"Noe mer enn bare en krim"?

Sammendrag:

Denne anmelder-klisjéen av en pleonasme ser ut til å være den høyeste ros som kan bli norsk samtidskrim til del. Nettopp pleonasmen gir grunn til å skjerpe sansene. Innebærer den at anmelderne mener det ikke er nok for en kriminalroman å være "en krim" for å være god? Ser vi på krimlitteraturen i lys av estetikkhistorien, kommer det fram et forhold som det kan være grunn til å se nærmere på: Mens norm-oppfyllelse ble verdsatt innenfor antikken og senere renessansen, er det etter romantikken norm-bruddet som kjennetegner den litteraturen som har fått status som viktig. Kriminalgenren er på sin side formellitteratur, der det legges vekt på at reglene følges.

I den forbindelse er den tyske litteraturteoretikeren Hans Robert Jauss' begrep forventningshorisont av spesiell interesse. Enkelt sagt viser termen til det settet med forutsetninger et litterært publikum på et gitt tidspunkt møter et verk med. Viktig litteratur er ifølge Jauss litteratur som bryter med samtidspublikummets forventninger, noe som i sin tur fører til at forventningshorisonten endres. Den kulinariske litteraturen innfrir derimot sine første leseres forventninger, og fører følgelig ikke til en slik forandring.

I løpet av 1970-tallet endret norsk kriminallitteratur seg ikke desto mindre fra å være eskapistisk til å ta opp samfunnsproblemer. Med andre ord kom slik litteratur til å høre til både innenfor den seriøse litteraturen og underholdningsbransjen. Anmeldelser av nyere norsk krim gir dermed en unik anledning til å studere en og samme persons vurdering av en og samme bok som henholdsvis "en krim" og som "noe mer"; som underholdning og som seriøs. Med utgangspunkt i fem anmeldelser hver av fire kriminalromaner av Gunnar Staalesen, utgitt mellom 1975 og 1995, ble det aktuelt å ta for seg følgende problemstillinger: Førte bøkenes doble litterære tilhørighet (Staalesen har markert seg som en samfunnskritisk krimforfatter) til at de ble vurdert etter et dobbelt sett med normer? Ble bøkenes underholdningsaspekt og deres seriøse aspekt i tilfelle tildelt ulik status? Og bevirket endringen innenfor norsk kriminallitteratur i de siste tre tiårene av 1900-tallet at også anmeldernes forventningshorisont forandret seg?

Det viste seg at noen, men ikke alle anmelderne i undersøkelsen brukte to sett med normer i vurderingen av romanene. Spesielt plott og spenning ble trukket fram når bøkene skulle vurderes "som krim", mens særlig samfunnsproblematikk og eksistensielle spørsmål ble knyttet til bokas identitet eller funksjon som "noe mer" enn underholdning. I alt åtte av de sytten anmelderne (tre av anmelderne i undersøkelsen har skrevet to anmeldelser hver) rangerte seriøsitet over underholdning. Rangørene var å finne både blant anmeldere som bedømte den aktuelle boka ut fra et dobbelt sett med kriterier, og blant dem som bare evaluerte den "som krim".

Etter mitt skjønn kommer en endring av anmeldernes forventningshorisont til syne i de utvalgte anmeldelsene. Denne endringen består i at seriøs tematikk i kriminallitteratur går over fra å bli oppfattet som normbrudd til å bli etablert som genrekonvensjon. Det er mulig å se forandringen som en sirkelbevegelse, der krimgenren etter et gjesteopphold innenfor den seriøse litteraturen vender tilbake til underholdningsbransjen ved at samfunnskritikk blir innarbeidet i krimformelen. Ved undersøkelsens kronologiske endepunkt finner vi likevel flere anmeldere som mener at kriminallitteraturen overskrider en ren underholdningsfunksjon ved at den er samfunnskritisk.

Forfatterens bidrag som PDF-dokument