logo
Modi operandi
Bidragsyterne
Dr. art., førsteamanuensis i tysk litteratur ved Høgskolen i Stavanger. Aske har studert germanistikk, anglistikk, sosiologi og psykologi ved Universitetet i Oslo og germanistikk ved Universitetet i Bergen. Hun disputerte ved Universitetet i Bergen i 2000. Spesialområde: nyere tyskspråklig litteratur fra Sveits.
Dr., vik. universitetslektor i litteratur ved Tyska institutionen, Stockholms universitet. Auer har studert germanistikk, svensk, litteraturvitenskap og finsk i Stockholm, og avlagt eksamener som arbeidsterapeut og faglærer (tysk og svensk). Hun disputerte ved Stockholms universitet i 1999. Spesialområder: moderne kvinnelitteratur, psykoanalytisk litteraturvitenskap.
Assoc. Prof., førstelektor i fransk forretningsspråk ved Høgskolen i Østfold. Avias er cand. philol. fra Universitetet i Oslo. Han underviser i fransk bedriftskommunikasjon og har som forskningsområder diskursanalyse, tekstlingvistikk, samt bedriftskommunikasjon og kultur.
Docteur ès lettres, førsteamanuensis i fransk litteraturvitenskap, Universitetet i Tromsø. Barstad har studert nordisk, fransk og litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun disputerte ved Université de Provence i 1993. Spesialområder: Jean Gionos forfatterskap, romantikken og dekadansen.
Amanuensis i fransk språk ved Høgskolen i Østfold. Bergsland har studert fransk med spesialisering innen fransk fonologi ved Universitetet i Oslo, og senere spesialisert seg i forretningsfransk gjennom kurs ved Chambre de Commerce et Industrie de Paris. Spesialområder: fransk forretningskommunikasjon, oversettelse av fagspråklige tekster, fonetikk.
Dr., Prof. i engelsk litteratur vid Karlstads univetsitet. Bergvall har studert engelsk og lingvistikk ved Uppsala Universitet og Chapel Hill, NC; han disputerte ved Uppsala universitet i 1989. Spesielområder: engelsk renessanselitteratur, Augustinus, samt romantisk og viktoriansk litteratur.
Assoc. Prof. i fransk samfunnskunnskap ved Høgskolen i Østfold. Billeau er utdannet fra Universitetet i Poitiers og Universitetet i Oslo. Spesialområder: politikk, økonomi og samfunn i det moderne Frankrike. Billeau har også utgitt diktsamlinger og noveller i Frankrike.
Biro har studert tysk, engelsk og pedagogikk ved Karlstads universitet, og har avlagt magistereksamen i engelsk litteratur. Han arbeider nå som lærer i engelsk, svensk og tysk i Halmstad.
Bjõrk, Eva Lambertsson
Fil. dr. førsteamanusensis i engelsk ved Høgskolen i Østfold. Lambertsson Bjørk har sin utdanning fra Universitetet i Umeå, hvor hun disputerte i 1993. Fra 1996 har hun vært dekan ved Avdeling for samfunnsfag og fremmedspråk, fra 2003 er hun avdelingsleder for samme avdeling.
Fil. Dr., vik. universitetslektor i engelska vid Mälardalens högskola i Eskilstuna. Hon har bl a studerat litteraturvetenskap och informationsteknik, och arbetat som journalist i Uppsala och Stockholm. Danielsson disputerade i engelska, ssk amerikansk litteratur, år 2002 vid Uppsala universitet. Intresseområden: moderna detektivromaner, serieformen och serialitet, narratologi, den nutida anglosaxiska romanen, och olika aspekter av författar-läsarkontakt på Internet.
Ass. Prof. i amerikansk kulturkunnskap og interkulturell kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold. Dypedahl har studert engelsk, med spesialisering i amerikansk kulturkunnskap, ved Universitetet i Oslo og amerikansk historie og kulturkunnskap ved Washington State University. Spesialområder: nyere amerikansk historie, kulturkunnskapsdidaktikk og interkulturell kommunikasjon.
Bibliotekar og cand.mag. Hun har studert norsk og barnelitteratur ved Universitetet i Oslo og tysk ved Høgskolen i Østfold. Hun arbeider nå som bibliotekar ved Høgskolen i Østfold, avdeling for lærerutdanning.
Cand. Philol., fra 1999-2002 stipendiat ved Engelsk Institutt, Universitetet i Bergen. Fra høsten 2003 førsteamenuensisvikar samme sted. Avhandlingen "Transfigurations: Violence, Death and Masculinity in American Cinema" ferdigstilles sommeren 2003. Grønstad har studert engelsk, nordisk og praktisk pedagogikk ved Universitetet i Bergen, og filmvitenskap ved University of California, Santa Barbara. Var i 1989-99 Fulbright Fellow ved University of Wisconsin-Madison.
Hovedfagsstudent i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Hellum har tidligere studert religionsvitenskap ved Universitetet i København, historie ved Høgskolen i Telemark, og fulgt seminar om storbylitteratur ved Humboldt universitetet i Berlin. Hun skriver hovedoppgave om Raymond Chandler utfra et storbylitterært perspektiv.
Dr., førsteamanuensis i tysk litteratur og kultur ved Høgskolen i Stavanger. Benedikt Jager har studert germanistikk, skandinavistikk og litteraturvitenskap ved Universitetet i Bonn og Högskolan i Växjö (Sverige); han disputerte ved Universitet i Bonn i 1997. Spesialområde: Tysk-skandinaviske litteraturforbindelser; mat og måltidsdiskurser i litteraturen.
Ass. Prof. i britisk litteratur og kulturkunnskap ved Høgskolen i Østfold. Knutsen har studert engelsk og litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo og er for tiden doktorand i engelsk litteratur ved Karlstads universitet (Sverige). Spesialområder: nyere litteratur av kvinnelige forfattere (Margaret Drabble, Fay Weldon, Margaret Atwood). Doktorarbeidet omhandler Pat Barker's Regeneration trilogy og litteratur fra første verdenskrig.
Førstelektor ved Russisk institutt ved Universitetet i Tromsø. Komarova har studert ved Universitetet i St. Petersburg, og senere undervist i norsk og engelsk samme sted. Spesialområder: kontrastiv filologi og oversettelsesteori. Hun har også oversatt skjønlitterære verk fra norsk og engelsk til russisk.
Dr.phil., Mag. phil., universitetsassistent i skandinavistikk ved Universitetet i Wien. Langheiter-Tutschek har studert litteraturvitenskap og skandinavistikk ved universitetene i Wien, Reykjavik, Gøteborg og Umeå. Han disputerte ved Universitetet i Wien i 2001. Spesialområder: skandinavisk litteratur etter 1700 og populærkultur.
Ph.D., Assoc. Prof. i engelsk ved Høgskolen i Østfold. Orten har studert ved universitetene i Bergen og Oslo, ved Washington State University og University of Minnesota. Han har undervist ved disse institusjonene samt ved Universitetet i Trondheim og University of Newcastle upon Tyne. Spesialområder: engelsk renessanse; stilistikk.
Diplomlærer, MA, gjesteforsker ved Germanistisk institutt , Universitetet i Oslo, DAAD-stipendiat. Richter har studert germanistikk, anglistikk, skandinavistikk, norsk som fremmedspråk og komparativ litteraturvitenskap i Berlin, Greifswald, Oslo og Norwich. Hun skrev sin hovedoppgave om Victor Klemperer og sin MA-oppgave om Kim Småge. Spesialområde: tysk som fremmedspråk. Særlig interesseområde: norsk etterkrigs- og samtidslitteratur.
Professor ordinarius i tysk litteraturvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Studium generale (bl.a. sinologi hos Hans Otto Heinrich Stange) i Göttingen. Aktuelle forskningsfelt bl.a.: litteraturteori, jødisk historie og antisemittisme i Mellom-Europa, litteraturens sosialhistorie mellom opplysningstiden og ekspressionisme.
Førstelektor i dokumentasjonsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Skare har studert germanistikk, anglistikk og allmenn literaturvitenskap ved universitetene i Jena og Tromsø. Spesialområder: DDR-litteratur, Wendeliteratur, forholdet mellom offentlighetsforhold og dokumentproduksjon/dokumentbruk.
Jobber frilans for forlag som konsulent og korrekturleser. Cand.philol. med nordisk hovedfag fra Universitetet i Oslo. Strøm er også utdannet bibliotekar. Hun skrev hovedoppgave om resepsjonen av fire av Gunnar Staalesens kriminalromaner.
Dr.philos., førsteamanuensis i tyskspråklig litteratur ved Høgskolen i Østfold. Nesje Vestli har studert germanistikk, teatervitenskap og skandinavistikk i Oslo, Wien og Berlin; hun disputerte ved Universitetet i Oslo i 1997. Spesialområde: tyskspråklig dramatikk og etterkrigslitteratur.
Dr., universitetslektor och studierektor vid Engelska institutionen, Karlstads universitet. Hon disputerade vid Göteborgs universitet 1993 på en avhandling om Beryl Bainbridge och har sedan dess publicerat ett antal artiklar. Hennes intresseområden är modern litteratur och litteraturteori.

silhuett
9. Februar, 2004