Resultat

[ Erfaringsbildet ] [ Portfolio ] [ Arbeidsbok ]

Resultatet av problemløsningssituasjonen er den synlige siden av læringsprosessen. Vi betrakter ikke resultatet bare som et ferdig produkt, men ser på resultatet som en dynamisk størrelse som endrer seg i takt med problemløsningen. I et slikt perspektiv inneholder resultatet mye informasjon om læringsprosessen, og i et design av et digitalt læringsmiljø vil vi bruke denne informasjonen til å støtte og stimulere den lærende.

Til slutt skal resultatet nedfelles i en mer formell og "offentlig" tilgjengelig dokumentasjon som er gjenstand for evaluering og/eller er et produkt som kan deles med andre. Resultatene av flere problemløsningssituasjoner samles i en portfolio inngår i en slags digital "arbeidsbok".

For å utdype hva vi mener med resultatet vil vi knytte noen kommentarer til noen sentrale begreper. Disse begrepene har delvis røtter i andre sammenhenger og vil vil forsøke å tillegge dem en rolle i vår modell.

Erfaringsbildet

Erfaringsbildet, slik det er beskrvet i [1] er en sanselig tilbakemelding fra programmet hvor brukerens akkumulerte erfaringer er gjort eksplisitte. Vi kan knytte flere aspekter til erfaringsbildet. Det skal:

Vise hvor langt man har kommet for å løse problemet
Stimulere til selvrefleksjon underveis
Være et dynamisk avtrykk av læringsprosessen

I sin enkleste form kan erfaringsbildet være visuelle informasjon eller signaler som gir tilbakemelding om studentens arbeid så langt. Det kan være oversikt over hvilke problemer som er løst, hvor mye man har skrevet, men også hvilke utfordringer og problemer man står ovenfor.

Målet med erfaringsbildet er å gi studenten en kontinuerlig støtte til å reflektere over læringsprosessen. Studenten skal være klar over sin egen progresjon slik at han/hun kan reflektere over den. Normalt vil denne refleksjonen være en implisitt prosess som inntreffer som en konsekvens av interaksjonen. Andre ganger er det ønskelig at refleksjonen er eksplisitt, at studenten skal skrive en vurdering av sin egen læringsprosess. En slik vurdering kan inngå i en kontinuerlig tilpassning av læringskontrakten mellom studenten og "læreren", eller det kan være personlige notater.

Erfaringsbildet kan også ilegges en mer abstrakt og overordnet betydning. Man kan se på erfaringsbildet som en avbildning av studentens mentale modell av læringsforløpet, at erfaringsbildet er et uttrykk for den kognitive prosess som finner sted. I et slikt perspektiv er erfaringsbildet et verktøy for å tenke og lære med. Gibson [15] kaller den kvaliteten ved et objekt som kobler persepsjon og handling for objektets affordance (norsk: tilbydelighet) . Det handler om den intelligens som ligger i objektet for å understøtte og hjelpe brukeren til å utnytte objektet uten å dominere eller kontrollere.

Som regel vil det være ønskelig med et erfaringsbilde som gir mest mulig støtte til læringsprosessen og som hjelper den lærende til å reflektere over erfaringer og til å fokusere nye læringsmål.

Portfolio

portfolio har to viktige pedagogiske anvendelser: Som et evalueringsverktøy og som et instruksjonsverktøy eller metode for å strukturere kursforløp.

Opprinnelig ble portfolio tatt i bruk i bruk i undervisningssammenheng for å gi en mer meningsfull evaluering av student/elev enn hva man oppnår ved tradisjonelle engangs eksamener. Ideen er at studentene samler eksempler på arbeid som illustrer hva de har prestert i løpet av et læringsforløp. Eksemplene samles i en mappe eller en portfolio. Fordi mappen inneholder arbeider fra ulike stadier i læringsprosessen gir den også et bilde av studentens progresjon i læringsforløpet. portfolien kan evalueres på ulike måter. Den kan evalueres som et endelig produkt, den kan brukes til pareevaluering mellom studenter eller den kan være utgangspunkt for en selvreflekterende evaluering. Læreren kan også bruke portfolioene til å evaluere sin egen undervisning for de portfolioene gir en visuell og dynamisk tilbakemelding på studentenes prestasjoner.

Men portfolio er også en metode for å gi et læringsforløp eller et kurs en nødvendig struktur. Vi kan betrakte en portfolio som en ramme for å implementere læringsaktiviteter. En portfolio kan bestå av mer eller mindre spesifiserte problemer som studenten skal løse. Det er denne egenskapen vi ønsker å utnytte ved utvikling av digitale læringsomgivelser, og vi vil heretter referere til portfolio som et stillas for læringsaktiviteter eller en læringsportfolio. Slik sett blir portfolio en bevisst realisering av erfaringsbildet.

En problemstilling som krever noe oppmerksomhet er graden av offentlighet i studentens arbeid. En portfolio, slik vi vanligvis oppfatter begrepet og slik vi trekker på det her, er nærmest pr definisjon et offentlig dokument. Eller det er i hvert fall et dokument som skal kommunisere til andre. Erfaringsbildet er først og fremst et personlig dokument.

En læringsportfolio inneholder et sett av problemløsningssituasjoner. Antallet er avhengig av hvilket omfang læringssituasjonen har og i hvilken grad man ønsker å styre læringssituasjonen. Mindre og detaljerte aktiviteter gir større kontrollmulighet, men reduserer samtidig studentens ansvar for egen læring og muligheten for å lage "autentiske" problemstillinger.

Når problemet er løst, ligger resultatet igjen som et produkt i portfolioen. Resultatet kan ha ulik karakter avhengig av hva slags problem som er løst. Det kan være en artikkel, det kan være en demonstrasjon eller sågar et konkret produkt eller gjenstand.

Resultatet kan også være et innlegg eller et bidrag til et "virtuelt seminar" hvor en klasse av studenter deltar, og en portfolioen kan inneholde resultater fra ulike studenter som et felles prosjekt. portfolio kan dermed designes som en omgivelse som støtter samarbeid og deling av kunnskap.

portfolio som et læringsmiljø støtter studenten i å konstruere og visualisere kunnskap. Det er en studentsentret tilnærming. Studenten vil til en hver tid se hvor langt han/hun har kommet i henhold til de mål og krav som er definert av portfolioen.

Når læringsforløpet er over utgjør portfolioen en strukturert samling av studentens erfaringer. portfolioen er naturlig utgangspunkt for evaluering av studentens prestasjoner, men det er også en ressurs som studenten kan videreutvikle og ta med seg som erfaring i andre problemløsningssituasjoner også utenfor en utdanningssituasjon

Arbeidsbok

Arbeidsboken er en variant over læringsportfolioen, men i stedet for å bruke konseptet med en mappe skal studentene lage sin egen arbeidsbok hvor de dokumenterer hva de har lært. Metaforen med en bok er valgt fordi den signaliserer visse kvaliteter som vi ønsker å assosiere til studentens arbeid. En bok er gjennomarbeidet og strukturert og ikke tilfeldig sammensatt. Det er også en metafor som er kjent for studenten og som uten problemer kan knyttes til verdier rundt kunnskap og læring.

I en arbeidsbok har studenten rollen som forfatter av pensum. Det er derfor viktig at han/hun får lov til å forme arbeidsboken som et personlige dokument, og at studenten innenfor faglige rammer får lov til spesifisere hva innholdet skal utgjøre. Arbeidsboken gir åpning for at ulike studenter kan fordype seg i fagstoff ut fra forskjellige utgangspunkt og interesser. Rammene defineres av den kontrakten som sette opp mellom lærer og student.