Læring i digitale omgivelser

Bakgrunn og begreper

[ Ståsted ] [ Problemsentrert læring ] [ Pedagogikk og systemutvikling ]

Ståsted

Det er fire hovedfundamenter for våre resonnementer:

1. En nordisk tradisjon for design av pedagogisk programvare. Denne tradisjonen er manifest som en metodisk angrepsvinkel til design og er beskrevet i [1] og [4]. Det finnes et stort empirisk materiale knyttet til anvendelsen av denne metoden [5]. Grovt sett er den basert på enkle teknikker for analyse av sammenhengen mellom teknologisk løsning og pedagogikk. Selv om fokus i den foreliggende artikkelen er mot planlegging av undervisningsforløp, snarere enn programvare, er mye av erfaringene overførbare. Et dominerende trekk i denne tradisjonener at den er brukersentrert, i den forstand at det er pedagogene som kontrollerer designprosessen, både utvalg av materiale og materialets form.

2. En erkjennelse av den nære sammenhengen mellom pedagogikk eller læringsteori på den ene siden og dominerende teknologi på den andre siden. En historisk oversikt over deler av denne sammenhengen i et historisk perspektiv er beskrevet i [2].

3. Erfaring med undervisning innen informatikk med de endrede forutsetningene for læring som vi finner hos dagens studenter i forhold til tidligere. Det er vår klare oppfatning at det de seneste årene har vokst fram en økt avstand mellom lærerens og studentens forventninger til læringsprosessen. Det er mange forklaringsmodeller for dette. En forklaringsmodell er en bredere rekruttering til studiene, og mere heterogene studenter enn tidligere. En annen forklaringsmodell er basert på en oppfatning av at det er en økende kløft mellom et postmoderne fragmentert syn på kunnskap som de nye studentene representerer og den akademiske tradisjonen som er basert på fagavgrensede, monolitiske kunnskapsbyggverk. Det er på mange måter et paradoks i denne situasjonen at dagens studenter uttrykker en større forventning til styrt undervisning enn det det er rimelig å gjøre ved en akademisk institusjon.

4. En oppfatning av at den akademiske tradisjonen vi idag har er under sterkt press. Den tradisjonen som har vokst fram ved mange høgre utdanningsinstitusjoner den siste generasjonen er i stor grad preget av informasjonsformidling til store grupper studenter. Informasjonsformidling med lærer og pensumlitteratur som de eneste informasjonskildene er en aktivitet som i stadig mindre grad lar seg forsvare, verken fra et praktisk teknologisk ståsted eller som en pedagogisk aktivitet. Denne tradisjonen er spesielt dårlig egnet i et digitalt læringsmiljø, som idag er preget av bred tilgang på alternative kilder for informasjon, meninger og kunskap.

Problemsentrert læring

Problemsentrert læring er et vidt begrep. Det handler om læring gjennom aktiv deltagelse i en problemløsningssituasjon. Det handler om at læring intreffer gjennom egen aktivitet og ikke bare kan overføres gjennom undervisning og lærebøker. I litteraturen omtaler man det som læring gjennom erfaring (experiental) og oppdagelse (discovery)

Beskrivelsen av læring gjennom erfaring og oppdagelse har sitt utgangspunkt hos flere læringsfilosofer slik som Rousseau og Dewey.

"There is an intimate and necessary relation between the processes of actual experience and education"
(Dewey, 1938).

"An ounce of experience is better than a ton of theory simply because it is only in experience that any theory has vital and verifiable significance"
(Dewey, 1914).

Teoretisk støttes den av konstruktivistiske læringsteoretikere som Vygotsky, Piaget og Bruner.

"Insofar as possible, a method of instruction should have the objective of leading the child to discover for himself."
(Bruner, 1962)

og man finner den igjen i den folkelige praktisering av mesterlære.

Didaktisk finnes det flere metoder for hvordan problemløsning kan brukes i en læringssituasjon.

• PBL (Problem Based Learning) har sitt utgangspunkt i utdannelsen av medisinstudenter (U.S.), hvor man tok i bruk "virkelige" sykdomstilfeller for å lære studentene å stille diagnoser. Siden har PBL spredd seg til andre fag og har spesielt blitt adoptert av ingeniørfagene. PBL kjennetegnes ved at studentene får et problem som skal løses, og de nødvendige ressurser til å løse problemet. Problemet har ikke noe enkelt eller "riktig" svar. Lærerne fungerer som veiledere, og studentene arbeider ofte i prosjektgrupper. Utfordringen ved PBL er å definere gode problemsituasjoner som studentene opplever som virkelige og som kan motivere dem.

• POPP (Problem Orientert Prosjektbasert Pedagogikk) er en dansk tradisjon som har vokst frem ved universitetene i Aalborg og Roskilde. POPP bygger på de samme læringsprinsippene som PBL, men skiller seg fra denne på et vesentlig punkt: Det er studentene som skal formulere problemstillingene og ikke læreren. Ideen er at studentene gjennom å eie sin egen problemstilling, motiveres for å arbeide med denne. Problemorientering alene er ikke nok for at de som skal arbeide med det opplever eller aksepterer det som et problem (Illeris,81) [11].

• CBL (Case Based Learning) skiller seg fra PBL ved at utgangspunktet er et realistisk "Case" eller en situasjonsbeskrivelse som studentene skal utrede eller diskutere i klassen. Det gir læreren mer kontroll over læringsforløpet. Ikke alle læringssituasjoner basert på CBL er problemorienterte fordi situasjonsbeskrivelsen kan ta utgangspunkt i tidligere tilegnet kunnskap for å integrere denne i en kontekst.

• Anchored Instruction baserer seg på realistiske situasjonsbeskrivelser som skal forankre påfølgende læring og undervisning i en problemløsningskontekst. Utgangspunktet er vanligvis videomateriale som beskriver en situasjon eller et problem. Dette skal trigge og motivere de påfølgende læringsaktiviteter og sette dem inn i en realistisk kontekst. Aktivitetene kan veksle mellom å være individuelle, gruppebaserte eller i plenum. Typisk vil også læreren skifte rolle underveis i læringsforløpet. Han/hun vil vekselvis fungere som veileder og medlærende i problemløsningssituasjonen.

Tabellen nedenfor viser hvordan de ulike tilnærmelsene for læring basert på problemløsning står i forhold til hverandre og til mer tradisjonelle former for undervisning:

Student kontroll
   Autentisk situasjon
      POPP (Problem Orientert Prosjektbasert Pedagogikk)
         PBL (Problem Based Learning)
            Achored Instruction
               CBL (Case Based Learning)
                  Rollespill
                     Problemfokusert diskusjon
                        Lærerstyrt diskusjon
                           Forelesning/undervisning
                              Lærer kontroll

Vi ønsker ikke at metoden skal bindes opp av noen av de ovenfor beskrevne didaktiker for erfaringsbasert eller oppdagende læring. Vi sier derfor at vårt utgangspunkt er problemsentret, som er en relativt bred oppfatning av begrepet. For oss betyr problemsentrert at læringen skjer ved løsning av et mer eller mindre veldefinert problem.

Derimot vektlegger vi at problemløsning krever en åpen læringsarkitektur, hvor studenten står i sentrum og kontrollerer læringsforløpet helt eller delvis. Vi mener det ideelle i en slik situasjon er at problembeskrivelsen kommer fra studenten eller at den tar form i en dialog mellom veileder og student. Problemet er at læreren dermed mister kontrollen over hva som skal defineres som læringsmål. Hele tiden er det en avvegning mellom hva som vil motivere studenten og det å kunne styre eller kontrollere hva studenten lærer.

Pedagogikk og systemutvikling

Vi har en ganske klar oppfatning av at pedagogiske og læringsteoretiske resonnementer i økende grad legges til grunn for systemutvikling og tilrettelegging av arbeids- og problemløsningssituasjoner. På den annen side er det tradisjon og en akkumulert kunnskap i system- og programutvikling som åpenbart er interessant i utvikling av pedagogiske systemer i digitale omgivelser. Det er utviklet en omfattende praksis i utforming av brukervennlige, fleksible systemer og det er utviklet de-facto standarder som bør ha betydning for hvordan vi tenker digitale læringsmiljøer. Vi arbeider i skjæringspunktet mellom teknologi og pedagogikk og vil trekke på begge fagtradisjonene der vi mener de kan befrukte hverandre.