Målformulering

Formulering av læringsmål er generelt vanskelig og ofte forsømt. Målet er ofte implisitt gitt som et resultat av pensum: Etter at pensum er lest, har det avleiret seg en tilsvarende kunnskapsmengde i studentens hode. En slik praksis for målformulering viderefører en tradisjon som i dagens situasjon svært betenkelig. Et problem er at dette resonnementet legitimerer den mekaniske læringen som ligger innebakt i en del av den praksis i fjernundervisning som vi ser utvikler seg: Materialet, som er pensumstyrt, utporsjoneres i små bolker, hver bolk etterprøves med kontrollspørsmål og den endelige eksamen er den n'te prøven på gjengivelse. Dette bærer preg av å være Skinner på nett. Det er på mange måter to steg tilbake i forhold til en del av den tenkingen som er gjort om bruk av programvare for læringsformål, se [2].

Hvis vi ønsker å ta fatt i en reformering av denne praksisen og finne andre pedagogiske ståsteder, så er målformuleringen et viktig instrument.

Når vi har understreket ønsket om en modularisering har vi samtidig pådratt oss et behov for å formulere et eksplisitt målhierarki. Vi må sørge for at de målene vi formulerer for de enkelte modulene må summere seg opp til det overordnede målet vi har for studiet eller kurset. Modulariseringen kan i denne sammenhengen oppfattes både som en fordel og en ulempe. Vi tror generelt at det er en fordel. Det fører til en nedbryting og operasjonalisering av mål. Oppfattelsen av at det er en ulempe tror vi skyldes at det legges for lite arbeid i målformuleringer generelt, og at vanskelighetene med å formulere mål feies under teppet.