Læring i digitale omgivelser

Børre Stenseth og Håkon Tolsby, mars 2000

Artikkelen tar opp noen sentrale problemer knyttet til planlegging av læringsforløp og krav til design av digitale læringsomgivelser. Sentrale begreper er problemsentrert læring, modularisering og portfolio. I artikkelen brukes en markedsmetafor for å analysere læringssituasjoner. Artikkelen baserer seg i noen grad på User Centered Program Design [1], Pedagogy and Technology [2] og Digital Portfolios a Tool for Construction, Self-reflection, and Sharing of Knowledge [3].

Vi trenger en analyse av sammenhengen mellom teknologiske muligheter og pedagogikk. Vår hensikt er å bidra med noen resonnementer som kan være nyttige i en slik analyse. Ambisjonene er ikke å presentere en fullt ferdig metodikk, men å bidra med noen komponenter som kan inngå i et metodisk arbeid med design av undervisningsopplegg.

Vi er i en situasjon der teknologien utfordrer våre pedagogiske resonnementer på mange måter. Vi ser samtidig at det utvikles en praksis som etter vår mening ikke utnytter de teknologiske mulighetene og i liten grad tar hensyn til endrede forutsetningene for læring og undervisning. En grov kategorisering av den praksis vi ser utvikle seg innen nettbaserte læring kan grovt beskrives slik:

Sekvensstyrte. Et kurs legges opp etter mønster av en forelesningsserie der forelesningsnotatetene legges på nettet i samme takt som de ellers ville blitt forelest. Ofte er det koplet kontrollspørsmål til hver bolk. Strukturen er brevkurs på nettet. Forskjellen fra tradisjonelle brevkurs er de kommunikasjonskanalene som er satt opp mellom lærer og student og mellom studenter. Slike kanaler benyttes i varierende grad og kurset kan lett degenerere til et rent elektroniske brevkurs.

Kommunikasjonssentrerte. Et kurs legges opp hovedsaklig med det formål å kompensere geografisk avstand med elektroniske kommunikasjonskanaler. Progresjon i kurset skjer ved inititaiv fra lærer og studenter. I mange tilfeller skapes innholdet av kollektivet underveis. Dersom de sekvensstyrte kursene er laget etter en forelesningsmetafor er de kommunikasjonssentrerte laget etter en seminarmetafor.

Fagstoffsentrerte. I disse tilfellene er det fagstoffet som bestemmer strukturen. Kurset er laget etter en bokmetafor. Forskjellen fra en bok er kommunikasjon og mulighetene for dynamisk spesialsøm av materialet. Progresjonen er som oftest styrt av obligatoriske oppgaver og tilhørende tidsplaner.

Alle disse innfallsvinklene er basert på en pedagogikk som er kjent. Dette er på mange måter en styrke og det er ingen tvil om at det foregår mye bra læring i forbindelse med kurs som er formet etter en av disse modellene, eller kombinasjoner av dem. Det som imidlertid gjenstår som et grunnleggende problem er at bruken av teknologien forsøkes plassert inn i pedagogiske resonnementer som er utviklet og utprøvd under andre forutsetninger.

For våre resonnementer trenger vi å rendyrke en kategori til:

Problemsentrerte. Strukturen til kurset bygges opp rundt ett eller flere problemer som studenten skal løse og som driver kurset fremover. Problemene er mer eller mindre detaljert beskrevet, avhengig av til hvilken grad man ønsker å styre studenten. Åpne problemer gir større ansvar til studenten, mens detaljerte problembeskrivelser kan brukes til økt styring av læringsprosessen. Den grunnleggende metaforen er i en viss forstand et stillas som studenten skal fylle med innhold. Begrep som arbeidsbok og portfolio er sentrale.

Både sekvensstyrte, kommunikasjonssentrerte og fagstoffsentrerte kurs kan ha, og har som regel, elementer av problemløsning i seg men vi vil bruke kategorien problemsentrerte som grunnlag for å identifisere materiale og læringsstratgeier som normalt ikke følger av de andre kategoriene. Spesielt vil vi legge vekt på å skille arbeidsformen i et problemsentrert opplegg fra de varientene av obligatoriske oppgaver som vi finner i de andre kategoriene. Vi oppfatter tradisjonelle obligatoriske oppgaver primært som kontrollmekanismer og i mindre grad som elementer i en læringsstrategi.

Det er ikke vårt anliggende å misjonere ensidig for at all læring skal skje i et problemsentrert perspektiv, men vi ønsker å undersøke hvor en slik angrepsvinkel bringer oss i en digital verden.