Open Source
Open source > Pedagogikk

Pedagogiske konsekvenser

[ Et pedagogisk skifte? ] [ Endring av praksis ] [ Konklusjon ]

Jeg vil i denne artikkelen peke på to viktige pedagogiske konsekvenser som jeg mener fremmes av at nettbasert fagmateriale blir utviklet etter en open source strategi:

• Den ene handler om et grunnlegende pedagogisk skifte; om overgangen fra en lærerstyrt og formidlingsbasert pedagogikk hvor organiseringen av fagstoffet styrer fremdriften, til en studentsentrert pedagogikk hvor fagstogget er organisert som tilgjengelige ressurser til å løse læringsproblemer.

• Det andre handler om en endring av praksis blant lærere fra å arbeide mer eller mindre isolert til å inngå i nye praksisfelleskap på tvers av faglige og geografiske grenser. Dette er en endring av praksis som vil gjøre lærernes arbeidssituasjon mer lik den til studentene samtidig som den vil kunne inkludere studentene.

Et pedagogisk skifte?

Ved inngangen til de 21. århundre preges nettbaserte kurstilbud av en meget tradisjonell og formidlende pedagogikk. Kursene er strukturert rundt undervisningsmateriale som legges på nettet, og pedagogikken er styrt av hvordan dette materialet er organisert. Vanligvis følger det en streng, sekvensiell struktur som vi kjenner fra brevkurs og forelesningspedagogikken. Progresjonen er forberedt av læreren, og studentene skal lese materialet og svare på oppgavene.

Det er denne pedagogikken som dominerer både norske og utenlandske nettuniversiteter, selv om det finnes variasjoner over temaet. På Stanford forsøker de for eksempel å berike formidlingen med videoopptak av de ordinære forelesningene. Andre supplerer med digitale møteplasser og konferanser hvor studentene kan møtes. Felles for de fleste tilbudene er likevel at det er fagmaterialet som bestemmer progresjonen, og det er liten plass til at studentene selv kan finne sin egen læringssvei. I mange tilfeller kan man snakke om en gjenoppliving av en behavioristisk pedagogikk fordi teknologien legger ekstra begrensninger i kursdesignet ved å gjøre den sekvensielle strukturen overtydelig. Det er langt mellom de hederlige forsøkene på å ta i bruk nettet som et interaktivt, konstruktivistisk og sosialt medium for læring.

Det er flere forklaringer til denne utviklingen, men først og fremst har det vært en effektiv måte å lage nettbaserte undervisning med utgangspunkt i eksisterende materiale og basert på en velkjent pedagogikk.

Dessuten er det ressurskrevende å produsere gode nettbaserte undervisningsressurser, og det krever teknologisk innsikt. Derfor finnes det lite nettbasert fagmateriale som kan "lånes" av andre kursutbydere når man skal utvikle et nettkurs. De som har laget gode nettressurser er flinke til å gjemme dem bak passord, og det er naturlig siden udannelsene i stor grad består av disse netteressursene. De er bærere av pedagogikken, og fjerner man dem er det lite eller ingenting tilbake av kurset, og i hvert fall ingen ting man kan selge. I mange tilfeller er også den pedagogiske koblingen mellom nettressurs og kurs så sterkt at det er vanskelig å kunne gjenbruke materialet i andre og nye pedagogiske sammenhenger.

Med dette utgangspunktet representerer open sourse en alternativ måte å tenke kursutvikling på. Ideen med open source education er å konstruere og organisere nettbaserte fagressurser som gjenbrukbare og utskiftbare moduler. Modulene må gjerne bygge på hverandre, men det er et mål at de skal være mest mulig autonome og kunne brukes frittstående. Fra et gjenbruksperspektiv skal de designes med det formål å kunne brukes i ulike pedagogiske sammenhenger. Det betyr ikke at modulene skal være pedagogisk nøytrale, men det betyr at pedagogikken skal ligge i hvordan modulene brukes og ikke bli styrt av modulens faginnhold.

Hvilke pedagogiske konsekvenser har en slik organisering av læringsressurser? Først og fremst ligger det en frigjøring fra den fagstoffstyrte pedagogikken. Man står friere til å sette sammen kurs på alternative måter. Man kan velge å gjøre det etter en tradisjonell undervisningspedagogikk, men man kan også velge å fokusere på hvilke læringsaktiviteter som utspenner faget - hvilke aktiviteter som vil gjøre studenten i stand til å beherske og identifisere seg med faget. Det siste bygger på en antagelse om at læring er noe som skal erfares gjennom aktiv problemløsning og dialog. Det er også denne læringsformen som utfordrer teknologien som et interaktivt, sosialt og konstruktivistisk miljø.

Men aktiv læring gjennom problemløsning og dialog stiller andre krav til tilgjengelig fagmateriale enn et tradisjonelt "forelesningskurs". I et slikt læringsforløp er ikke pensum nødvendigvis fastlagt på forhånd, men vil endre seg i løpet av kurset. For en lærer vil det være en umulig oppgave alene å tilrettelegge det nødvendige materialet etter forespørsel fra studentene, og det er heller ikke sikkert at han/hun besitter den nødvendige kunnskapen. Derfor er tilgangen til åpne og rike fagressurser i mange tilfeller en nødvendighet for kunne tilrettelegge for mer konstruktivistiske læringsformer. Men dette materialet oppstår ikke av seg selv, og det er behov for initiativer av typen open source for å skape et engasjement og en forpliktelse på universiteter og høgskoler om å tilrettelegge og tilby fagmateriale på nettet.

Endring av praksis

Den andre pedagogiske konsekvensen som jeg vil trekke frem er endring av lærernes praksis. Å utvikle materiale for open source handler om å samarbeide på flere nivåer om utvikling av nettbasert materiale. Det handler om å utveksle moduler, det handler om å videreutvikle moduler som andre har laget, og det handler om å utvikle moduler i fellesskap.

Tradisjonelt har læreryrket vært et ensomt yrke (spesielt innen høgere utdanning) hvor det er lite eller intet samarbeid om deling av undervisningsressurser. I open source tanken ligger det en endring av denne praksisen og en mulighet for å konstruere nye praksisfellesskap basert på deling og konstruksjon av viten.

Det ligger et pedagogisk konsept bak open source som handler om hvordan kunnskap konstrueres i det vi kan kalle et senmoderne kunnskapssamfunn. I denne kunnskapsutviklingen er det også naturlig å inndra studentene. Deres konstruksjoner kan inngå som en del av kunnskapsoppbyggingen, og de kan delta i produksjonen og utviklingen av nettbaserte fagmoduler. Dermed er studentene med på utvikle faget og med på å definere hva som skal læres. Det kunstige skillet mellom lærernes praksis og studentenes praksis blir redusert både i form og innhold.

Konklusjon

Å legge utviklingen av nettbaserte fagressurser under et open source konsept vil ikke alene gi noen endring av undervisningspraksis, men det muliggjør noen endringer i hvordan vi kan tilrettlegge for læring og av vår praksis som lærere. Det motiverer for læring som en erfaringsbasert og sosial prosess, og ideelt sett vil det kunne bringe lærere og studenter nærmere hverandre i et praksisfellesskap.

I tillegg er open source en radikal læringsmetafor som vi kan bruke når vi designer læringsomgivelser i stedet for mer eller mindre lykkede metaforer fra den fysiske verden. Open source er en pedagogisk metafor som er et produkt av teknologien og hvor kunnskap betraktes som en sosial organisme.

I et open source paradigme er det pedagogikken som skal passordbeskyttes, ikke fordi den skal kopibeskyttes, men fordi den skal gi studentene og lærerne en viss beskyttelse mot innsyn i læringsprosessene fra omverdenen. Kunnskap som konstrueres skal derimot flyte som en åpen kilde.