Open Source
Open source > Begrunnelse

Begrunnelse

[ Argumenter ] [ Nettbasert undervisning ] [ Strategivalg ]
[ Marked og inntekter ] [ Strategiens betydning ] [ Forholdet til FoU ]
[ En strategi for undervisning ] [ Realisering ]

Argumenter

Det finnes flere sett med argumenter for en Open Source filosofi i utvikling av undervisningsmateriale.

1. Den allminnelige forpliktelsen vi som offentlig finansiert institusjon har til å gjøre vår kunnskap tilgjengelig for samfunnet generelt. Utviklingen vi er inne i ser ut til å svekke anvendbarheten av dette argumentet. Prinsippet om inntjening ved salg av kunnskap blir paradoksalt nok i stadig sterkere grad både legalisert og oppfordret til av vår eier. Det er vanskelig å se om dette er resultat av offentlig fattigdom, om det skyldes en slags trend i tiden eller om det er basert på en tro på at konkurranse i tradisjonell snever forstand er nødvendig og nyttig. Det er også slik at den enkelte ansatte ved høgskoler og universiteter har en utstrakt individuell rettighet til det materialet vedkommende har utviklet som ansatt ved institusjonen. Både eierens kremmerånd og den individuelles rettigheter svekker en argumentasjon basert på forpliktelse.

2. Behovet for en nasjonal strategi basert på samarbeid som kan gi oss en mulighet for å konkurrere på kvalitet i et internasjonalt marked der investeringene i undervisning vil være gigantiske. Det er ganske åpenbart at Open Source er en vei å gå dersom vi skal kunne mobilisere nok ressurser til å opprettholde en konkuransedyktig kvalitet på nasjonal utdanning. Dette er et tema som fortjener en mer inngående behandling enn det er rom for her.

3. Den faglige og økonomiske gevinsten som ligger i en Open Source strategi for en person, et fagmijø eller en institusjon. Mer om dette nedenfor.

4. Den pedagogiske gevinsten som ligger i en Open Source strategi for studenter og lærer. Mer om dette på siden om pedagogiske konsekvenser

5. Den gevinsten som ligger i et økt samarbeid innen en institusjon og mellom institusjoner

Nettbasert undervisning

Det er etter min erfaring ikke rasjonelt å bygge nettbasert materiale etter en kursstruktur. Med det mener jeg at materialet ikke bør organiseres sekvensielt etter progresjon, leksjoner eller for den saks skyld "brev". Materialet bør struktureres som et sett med gjenbrukbare og utskiftbare moduler, hver med en definert hensikt. Moduler må selvsagt kunne bygge på hverandre, men det bør være et mål å isolere dem så mye som mulig. Det er denne samlingen av moduler innen et domene som her omtales som en kunnskapsbatabase og som skal være gjenstand for en Open Source filosofi.

Struktureringen av slikt materiale ved realisering av et kurs er en definert kjøreplan som kan vedlikeholdes dynamisk eller bygges for et bestemt kursformål. Kunnskapsbasen er derfor ikke avhengig av undervisningsform. Det skal la seg bruke i tradisjonell sekvensiell undervisning så vel som i problembasert undervisning. Å sette sammen materiale til en kursstruktur tilsvarer kompilering til en kjørbar applikasjon i Open Source for programutvikling.

Det er videre en følge av dette at forskjellen på materiale som støtter undervisning for studenter ved institusjonen og fjernundervisningsstudenter faller bort eller reduseres vesentlig. En sideeffekt av dette er at kursleveranse-systemer, som er et hett tema om dagen, får en annen karakter. Det er i liten grad snakk om å finne omfattende verktøy som dekker formidling av stoff. Det viktige blir et sett verktøy som kan ta seg av kommunikasjon og studentadministrasjon. I praksis er det kun det siste elementet som rettferdigjør utvikling og bruk av spesialisert software. Kommunikasjon via mail, konferanser, chat etc. gjøres bedre via åpne standardløsninger hvor det til en hver tid beste og enkleste verktøyet kan anvendes.

Strategivalg

Vi arbeider i en svært dynamisk verden. Det blir stadig vanskeligere å opprettholde balansen mellom langbølget basiskunnskap og aktuell håndtverkskunnskap. Påvirkningen mellom de to perspektivene på faget er gjensidig og må reflekteres i undervisningen. Vi er på den ene siden pålagt å drive forskningsbasert undervisning, enten det nå tolkes som basert i egen forskning eller i formidling av andres forskningsresultater. På den andre siden må vi være rimelig oppdatert på aktuelle verktøy, både fordi verktøyutviklingen er en viktig del av faget og fordi utdanningen skal være anvendbar, uten for mye etterutdanning.

Min opplevelse av dette er omtrent slik: Det er ikke realistisk å tro at vi som enkeltpersoner kan opprettholde konkuransedyktig kvalitet på undervisningsmateriell på to, tre eller flere fagområder som vi må undervise. Mitt fokus har vært å lage godt materiale for ett av de områdene jeg er involvert i; "grafisk databehandling". Materialet har gjennomgått store omstruktureringer basert på erfaring , og har i økende grad fått form av en samling kunnskapsmoduler som kan anvendes for mange formål. Det er min oppfatning at progresjonen til studentene innen faget er langt bedre enn om jeg ikke hadde hatt dette materialet. Studentene bekrefter nytteverdien. Jeg vet også at materialet brukes i stor utstrekning som støttemateriell ved kurs ved andre høgskoler og av enkeltstudenter som er interesserte i temaet. Jeg vet også at materiale jeg har produsert er lukket inne bak andres passord, uten referanse. Jeg har også fått tilbakemeldinger fra firmaer som har nytte av materialet.

Jeg har da, slik jeg ser det, tre valg:

1. Jeg kan fortsette som nå.: Vedlikeholde materialet og fortsatt ha det åpent på nettet, uten lisensavtale.
2. Jeg kan forsøke å kapitalisere den komparative fordelen jeg har opparbeidet, stenge tilgangen til kursmaterialet og selge materialet direkt eller via en mellommann, på papir (bok eller kompendium) eller som nettressurs med adgangskontroll. Dette er realisering av en kortsiktig konkurransefilosofi.
3. Jeg kan anvende en Open Source strategi og demonstrativt åpne materialet for fri avbenyttelse og oppfordre til bidrag fra andre under en Open Source lisens. Og jeg kan fortsette som administrator for en kjernebase av materiale.

Når jeg ønsker å prioritere alternativ 3 så skyldes det at jeg klart ser at kvaliteten vil øke (jeg er ikke verdensmester), jeg vil bli deltager i et større fagmiljø og det vil gi både meg og institusjonen prestisje. Jeg sier ikke derved at jeg og/eller institusjonen er uinteressert i penger. Mer om dette nedenfor.

Marked og inntekter

Vi opererer i forskjelligartede markeder.

Vi må skaffe oss studenter. Det er min oppfatning at en høy faglig profil basert på tilgjengelig og inspiserbar kunnskap vil styrke oss overfor potensielle studenter. Det er ikke et påtrengende problem for oss å skaffe studenter til lavere gradsundervisningen idag, men det er flere grunner til at vi må ta dette alvorlig:

• Rekrutteringsbildet kan endre seg. Spesielt ingeniørutdanninga er sårbar
• Vi må rekruttere til høyeregradsutdanning. En Open Source strategi vil være spesielt godt egnet til å rekruttere studenter som tar lavere grad et annet sted.
• vi gjerne ha de beste studentene.

Vi vil få et økende behov for å nå andre enn våre egne potensielle faste studenter, det vil si studenter ved andre institusjoner, frittstående studenter og bedrifter. Hvis vi skal gi bort det vi utvikler, hva skal vi da selge til disse?

Vi kan selge kompetanse i form av konsulenttjenester og spesialsøm. Det er vel de flestes erfaring i denne bransjen, slik den er idag, at nesten all eksponering fører til spørsmål om mer. Eksponeringen i dette tilfellet er ikke veldefinerte kurs, men det er en kompetansesamling.

Vi kan selge kursgjennomføring. Det vil si at vi kan selge vekttall og tjenester som veiledning og organisering i forbindelse med kurs. Nå er dette et marked som kan svekkes. Det er mulig at norske kongelige vekttall vil tape noe av sin betydning som grunnlag for et godt liv. I så fall vil en Open Source strategi stille oss i en langt bedre posisjon enn de som selger sine varer usett, altså bare på vekttallsgodkjenning.

En Open Source strategi bør baseres på en lisens som gir mulighet for alle involverte å bygge kommersiell innpakninger av materialet i den form de ønsker, så lenge det er en klar referanse til kilden og så lenge det Open Source lisensierte materialet er kopierbart. Mer om dette på sidene om definisjon og lisens

Strategiens betydning

En Open Source strategi står i sterk kontrast til det som ser ut til å være den dominerende trenden. Høgskolene har latt seg fange i en konkurransesituasjon der den kortsiktige inntjeningen blir hovedmålet. Nettverksuniversitetet, http://www.nvu.no, organsierer en virksomhet etter et slikt prinsipp: Stykke opp, lukke og selge til best mulig pris.

Det er trolig at en sterk og klar lansering av en Open Source strategi med demonstrativt godt materiale vi skape en god del røre i det nasjonale miljøet, og at det vil gi oss en god del oppmerksomhet. Jeg finner det ikke vanskelig å forsvare vår strategi i en slik situasjon. Det nasjonale konkurranse argumentet bør være et sterkt kort.

Avdelingen har en historie som til tider har inneholdt klar stilingstagen til sentrale faglige spørsmål. Informatikkmiljøet i Halden begynte sin virskomhet med en sterk og tydelig profilering av troen på portabel progrmvare. De som var med på dette vet hvor viktig en slik profilering er, og vi har trolig fortsatt en viss indirekte effekt av dette i vårt omdømme, 20 år etter. Det som foreslås her kan, dersom det lanseres riktig, ha en tilsvarende effekt. På samme måte som argumentasjonen for portable programvare, vil en Open Source strategi utfordre økonomiske interesser og det vil være lett å forsvare på et faglig ideellt grunnlag. En annen effekt av en slik profilering er at dersom initiativet oppfattes som riktig og viktig av flertallet så vil det binde avdelingen sammen, på tvers av sprikende faglige interesser. Dersom vi gjør dette riktig kan vi få en ganske stor indremedisinsk effekt.

Forholdet til FoU

Det er en kjent problemstilling at undervisning og FoU konkurrer om tid. Kollegaer jeg kjenner forholder seg til dette på forskjellig måte. Noen velger bevisst å frikople FoU-arbeid fra undervisning, enten fordi det faglig ikke har noen sammenheng eller fordi nivåforskjellene oppfattes som stor. Andre ser mulighetene for å lage en gjensidig nytteeffekt. Mitt resonnement er basert på den siste holdningen, som jeg mener bør være et ideellt mål, selv om den ikke alltid kan oppfylles.

Nøkkelbegrepet er dokumentasjon. Det er min erfaring at det arbeidet som er lagt ned i formulering og strukturering av materiale på nettet er den klart beste dokumentasjonsformen jeg har brukt. Andre kan selvsagt ha helt andre erfaringer. Kravet til kompletthet og klarhet øker fordi materialet skal deles med andre, samtidig som det i motsetning til en bok tillater dynamikk. Materialets omfang og vedlikehold er i seg selv en erfaringsverdi.

Nå er det for mitt eget vedkommende klart at det materialet jeg bruker som referanse, grafisk databehandling, ikke er noe forskningstema for meg. Det er i begrenset utstrekning et område der jeg har drevet utvikling. Fra mitt ståsted er dette feltet utviklet i bredden uten at jeg har spisskompetanse. På andre områder vil innfallsvinkelen være motsatt. For mitt vedkommende ville en tilsvarende base for teknologi/pedagogikk eller for designmetodikk være svært interessante områder for en Open Source strategi. Jeg har fragmentert kompetanse og erfaring på relativt avansert nivå og kan profitere stort på samarbeid om utvikling av kunnskapsbaser.

Det må være opp til den enkelte å vurdere nytteverdien i forhold til FoU. Et hovedresonnement kan bygge på at undervisningen skal være forskningsbasert, og at en åpen formulering av materialet kan fungere som en systematisk tilpassing til en målgruppa og i noen tilfeller som invitt til samarbeid også om FoU.

En strategi for undervisning

Det er min oppfatning at en Open Source strategi ikke bare kan legge grunnlag for bedre læringsmateriell, men at det også kan legge grunnlag for en undervisningsform som engasjerer studentene i forpliktende arbeid. Dette resonnementet er basert på en oppfatning av studentene som viktige bidragsyterne til kunnskapkilden. F.eks. kan jeg i mitt kurs i grafisk databehandling gi en oppgave som formuleres omtrent slik: "Ta for deg en modul som du finner dårlig forklart og lag en god modul med en klar beskrivelse og et godt demonstrasjonsprogram". Eller: "Temaet slagskygge er ikke beskrevet i materialet. Lag en modul som beskriver dette, med et illustrativt demonstrasjonsprogram". Disse bidragene blir, dersom de holder mål, tatt inn i basen med referanse til studenten.

Så kan man innvende at studentene som jo nærmest pr definisjon ikke kan stoffet, ikke kan være forfattere av læremateriell. Jeg ser det motsatt, i og med at hele hensikten med læringen er å bringe studentene til den posisjonen at de skal kunne formulere "løsninger" av denne typen, beregnet på senere studenter.

En sideeffekt av dette er at det i beste fall har en dannelseseffekt som har deling av kunnskap som moral. Det vil dessuten være slik at arbeidsformen raskt vil bli normgivende og arves fra en generasjon studenter til den neste.

Realisering

Avdelingen kan implementere en slik strategi ved følgende tiltak:

1. Formulere, vedta og publisere et manifest og en lisens som beskriver strategien og premissene for bruk av materialet. Disse dokumentene kan gjelde hele avdelingen eller det kan gjelde de kunnskapsbasene som bygges etter denne strategien, og merkes med en referanse til manifestet og lisensen.
2. Oppfordre til at flest mulig lager sitt materiale etter Open Source strategien.
3. Etablere en nettside som beskriver ordningen og lisensen, sammen med en henvisning til de materialsamlingene som er utviklet under lisensen.

Følgende to tiltak vil, sammen med HøiT, bidra til å etablere en tydelig "Open Source" profil på avdelingens virksomhet. De er ikke nødvendige i en implementasjon av en Open Source strategi, men effekten er trolig høy i forhold til arbeidsinnsatsen.: