April 2001
Akademiske institusjoner er bærere av en tradisjon som medfører en forpliktelse til å vedlikeholde, utvikle og tilgjengeliggjøre kunnskap. Dette må vies spesiell oppmerksomhet i forvaltning av kunnskap som er i rask endring.
Disse sidene er et argument for at nettbasert materiale for undervisning bør være så åpent, tilgjengelig og dynamisk som mulig og at det bør bygges slik at det er nyttig og modifiserbart for mange og for mange formål. Inspirasjonen er Open Source filosofien for programutvikling.
Begrepet Open Source er beholdt for å styrke assosiasjonen til en tilsvarende strategi for programutvikling. "Source" vil i vår setting være moduler med fagstoff på skriftlig form, som bilder eller som video. Et kurs som er bygget på slike moduler, sammen med veiledning og undervisning, blir en parallell til en kompilert applikasjon i programvareverdenen. MIT har i en tilsvarende lansering brukt begrepet OpenCourseWare, se: MIT OpenCourseWare - Fact Sheet
Hensikten med dette utspillet er å:
En Open Source filosofi og strategi tar ikke vekk kravet til individuell kreativitet eller individuelt ansvar. Hensikten er å legge en plattform for bedre undervisningsmateriale basert på samarbeid og frivillig utveksling av materiale mellom lærere og mellom læresteder.
Filosofien åpner også for en plattform for undervisning som baserer seg på at viktige bidragsytere til den kunnskapsbasen som utgjør det nettbaserte materialet er studentene selv.
De som står bak initiativet og har bidratt til dette dokumentet er Børre Ludvigsen, Rune Fredriksen, Håkon Tolsby og Børre Stenseth. Alle ved Avd. for informatikk og automatisering ved Høgskolen i Østfold.
[ Argumenter ]
[ Nettbasert undervisning ]
[ Strategivalg ]
[ Marked og inntekter ]
[ Strategiens betydning ]
[ Forholdet til FoU ]
[ En strategi for undervisning ]
[ Realisering ]
Det finnes flere sett med argumenter for en Open Source filosofi i utvikling av undervisningsmateriale.
Den allminnelige forpliktelsen vi som offentlig finansiert institusjon har til å gjøre vår kunnskap tilgjengelig for samfunnet generelt. Utviklingen vi er inne i ser ut til å svekke anvendbarheten av dette argumentet. Prinsippet om inntjening ved salg av kunnskap blir paradoksalt nok i stadig sterkere grad både legalisert og oppfordret til av vår eier. Det er vanskelig å se om dette er resultat av offentlig fattigdom, om det skyldes en slags trend i tiden eller om det er basert på en tro på at konkurranse i tradisjonell snever forstand er nødvendig og nyttig. Det er også slik at den enkelte ansatte ved høgskoler og universiteter har en utstrakt individuell rettighet til det materialet vedkommende har utviklet som ansatt ved institusjonen. Både eierens kremmerånd og den individuelles rettigheter svekker en argumentasjon basert på forpliktelse.
Behovet for en nasjonal strategi basert på samarbeid som kan gi oss en mulighet for å konkurrere på kvalitet i et internasjonalt marked der investeringene i undervisning vil være gigantiske. Det er ganske åpenbart at Open Source er en vei å gå dersom vi skal kunne mobilisere nok ressurser til å opprettholde en konkuransedyktig kvalitet på nasjonal utdanning. Dette er et tema som fortjener en mer inngående behandling enn det er rom for her.
Den faglige og økonomiske gevinsten som ligger i en Open Source strategi for en person, et fagmijø eller en institusjon. Mer om dette nedenfor.
Den pedagogiske gevinsten som ligger i en Open Source strategi for studenter og lærer. Mer om dette på siden om pedagogiske konsekvenser
Den gevinsten som ligger i et økt samarbeid innen en institusjon og mellom institusjoner
Det er etter min erfaring ikke rasjonelt å bygge nettbasert materiale etter en kursstruktur. Med det mener jeg at materialet ikke bør organiseres sekvensielt etter progresjon, leksjoner eller for den saks skyld "brev". Materialet bør struktureres som et sett med gjenbrukbare og utskiftbare moduler, hver med en definert hensikt. Moduler må selvsagt kunne bygge på hverandre, men det bør være et mål å isolere dem så mye som mulig. Det er denne samlingen av moduler innen et domene som her omtales som en kunnskapsbatabase og som skal være gjenstand for en Open Source filosofi.
Struktureringen av slikt materiale ved realisering av et kurs er en definert kjøreplan som kan vedlikeholdes dynamisk eller bygges for et bestemt kursformål. Kunnskapsbasen er derfor ikke avhengig av undervisningsform. Det skal la seg bruke i tradisjonell sekvensiell undervisning så vel som i problembasert undervisning. Å sette sammen materiale til en kursstruktur tilsvarer kompilering til en kjørbar applikasjon i Open Source for programutvikling.
Det er videre en følge av dette at forskjellen på materiale som støtter undervisning for studenter ved institusjonen og fjernundervisningsstudenter faller bort eller reduseres vesentlig. En sideeffekt av dette er at kursleveranse-systemer, som er et hett tema om dagen, får en annen karakter. Det er i liten grad snakk om å finne omfattende verktøy som dekker formidling av stoff. Det viktige blir et sett verktøy som kan ta seg av kommunikasjon og studentadministrasjon. I praksis er det kun det siste elementet som rettferdigjør utvikling og bruk av spesialisert software. Kommunikasjon via mail, konferanser, chat etc. gjøres bedre via åpne standardløsninger hvor det til en hver tid beste og enkleste verktøyet kan anvendes.
Vi arbeider i en svært dynamisk verden. Det blir stadig vanskeligere å opprettholde balansen mellom langbølget basiskunnskap og aktuell håndtverkskunnskap. Påvirkningen mellom de to perspektivene på faget er gjensidig og må reflekteres i undervisningen. Vi er på den ene siden pålagt å drive forskningsbasert undervisning, enten det nå tolkes som basert i egen forskning eller i formidling av andres forskningsresultater. På den andre siden må vi være rimelig oppdatert på aktuelle verktøy, både fordi verktøyutviklingen er en viktig del av faget og fordi utdanningen skal være anvendbar, uten for mye etterutdanning.
Min opplevelse av dette er omtrent slik: Det er ikke realistisk å tro at vi som enkeltpersoner kan opprettholde konkuransedyktig kvalitet på undervisningsmateriell på to, tre eller flere fagområder som vi må undervise. Mitt fokus har vært å lage godt materiale for ett av de områdene jeg er involvert i; "grafisk databehandling". Materialet har gjennomgått store omstruktureringer basert på erfaring , og har i økende grad fått form av en samling kunnskapsmoduler som kan anvendes for mange formål. Det er min oppfatning at progresjonen til studentene innen faget er langt bedre enn om jeg ikke hadde hatt dette materialet. Studentene bekrefter nytteverdien. Jeg vet også at materialet brukes i stor utstrekning som støttemateriell ved kurs ved andre høgskoler og av enkeltstudenter som er interesserte i temaet. Jeg vet også at materiale jeg har produsert er lukket inne bak andres passord, uten referanse. Jeg har også fått tilbakemeldinger fra firmaer som har nytte av materialet.
Jeg har da, slik jeg ser det, tre valg:
Når jeg ønsker å prioritere alternativ 3 så skyldes det at jeg klart ser at kvaliteten vil øke (jeg er ikke verdensmester), jeg vil bli deltager i et større fagmiljø og det vil gi både meg og institusjonen prestisje. Jeg sier ikke derved at jeg og/eller institusjonen er uinteressert i penger. Mer om dette nedenfor.
Vi opererer i forskjelligartede markeder.
Vi må skaffe oss studenter. Det er min oppfatning at en høy faglig profil basert på tilgjengelig og inspiserbar kunnskap vil styrke oss overfor potensielle studenter. Det er ikke et påtrengende problem for oss å skaffe studenter til lavere gradsundervisningen idag, men det er flere grunner til at vi må ta dette alvorlig:
Vi vil få et økende behov for å nå andre enn våre egne potensielle faste studenter, det vil si studenter ved andre institusjoner, frittstående studenter og bedrifter. Hvis vi skal gi bort det vi utvikler, hva skal vi da selge til disse?
Vi kan selge kompetanse i form av konsulenttjenester og spesialsøm. Det er vel de flestes erfaring i denne bransjen, slik den er idag, at nesten all eksponering fører til spørsmål om mer. Eksponeringen i dette tilfellet er ikke veldefinerte kurs, men det er en kompetansesamling.
Vi kan selge kursgjennomføring. Det vil si at vi kan selge vekttall og tjenester som veiledning og organisering i forbindelse med kurs. Nå er dette et marked som kan svekkes. Det er mulig at norske kongelige vekttall vil tape noe av sin betydning som grunnlag for et godt liv. I så fall vil en Open Source strategi stille oss i en langt bedre posisjon enn de som selger sine varer usett, altså bare på vekttallsgodkjenning.
En Open Source strategi bør baseres på en lisens som gir mulighet for alle involverte å bygge kommersiell innpakninger av materialet i den form de ønsker, så lenge det er en klar referanse til kilden og så lenge det Open Source lisensierte materialet er kopierbart. Mer om dette på sidene om definisjon og lisens
En Open Source strategi står i sterk kontrast til det som ser ut til å være den dominerende trenden. Høgskolene har latt seg fange i en konkurransesituasjon der den kortsiktige inntjeningen blir hovedmålet. Nettverksuniversitetet, http://www.nvu.no, organsierer en virksomhet etter et slikt prinsipp: Stykke opp, lukke og selge til best mulig pris.
Det er trolig at en sterk og klar lansering av en Open Source strategi med demonstrativt godt materiale vi skape en god del røre i det nasjonale miljøet, og at det vil gi oss en god del oppmerksomhet. Jeg finner det ikke vanskelig å forsvare vår strategi i en slik situasjon. Det nasjonale konkurranse argumentet bør være et sterkt kort.
Avdelingen har en historie som til tider har inneholdt klar stilingstagen til sentrale faglige spørsmål. Informatikkmiljøet i Halden begynte sin virskomhet med en sterk og tydelig profilering av troen på portabel progrmvare. De som var med på dette vet hvor viktig en slik profilering er, og vi har trolig fortsatt en viss indirekte effekt av dette i vårt omdømme, 20 år etter. Det som foreslås her kan, dersom det lanseres riktig, ha en tilsvarende effekt. På samme måte som argumentasjonen for portable programvare, vil en Open Source strategi utfordre økonomiske interesser og det vil være lett å forsvare på et faglig ideellt grunnlag. En annen effekt av en slik profilering er at dersom initiativet oppfattes som riktig og viktig av flertallet så vil det binde avdelingen sammen, på tvers av sprikende faglige interesser. Dersom vi gjør dette riktig kan vi få en ganske stor indremedisinsk effekt.
Det er en kjent problemstilling at undervisning og FoU konkurrer om tid. Kollegaer jeg kjenner forholder seg til dette på forskjellig måte. Noen velger bevisst å frikople FoU-arbeid fra undervisning, enten fordi det faglig ikke har noen sammenheng eller fordi nivåforskjellene oppfattes som stor. Andre ser mulighetene for å lage en gjensidig nytteeffekt. Mitt resonnement er basert på den siste holdningen, som jeg mener bør være et ideellt mål, selv om den ikke alltid kan oppfylles.
Nøkkelbegrepet er dokumentasjon. Det er min erfaring at det arbeidet som er lagt ned i formulering og strukturering av materiale på nettet er den klart beste dokumentasjonsformen jeg har brukt. Andre kan selvsagt ha helt andre erfaringer. Kravet til kompletthet og klarhet øker fordi materialet skal deles med andre, samtidig som det i motsetning til en bok tillater dynamikk. Materialets omfang og vedlikehold er i seg selv en erfaringsverdi.
Nå er det for mitt eget vedkommende klart at det materialet jeg bruker som referanse, grafisk databehandling, ikke er noe forskningstema for meg. Det er i begrenset utstrekning et område der jeg har drevet utvikling. Fra mitt ståsted er dette feltet utviklet i bredden uten at jeg har spisskompetanse. På andre områder vil innfallsvinkelen være motsatt. For mitt vedkommende ville en tilsvarende base for teknologi/pedagogikk eller for designmetodikk være svært interessante områder for en Open Source strategi. Jeg har fragmentert kompetanse og erfaring på relativt avansert nivå og kan profitere stort på samarbeid om utvikling av kunnskapsbaser.
Det må være opp til den enkelte å vurdere nytteverdien i forhold til FoU. Et hovedresonnement kan bygge på at undervisningen skal være forskningsbasert, og at en åpen formulering av materialet kan fungere som en systematisk tilpassing til en målgruppa og i noen tilfeller som invitt til samarbeid også om FoU.
Det er min oppfatning at en Open Source strategi ikke bare kan legge grunnlag for bedre læringsmateriell, men at det også kan legge grunnlag for en undervisningsform som engasjerer studentene i forpliktende arbeid. Dette resonnementet er basert på en oppfatning av studentene som viktige bidragsyterne til kunnskapkilden. F.eks. kan jeg i mitt kurs i grafisk databehandling gi en oppgave som formuleres omtrent slik: "Ta for deg en modul som du finner dårlig forklart og lag en god modul med en klar beskrivelse og et godt demonstrasjonsprogram". Eller: "Temaet slagskygge er ikke beskrevet i materialet. Lag en modul som beskriver dette, med et illustrativt demonstrasjonsprogram". Disse bidragene blir, dersom de holder mål, tatt inn i basen med referanse til studenten.
Så kan man innvende at studentene som jo nærmest pr definisjon ikke kan stoffet, ikke kan være forfattere av læremateriell. Jeg ser det motsatt, i og med at hele hensikten med læringen er å bringe studentene til den posisjonen at de skal kunne formulere "løsninger" av denne typen, beregnet på senere studenter.
En sideeffekt av dette er at det i beste fall har en dannelseseffekt som har deling av kunnskap som moral. Det vil dessuten være slik at arbeidsformen raskt vil bli normgivende og arves fra en generasjon studenter til den neste.
Avdelingen kan implementere en slik strategi ved følgende tiltak:
Følgende to tiltak vil, sammen med HøiT, bidra til å etablere en tydelig "Open Source" profil på avdelingens virksomhet. De er ikke nødvendige i en implementasjon av en Open Source strategi, men effekten er trolig høy i forhold til arbeidsinnsatsen.:
Lage en nettpublikasjon som er bygget etter Open Source prinsippet som er en allment tilgjengelig base med forklaring av begreper innen faget. (ADSL, XSLT, DNS, IDL, Rendering, Dokumentvalidering etc.) Begrepene forklares kort, en side, og det gis referanse til ytterligere forklaringer eller tutorials. Basen organiseres som en seldrevet applikasjon med redaktøransvar. Alle oppfordres til å bidra. En slik base vil kunne etableres uten alt for mye arbeid og vil på kort tid bli en favoritt blant IT-studenter og andre. Sommerjobb ?
Lage korte tutorials og eller FAQ'er innen noen hete områder som vi behersker. Det finnes en del slike på nettet. Våre ville raskt kunne bli bedre enn mange av de som i dag er populære på nettet og vil bli godt besøkte dersom de koples til tydelig Open Source initiativ.
Det er nødvendig å besvare en rekke spørsmål for å finne fram til en ordning som kan fungere etter hensikten. Noen av dem er:
Hvordan definere en modul ?
Trolig kan dette gjøres ganske enkelt i praksis. En modul er det
materialet som er merket med lisensangivelse og er nedlastbart i
en ferdig pakke. Det viktige blir å feste begrepet Open Source
til materiell, i stedet for programmer.
Hvor streng skal ordningen være?
Eller tydeligere sagt hvor politisk eller prinsippiell skal ordningen
være. I den ene ytterkanten av skalen finner vi en ordning som ikke
vil tillate kommersiell bruk overhodet. En slik posisjonering
vil insistere på at all bruk av materialet skal være fritt
til enhver tid og at materialet ikke kan brukes som delkomponent i et
kommersielt kurs. I den andre enden av skalen finner vi en ordning som
tillater at de åpne modulene kan inngå i en vilken som helst sammenheng,
hos ikke-kommersielle så vel som kommersielle operatører.
Den ordningen vi går etter bør trolig ligge nær det siste ytterpunktet, men med et ufravikelig krav om at kilden skal oppgis på en slik måte at leseren kan oppsøke kilden på en enkel måte.
Hvor juridisk holdbar skal ordningen være ?
Vi må ta stilling til om vi skal beskrive en ordning der
vi er forberedte på å forfølge et brudd på en lisensavtale, eller om vi skal
beskrive en ordning og utforme en lisens som er prinsippiell. I det
siste tilfellet vil ordningen kun leve ved at den brukes av mennesker som
deler det prinsippielle synet og ved den form for selvjustis som ligger
i faren for å bli avslørt som jukser.
Det er trolig klokest å gå etter den siste løsningen, dersom vi ikke finner etablerte ordninger med en eksisterende eller forventet rettspraksis.
Kan vi bruke eksisterende ordninger ?
Det ville klart være en fordel å bruk en eksisterende ordning.
Det er flere kandidater,
både i og utenfor Open Source for programvare tradisjone:
Open Source Initiativ har en ordning som er klart rettet mot programvare, se http://www.opensource.org.
GNU beskriver en rekke typer lisensavtaler, hovedsaklig for programvare, men også for dokumenter, se: http://www.gnu.org/philosohpy/license-list.html.
Lisensen er funnet på GNU's lisenssider: http://www.gnu.org/philosohpy/license-list.html
DESIGN SCIENCE LICENSE
TERMS AND CONDITIONS FOR COPYING, DISTRIBUTION AND MODIFICATION
Copyright © 1999-2000 Michael Stutz < stutz@dsl.org >
Verbatim copying of this document is permitted, in any medium.
0. PREAMBLE.
Copyright law gives certain exclusive rights to the author of a work,
including the rights to copy, modify and distribute the work (the
"reproductive," "adaptative," and "distribution" rights).
The idea of "copyleft" is to willfully revoke the exclusivity of those
rights under certain terms and conditions, so that anyone can copy and
distribute the work or properly attributed derivative works, while all
copies remain under the same terms and conditions as the original.
The intent of this license is to be a general "copyleft" that can be
applied to any kind of work that has protection under copyright. This
license states those certain conditions under which a work published
under its terms may be copied, distributed, and modified.
Whereas "design science" is a strategy for the development of
artifacts as a way to reform the environment (not people) and
subsequently improve the universal standard of living, this Design
Science License was written and deployed as a strategy for promoting
the progress of science and art through reform of the environment.
1. DEFINITIONS.
"License" shall mean this Design Science License. The License applies
to any work which contains a notice placed by the work's copyright
holder stating that it is published under the terms of this Design
Science License.
"Work" shall mean such an aforementioned work. The License also
applies to the output of the Work, only if said output constitutes a
"derivative work" of the licensed Work as defined by copyright law.
"Object Form" shall mean an executable or performable form of the
Work, being an embodiment of the Work in some tangible medium.
"Source Data" shall mean the origin of the Object Form, being the
entire, machine-readable, preferred form of the Work for copying and
for human modification (usually the language, encoding or format in
which composed or recorded by the Author); plus any accompanying
files, scripts or other data necessary for installation, configuration
or compilation of the Work.
(Examples of "Source Data" include, but are not limited to, the
following: if the Work is an image file composed and edited in 'PNG'
format, then the original PNG source file is the Source Data; if the
Work is an MPEG 1.0 layer 3 digital audio recording made from a 'WAV'
format audio file recording of an analog source, then the original WAV
file is the Source Data; if the Work was composed as an unformatted
plaintext file, then that file is the the Source Data; if the Work was
composed in LaTeX, the LaTeX file(s) and any image files and/or custom
macros necessary for compilation constitute the Source Data.)
"Author" shall mean the copyright holder(s) of the Work.
The individual licensees are referred to as "you."
2. RIGHTS AND COPYRIGHT.
The Work is copyright the Author. All rights to the Work are reserved
by the Author, except as specifically described below. This License
describes the terms and conditions under which the Author permits you
to copy, distribute and modify copies of the Work.
In addition, you may refer to the Work, talk about it, and (as
dictated by "fair use") quote from it, just as you would any
copyrighted material under copyright law.
Your right to operate, perform, read or otherwise interpret and/or
execute the Work is unrestricted; however, you do so at your own risk,
because the Work comes WITHOUT ANY WARRANTY -- see Section 7 ("NO
WARRANTY") below.
3. COPYING AND DISTRIBUTION.
Permission is granted to distribute, publish or otherwise present
verbatim copies of the entire Source Data of the Work, in any medium,
provided that full copyright notice and disclaimer of warranty, where
applicable, is conspicuously published on all copies, and a copy of
this License is distributed along with the Work.
Permission is granted to distribute, publish or otherwise present
copies of the Object Form of the Work, in any medium, under the terms
for distribution of Source Data above and also provided that one of
the following additional conditions are met:
(a) The Source Data is included in the same distribution, distributed
under the terms of this License; or
(b) A written offer is included with the distribution, valid for at
least three years or for as long as the distribution is in print
(whichever is longer), with a publicly-accessible address (such as a
URL on the Internet) where, for a charge not greater than
transportation and media costs, anyone may receive a copy of the
Source Data of the Work distributed according to the section above; or
(c) A third party's written offer for obtaining the Source Data at no
cost, as described in paragraph (b) above, is included with the
distribution. This option is valid only if you are a non-commercial
party, and only if you received the Object Form of the Work along with
such an offer.
You may copy and distribute the Work either gratis or for a fee, and
if desired, you may offer warranty protection for the Work.
The aggregation of the Work with other works which are not based on
the Work -- such as but not limited to inclusion in a publication,
broadcast, compilation, or other media -- does not bring the other
works in the scope of the License; nor does such aggregation void the
terms of the License for the Work.
4. MODIFICATION.
Permission is granted to modify or sample from a copy of the Work,
producing a derivative work, and to distribute the derivative work
under the terms described in the section for distribution above,
provided that the following terms are met:
(a) The new, derivative work is published under the terms of this
License.
(b) The derivative work is given a new name, so that its name or title
can not be confused with the Work, or with a version of the Work, in
any way.
(c) Appropriate authorship credit is given: for the differences
between the Work and the new derivative work, authorship is attributed
to you, while the material sampled or used from the Work remains
attributed to the original Author; appropriate notice must be included
with the new work indicating the nature and the dates of any
modifications of the Work made by you.
5. NO RESTRICTIONS.
You may not impose any further restrictions on the Work or any of its
derivative works beyond those restrictions described in this License.
6. ACCEPTANCE.
Copying, distributing or modifying the Work (including but not limited
to sampling from the Work in a new work) indicates acceptance of these
terms. If you do not follow the terms of this License, any rights
granted to you by the License are null and void. The copying,
distribution or modification of the Work outside of the terms
described in this License is expressly prohibited by law.
If for any reason, conditions are imposed on you that forbid you to
fulfill the conditions of this License, you may not copy, distribute
or modify the Work at all.
If any part of this License is found to be in conflict with the law,
that part shall be interpreted in its broadest meaning consistent with
the law, and no other parts of the License shall be affected.
7. NO WARRANTY.
THE WORK IS PROVIDED "AS IS," AND COMES WITH ABSOLUTELY NO WARRANTY,
EXPRESS OR IMPLIED, TO THE EXTENT PERMITTED BY APPLICABLE LAW,
INCLUDING BUT NOT LIMITED TO THE IMPLIED WARRANTIES OF MERCHANTABILITY
OR FITNESS FOR A PARTICULAR PURPOSE.
8. DISCLAIMER OF LIABILITY.
IN NO EVENT SHALL THE AUTHOR OR CONTRIBUTORS BE LIABLE FOR ANY DIRECT,
INDIRECT, INCIDENTAL, SPECIAL, EXEMPLARY, OR CONSEQUENTIAL DAMAGES
(INCLUDING, BUT NOT LIMITED TO, PROCUREMENT OF SUBSTITUTE GOODS OR
SERVICES; LOSS OF USE, DATA, OR PROFITS; OR BUSINESS INTERRUPTION)
HOWEVER CAUSED AND ON ANY THEORY OF LIABILITY, WHETHER IN CONTRACT,
STRICT LIABILITY, OR TORT (INCLUDING NEGLIGENCE OR OTHERWISE) ARISING
IN ANY WAY OUT OF THE USE OF THIS WORK, EVEN IF ADVISED OF THE
POSSIBILITY OF SUCH DAMAGE.
END OF TERMS AND CONDITIONS
[$Id: dsl.txt,v 1.25 2000/03/14 13:14:14 m Exp m $]
[ Et pedagogisk skifte? ] [ Endring av praksis ] [ Konklusjon ]
Jeg vil i denne artikkelen peke på to viktige pedagogiske konsekvenser som jeg mener fremmes av at nettbasert fagmateriale blir utviklet etter en open source strategi:
Den ene handler om et grunnlegende pedagogisk skifte; om overgangen fra en lærerstyrt og formidlingsbasert pedagogikk hvor organiseringen av fagstoffet styrer fremdriften, til en studentsentrert pedagogikk hvor fagstogget er organisert som tilgjengelige ressurser til å løse læringsproblemer.
Det andre handler om en endring av praksis blant lærere fra å arbeide mer eller mindre isolert til å inngå i nye praksisfelleskap på tvers av faglige og geografiske grenser. Dette er en endring av praksis som vil gjøre lærernes arbeidssituasjon mer lik den til studentene samtidig som den vil kunne inkludere studentene.
Ved inngangen til de 21. århundre preges nettbaserte kurstilbud av en meget tradisjonell og formidlende pedagogikk. Kursene er strukturert rundt undervisningsmateriale som legges på nettet, og pedagogikken er styrt av hvordan dette materialet er organisert. Vanligvis følger det en streng, sekvensiell struktur som vi kjenner fra brevkurs og forelesningspedagogikken. Progresjonen er forberedt av læreren, og studentene skal lese materialet og svare på oppgavene.
Det er denne pedagogikken som dominerer både norske og utenlandske nettuniversiteter, selv om det finnes variasjoner over temaet. På Stanford forsøker de for eksempel å berike formidlingen med videoopptak av de ordinære forelesningene. Andre supplerer med digitale møteplasser og konferanser hvor studentene kan møtes. Felles for de fleste tilbudene er likevel at det er fagmaterialet som bestemmer progresjonen, og det er liten plass til at studentene selv kan finne sin egen læringssvei. I mange tilfeller kan man snakke om en gjenoppliving av en behavioristisk pedagogikk fordi teknologien legger ekstra begrensninger i kursdesignet ved å gjøre den sekvensielle strukturen overtydelig. Det er langt mellom de hederlige forsøkene på å ta i bruk nettet som et interaktivt, konstruktivistisk og sosialt medium for læring.
Det er flere forklaringer til denne utviklingen, men først og fremst har det vært en effektiv måte å lage nettbaserte undervisning med utgangspunkt i eksisterende materiale og basert på en velkjent pedagogikk.
Dessuten er det ressurskrevende å produsere gode nettbaserte undervisningsressurser, og det krever teknologisk innsikt. Derfor finnes det lite nettbasert fagmateriale som kan "lånes" av andre kursutbydere når man skal utvikle et nettkurs. De som har laget gode nettressurser er flinke til å gjemme dem bak passord, og det er naturlig siden udannelsene i stor grad består av disse netteressursene. De er bærere av pedagogikken, og fjerner man dem er det lite eller ingenting tilbake av kurset, og i hvert fall ingen ting man kan selge. I mange tilfeller er også den pedagogiske koblingen mellom nettressurs og kurs så sterkt at det er vanskelig å kunne gjenbruke materialet i andre og nye pedagogiske sammenhenger.
Med dette utgangspunktet representerer open sourse en alternativ måte å tenke kursutvikling på. Ideen med open source education er å konstruere og organisere nettbaserte fagressurser som gjenbrukbare og utskiftbare moduler. Modulene må gjerne bygge på hverandre, men det er et mål at de skal være mest mulig autonome og kunne brukes frittstående. Fra et gjenbruksperspektiv skal de designes med det formål å kunne brukes i ulike pedagogiske sammenhenger. Det betyr ikke at modulene skal være pedagogisk nøytrale, men det betyr at pedagogikken skal ligge i hvordan modulene brukes og ikke bli styrt av modulens faginnhold.
Hvilke pedagogiske konsekvenser har en slik organisering av læringsressurser? Først og fremst ligger det en frigjøring fra den fagstoffstyrte pedagogikken. Man står friere til å sette sammen kurs på alternative måter. Man kan velge å gjøre det etter en tradisjonell undervisningspedagogikk, men man kan også velge å fokusere på hvilke læringsaktiviteter som utspenner faget - hvilke aktiviteter som vil gjøre studenten i stand til å beherske og identifisere seg med faget. Det siste bygger på en antagelse om at læring er noe som skal erfares gjennom aktiv problemløsning og dialog. Det er også denne læringsformen som utfordrer teknologien som et interaktivt, sosialt og konstruktivistisk miljø.
Men aktiv læring gjennom problemløsning og dialog stiller andre krav til tilgjengelig fagmateriale enn et tradisjonelt "forelesningskurs". I et slikt læringsforløp er ikke pensum nødvendigvis fastlagt på forhånd, men vil endre seg i løpet av kurset. For en lærer vil det være en umulig oppgave alene å tilrettelegge det nødvendige materialet etter forespørsel fra studentene, og det er heller ikke sikkert at han/hun besitter den nødvendige kunnskapen. Derfor er tilgangen til åpne og rike fagressurser i mange tilfeller en nødvendighet for kunne tilrettelegge for mer konstruktivistiske læringsformer. Men dette materialet oppstår ikke av seg selv, og det er behov for initiativer av typen open source for å skape et engasjement og en forpliktelse på universiteter og høgskoler om å tilrettelegge og tilby fagmateriale på nettet.
Den andre pedagogiske konsekvensen som jeg vil trekke frem er endring av lærernes praksis. Å utvikle materiale for open source handler om å samarbeide på flere nivåer om utvikling av nettbasert materiale. Det handler om å utveksle moduler, det handler om å videreutvikle moduler som andre har laget, og det handler om å utvikle moduler i fellesskap.
Tradisjonelt har læreryrket vært et ensomt yrke (spesielt innen høgere utdanning) hvor det er lite eller intet samarbeid om deling av undervisningsressurser. I open source tanken ligger det en endring av denne praksisen og en mulighet for å konstruere nye praksisfellesskap basert på deling og konstruksjon av viten.
Det ligger et pedagogisk konsept bak open source som handler om hvordan kunnskap konstrueres i det vi kan kalle et senmoderne kunnskapssamfunn. I denne kunnskapsutviklingen er det også naturlig å inndra studentene. Deres konstruksjoner kan inngå som en del av kunnskapsoppbyggingen, og de kan delta i produksjonen og utviklingen av nettbaserte fagmoduler. Dermed er studentene med på utvikle faget og med på å definere hva som skal læres. Det kunstige skillet mellom lærernes praksis og studentenes praksis blir redusert både i form og innhold.
Å legge utviklingen av nettbaserte fagressurser under et open source konsept vil ikke alene gi noen endring av undervisningspraksis, men det muliggjør noen endringer i hvordan vi kan tilrettlegge for læring og av vår praksis som lærere. Det motiverer for læring som en erfaringsbasert og sosial prosess, og ideelt sett vil det kunne bringe lærere og studenter nærmere hverandre i et praksisfellesskap.
I tillegg er open source en radikal læringsmetafor som vi kan bruke når vi designer læringsomgivelser i stedet for mer eller mindre lykkede metaforer fra den fysiske verden. Open source er en pedagogisk metafor som er et produkt av teknologien og hvor kunnskap betraktes som en sosial organisme.
I et open source paradigme er det pedagogikken som skal passordbeskyttes, ikke fordi den skal kopibeskyttes, men fordi den skal gi studentene og lærerne en viss beskyttelse mot innsyn i læringsprosessene fra omverdenen. Kunnskap som konstrueres skal derimot flyte som en åpen kilde.
The Opensource initiative: http://www.opensource.org/
The Cathedral and the Bazaar, Eric S. Raymond, fra tidsskriftet FirstMonday: http://www.firstmonday.org/issues/issue3_3/raymond/index.html
A Second look at The Cathedral and the Bazaar, Nikolai Bezroukov, fra samme tidsskrift: http://firstmonday.org/issues/issue4_12/bezroukov/
Håkon Tolsby: Nettbasere læringsmoduler, fra HØiT. http://www.hiof.no/ia/prosjekter/hoit/html/nr2_99/hakont.html
MIT er litt tidligere ute: http://web.mit.edu/newsoffice/nr/2001/ocw-facts.html