Lingo
Alle ordene, eller i hvert fall noen av dem.
| AJAX | Asynchronous JavaScript And XML. Bruk av Javascript til å kommunisere med tjeneren uten å kjøre en full runde med opplasing av ny vevside. AJAX-teknologien er basert på to tilgjengelige objekter på vevsiden: document (for å arrangere innholdet på en side) og XMLHttpRequest (for å hente data fra tjeneren). |
|---|---|
| API | Application Program Interface. Et sett med rutiner, protokoller og verktøy som en utviklingsomgivelse, f.eks. et operativsystem, tilbyr oss som programmerere når vi skal lage et program, en applikasjon. |
| ASCII | American Standard Code for Information Interchange. Tegnsett med 128 tegn. Utvidet ASCII brukes oftte om tegnesett som bruker den siste biten i en byte(den 8.) til å utvide antall tegn. |
| ASP | Active Server Pages. Microsofts (forrige) verktøy for å realisere interaksjon via vevsider. Scripting for å trigge kodeeksekvering på tjeneren. Sammenlignbart med JSP (Java Server Pages) og PHP (PHP: Hypertext Preprocessor ?). |
| BCL | Basic Class Libraries. Grunnleggende klasse struktur i .Net som utgjør et alternativ til Windows tradisjonelle API, og til den tidligere versjonen MFC (Microsoft Foundation Classes). |
| Blob | Binary Large Object. Brukes i forbinelde med databaser og filtransport f.eks av bilder. |
| BOM | Byte Order mark. Tre tegn som legges i starten av en fil for å indikere hvordan, hvilket tegnsett, som er brukt i fila. |
| CAPTCHA | Completely Automated Turing Test To Tell Computers and Humans Apart. Teknikker som gjør det mulig å finne ut om det er et menneske eller en datamaskin som forsøker f.eks. å fylle ut en form. For å unngå spam. |
| CGI | Common Gateway Interface. En måte å utveksle data mellom tjener og klient på over HTTP. Normalt sender klienten en forespørsel til tjeneren som aktiviserer et program som returnerer data. Slike CGI-programmer på tjeneren kan skrives i et hvilket som helst programmeringsspråk. |
| CLR | Common Language Runtime. Betegnelse på den sentrale delen av .Net sin virtuelle maskin. Sammenlignbar med Java Virtual Machine. |
| CLS | Common Language System. .Net sin strategi, og system, for å kunne behandle programkomponenter på tvers av språkgrenser, C#,Vb,C++,J#. |
| COM | Component Object Model. Microsofts løsning på å få programkomponenter til å kommunisere |
| CSS | Cascading Style Sheet. Et språk som er laget for å tilføre layout, utseende til HTML- og XML-dokumenter. (En tidligere student ved HiØ, Håkon Lie, er en av hovedmennene bak CSS) |
| CTS | Common Type System. .Net sin strategi, og system, for å kunne behandle datatyper på tvers av språkgrenser, C#,Vb,C++,J#. |
| DOM | Document Object Model. DOM som generelt begrep angir hvordan et XML-dokument skal betraktes fra et program. En DOM er en trestruktur og det er beskrevet en API for å bearbeide denne trestrukturen i programmer. |
| DTD | Document Type Definition. En definisjon av et XML-språk. En DTD angir hvilke elementer og attributter som er lovlige, rekkefølgen av dem osv. Et dokument kan valideres mot en DTD. |
| ECMA | -. Opprinnelig European Computer Manufacturers Association, siden 1960-tallet. ECMA skal nå oppfattes som et egetnavn. Driver standardiseringsarbeid. |
| GAC | Global Assembly Cache. .Net. Betegnelse på de assembliene som er "globalt" tilgjengelige. Dette i motsetning til de som normalt er pakket sammen med applikasjoner og som ikke er kjente for resten av systemet. Alle systemassembliene er eksempler på globale assemblier. |
| GUID | Globally Unique Identifier. String som skal kunne identisere et objekt entydig. F.eks et program. |
| HTTP | Hyper text Transport Protocol. Den dominerende protokollen for å flytte data på Internett. "http" i starten av URL'er angir at denne protokollen skal brukes. HTTP er tilstandsløs. Hver meldingsutveksling mellom en klient og en tjener er uavhenig av tidligere meldingsutvekslinger, hva angår selve protokollen. |
| IDL | Interface Description Language. Alternativt: Interface Definition Language. Et språk som beskriver et grensesnitt på en nøytral måte. Hensikten er at beskrivelsen skal være nyttig for de som skal programmere mot dette grensesnittet i forskjellige språk. F.eks. beskriver W3C en programmeringsmodell mot DOM på en slik måte. |
| ISAPI | Internet Server API. API for Microsoft's IIS (Internet Information Server) Web tjener. ISAPI muliggjør applikasjoner som er raskere enn tradisjonelle CGI-løsninger. Andre tjenere enn IIS fra andre leverandører støtter ISAPI. |
| JIT | Just In Time - compilation. Brukes både i forbindelse med .Net og JVM (Java Virtual Machine). Høynivå kode (Java, C#, C++, VB, J#) kompileres til et felles lavnivå språk som i sin tur kompileres "Just In Time" når programmet skal kjøres. I .Net betegnes dette lavnivåspråket som MSIL(Microsoft Intermediate Language). Alternativet til JIT-kompilering er interpretering. Strategien for JIT er litt forskjellig i JVM og .Net. |
| JSON | JavaScript Object Notation. En måte å pakke data på slik at de kan parses (eval()) og behandles som Javascript objekter. Brukes i AJAX-løsninger som et alternativ til Text og XML. |
| KISS | Keep It Simple Stupid. Sterkt undervurdet prinsipp for å forklare kompliserte og ukompliserte sammenhenger og mekanismer. |
| KML | Keyhole Markup Language. XML-språk for å framstille geografiske data. Brukes blandt annet i Google Earth, Google Maps og Google Maps for mobile. |
| LINQ | Language Integrated Query. Språk utvidelse i .Net verktøy som gjør det mulig å formulere søk i ulike typer strukturer. Format som har et slektskap med SQL. |
| MAC | Media Access Control. Din maskins fysiske adresse. Hardware nummer på lokalnett, eventuelt samme som ethernet adresse. Mappes til IP-adresse på internett. |
| MATHML | Mathematical Markup Language. Et XML-basert språk for å beskrive og framstille matematiske uttrykk. |
| MFC | Microsoft Foundation Classes. Klassestruktur som gjør Windows API tilgjengelig for objektorienterte språk, typisk C++. |
| MIME | Multipurpose Internet Mail Extensions. Til tross for at navnet indikerer bruk i e-post, brukes mime-type generelt til å angi hva slags data som kommer i en melding fra tjener til klient over http-protokollen. Det er opp til tjeneren å sende en header som angir mime-typen på de data som kommer i en melding. Klienten kan dra nytte av denne informasjonen når dataene skal tolkes, f.eks. for framstilling. Eks. "text/html; charset=ISO-8859-1". |
| MSIL | Microsoft Intermediate Language. Det felles språket som ligger i bunnen på .Net. All kode (C#, C++, VB, J#) kompileres til MSIL. MSIL er et språk i seg selv som kompileres videre til assemblyspråk før det utføres, JIT (Just In Time- compilation). |
| MVC | Model View Controller. En systematisk oppdeling av logikk i interaktive programmer/dokumenter. Skiller altså mellom datamodellen, hvordan den presenteres og hvordan den kan bearbeides. |
| RDF | Resource Description Framework. RDF er et initiativ for å beskrive metadata, altså data om data. RDF er et XML-basert språk. Det er ikke tilstrekkelig å vite at alt er tilgjengelig, ett eller annet sted. Vi blir etterhvert avhengige av å kunne lete etter og velge data ut fra en rimelig standardisert beskrivelse av dataenes innhold. |
| RSS | Really Simple Syndication (RDF Site Summary, Rich Site Summary). RSS er et XML-basert språk for å utveksle informasjon. Brukes blandt annet i forbindelse med aviser og andre publisiter som tilbyr sine lesere tilgang på nyheter i standardisert form. Syndicate: " an agency that purchases articles, photographs, and the like for distribution to a number of different newspapers and periodicals." (fra www.wordsmyth.net) |
| SAX | Simple API for XML. SAX gjør det mulig å foreta enkle operasjoner på et XML-dokument. Det etableres ikke et komplett tre i hukommelsen. Behandling av dokumentet skjer sekvensielt. |
| SCHEMA | Alternativ til DTD. Tilsvarende hensikt som DTD, validering av XML-språk. Schema muliggjør langt mer detaljerte dokumentbeskrivelser. Blandt annet når det gjelder format på lovlige datafelter. |
| Silverlight | Silverlight. Microsofts svar på Flash. .Net basert. Bruker XAML for å beskrive komponenter. |
| SOAP | Simple Object Access Protocol. SOAP er en protokoll for kommunikasjon mellom programmer. Protokollen er laget at programmer skal kunne benytte seg av c, uten å kjenne alle detaljer om tjenesten. |
| SOC | Separation Of Concern. Brukes oftes i forbindelse med web-løsninger. Skille mllom fokus på struktur (XML/HTML,) utseende (CSS) og dynamikk (Javascript). |
| SSI | Server Side Include. En variant av CGI. Data som returneres inkluderes i den strømmen tjeneren sender over til klienten. Det er altså tjeneren som oppdager ønsket om en slik inkludering når data blir sendt. |
| SVG | Scalable Vector Graphics. Et XML-basert språk for å framstille vektorgrafikk. |
| UDDI | Universal Description, Discovery, and Integration protocol. UDDI er en industristandard for å finne og kategorisere Web Services. |
| URI | Uniform Resource Identifier. En URI skal entydig identifisere en ressurs på nettet. URI er et videre begrep enn URL, siden en URI ikke nødvendigvis trenger å angi en absolutt adresse direkte. Den kan angi en tilgangsmekanisme. |
| URL | Uniform Resource Locator. En URL angir en entydig adresse på nettet. En URL kan være absolutt eller relativ. |
| UTF | Universal Character Set Transformation Format. Finnes som UTF-8, der "et hvert tegn i verden" kan framstilles som en eller flere bytes, eller som UTF-16 eller UTF-32. UTF-8 er den dominerende standarden for å kode tegn på vevsider. |
| VES | Virtual Execution System. Samlebetegnelse på .Net sin virtuelle maskin. |
| WPF | Windows Presentation Foundation. Grafisk system for å beskrive grensesnitt i Windows applikasjoner. Bruker XAML for å beskrive komponenter og relasjoner mellom komponenter. |
| WSDL | Web Services Description Language. Beskrivelse av en Web service og dens parametere. Bruks i forbindelse med SOAP-protokollen. |
| XAML | Extensible Application Markup Language. .Net teknologi. Beskriver UI-komponenter. Brukes i Silverlight, WPF(Windows Presentation Foundation) og WF(Windows Workflow Foundation). |
| XHTML | HTML definert som XML. Stiller absolutte krav til velformethet. Finnes i tre tapninger, Transitional, Strict og Frames. Strict versjonen innfører et klarere skille mellom struktur og layout enn tilfellet er i HTML. Det vil si at attributter som beskriver utseende skal beskrives i et stilsett. |
| XML | eXtensible Markup Language. Egentlig et regelsett for å spesifisere markup språk. XHTML er et eksempel på et språk som er definert etter disse reglene. Det finnes utallige andre som har mindre utbredelse. |
| XSLFO | eXtensible Stylesheet Language Formatting. Et XML-basert språk som er laget for å formatere XML-dokumenter. Har flere muligheter enn CSS, men har mindre utbredelse og støtte. Spesielt egnet for å formatere utskrift. Har i motsetning til CSS et velutviklet sidebegrep. |
| XSLT | eXtensible Stylesheet Language Transformation. Et XML-basert språk som er laget for å transformere XML-strukturer. Transformasjonen kan være mellom XML-formater og fra XML-formater til andre formater som flat text, rtf e.l. |
| XUL | XML User-interface Language. Et XML-basert språk for å beskrive brukergrensesnitt. |
