|
60 studiepoengs grunnstudium
180 studiepoengs grunnstudium
180 studiepoengs grunnstudium
180 studiepoengs grunnstudium
180 studiepoengs grunnstudium
120 studiepoengs videreutdanning
Vedlegg A: Alle planene samlet for utskrift
(HTML)
(PDF)
Høgskolen i Østfold
Avdeling for informasjonsteknologi
| Godkjent
|
av: Jan Høiberg
|
Dato: 15/4-2005
|
| Endret
|
av:
|
Dato:
|
Det ettårige studiet i informatikk
Studiets varighet, omfang og nivå
Det ettårige studiet i informatikk er på 60 studiepoeng.
Studiet er en grunnutdanning uten krav til forkunnskaper innen informasjonsteknologi.
Målgruppe og opptak
Studiet egner seg som en innføring til informatikkfaget, ofte i forbindelse med
annen utdanning eller praksis. Studiet kan brukes som et breddefag i forbindelse
med et bachelorstudium.
For opptak kreves det generell studiekompetanse med tilleggskrav om 2MX, 2MY eller 3MZ.
Opptak til studiet håndteres av Samordnet opptak.
Mål for studiet
Det ettårige studiet gir en grunnutdanning innen informatikk.
Målet er at studentene
skal:
- lære de grunnleggende egenskapene til en datamaskin og få en innføring i programmering.
De skal også lære om internetts oppbygning, virkemåte, muligheter og begrensninger.
- lære å bruke endel vanlige program som tekstbehandler, regneark, databaser og grafikkbehandling.
De skal få praktiske ferdigheter som gjør dem i stand til å bruke datamaskin som
et verktøy i videre studier og arbeid.
- få en innføring i fagets historikk, konsekvenser og lover ved bruk av datamaskin
i arbeidsliv og ellers i samfunnet. Studentene forventes å opparbeide positive holdninger
til fagets etikk og kunnskap om fagets positive og negative sider.
Studiets innhold og oppbygging
Studiet er bygd opp slik:
| Ettårig studium i informatikk |
| Semester |
Emne (alle på 10 stp) |
| Vår |
Databaser
ITF10306
|
Valgfag |
Valgfag |
| Høst |
Innføring i
programmering
ITF10005
|
Samfunns-
informatikk
ITF10805
|
Webdesign
ITF10105
|
Valgfag
Valgfagene skal gi studentene en mulighet til å fordype seg i emner de er spesielt interessert i.
Listen med valgfag kan variere, og etter søknad kan også enkelte emner fra bachelorstudiene
godkjennes som valgfag i det ettårige studiet.
De emnene som tilbys som ordinære valgfag for det ettårige studiet er for øyeblikket:
Alle emnene er på 10 studiepoeng.
Bachelorstudiet i informatikk
Målgruppe og opptak
Bachelor i informatikk er rettet mot de som vil arbeide i IT-bransjen eller
som vil legge grunnlag for ytterligere studier i informatikk.
Det er også et godt tilbud til studenter som vil ta
en bachelorgrad ved å kombinere flere fagkretser som f.eks.
informatikk og økonomi.
For opptak kreves generell studiekompetanse med tilleggskrav om 2MX, 2MY eller 3MZ.
Opptak til studiet håndteres av Samordnet opptak.
Studiets varighet, omfang og nivå
Bachelorstudiet i informatikk er et treårig studium på 180 studiepoeng.
60 av disse studiepoengene (det tredje studieåret)
kan enten være IT-fag som tas ved avdelingen eller et annet fag som
tas et annet studiested.
Studiet er en grunnutdanning uten krav til forkunnskaper innen informasjonsteknologi.
Gjennomført studium gir rett til tittelen Bachelor i informatikk.
Studentene som tas opp kan velge å avslutte studiene etter to år med
graden Høgskolekandidat i informatikk.
Mål for studiet
Bachelorstudiet gir en grunnutdanning innen informatikk og legger også
grunnlaget for masterstudier ved avdelingen.
Studiet skal gi en teoretisk innføring i informatikkfaget og samtidig gi
praktiske ferdigheter i bruk av fagets verktøy. Undervisningen legger
vekt på å gi et solid grunnlag i faget slik at kandidatene selv skal
bli i stand til å videreutvikle seg og holde seg oppdatert. Fokus
vil derfor holdes på standarder, metoder og leverandøruavhengige
systemer, selv om det benyttes spesifikke programmer for å
gjennomføre undervisningen.
Målet er at studentene
skal:
- lære de grunnleggende egenskapene til en datamaskin og få en grundig oversikt
over fagets teoretiske fundament. De skal også lære om internetts oppbygning, virkemåte,
muligheter og begrensninger. Videre skal studiet gi oversikt over moderne teknologier innen
faget og få innsikt i trender og nye teknikker.
- lære å bruke endel vanlige program som tekstbehandler, regneark, databaser og grafikkbehandling.
De skal få praktiske ferdigheter som gjør dem i stand til å bruke datamaskin som et verktøy i videre studier og arbeid.
- få en innføring i fagets historikk, konsekvenser og lover ved bruk av datamaskin
i arbeidsliv og ellers i samfunnet. Studentene forventes å opparbeide positive holdninger
til fagets etikk og kunnskap om fagets positive og negative sider.
Studiets innhold og oppbygging
Alle emner i studiet, med unntak av hovedprosjektet i siste semester, er på 10 studiepoeng.
Studiet er bygd opp slik:
Valgfag
Valgfagene i gruppe 1 inneholder emnene:
Valgfagene i gruppe 2 inneholder i tillegg disse emnene:
Etter søknad kan enkelte emner fra våre andre studier godkjennes som valgfag.
Progresjon
En student må ha gjennomført minst 120 studiepoeng for å få starte på hovedprosjektet. Unntak fra
denne regelen kan innvilges etter søknad.
Bachelorstudium i ingeniørfag - data
I henhold til rammeplan for ingeniørutdanning
fastsatt 1. desember 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet
Målgruppe og opptakskrav
Bachelor i ingeniørfag, data - er et profesjonsstudium rettet mot de som vil arbeide med informasjonsteknologi og teknisk relaterte oppgaver
eller som vil legge grunnlaget for videre studier innenfor fagområdet. Bachelorgraden kan også benyttes for
videre studier innefor andre fagområder som for eksempel ledelse og økonomi for å gi en tverrfaglig utdanning.
Opptakskrav er generell studiekompetanse med tillegg av matematikk 3MX/3MN og fysikk 2Fy.
Bestått forkurs eller teknisk fagskole oppfyller også kvalifikasjonskravene.
Studiets varighet og omfang
Grunnutdanning med tre års studietid og gir graden
Bachelor i ingeniørfag, data - Dataingeniør.
Mål for studiet
Grunnutdanningen i ingeniørfag har som hovedmål å utdanne ingeniører som kombinerer teoretiske og tekniske kunnskaper med praktiske
ferdigheter, og som tar et bevisst ansvar for samspillet mellom teknologi, miljø, individ og samfunn. Utdanningen skal være basert
på forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) knyttet til fag, undervisning og yrkesutøvelse, og skal vise betydningen av FoU for innovasjon
og nyskaping. Utdanningen kvalifiserer for arbeid som ingeniør i IT-bransjen, og i industri og næringsliv med IT-relaterte arbeidsoppgaver,
og for videre studier til mastergrad.
Studiet vil gi solide kunnskaper og ferdigheter til å jobbe med IT-relaterte arbeidsoppgaver med spesiell fokus på anvendelser av IT
innenfor industrielle og intelligente systemer.
Studiet har en balanse mellom realfag, samfunnsfag og teknologifag som gir studenten en solid tverrfaglig plattform for
yrkeslivet og videre studier. Ferdigheter og gode holdninger oppnås gjennom mange praktiske oppgaver og prosjekter som utføres
internt og i samarbeid med næringsliv og industri.
Studiets innhold, oppbygging og sammensetning
Alle emner som inngår i studiet er detaljert beskrevet i emnebeskrivelsen. Studiet er oppdelt i 6 semestre som vist i tabellform under.
Hvert enkelte semester inneholder tre emner på 10 studiepoeng, et unntak er det avsluttende hovedprosjektet i tredje studieår som er på
20 studiepoeng. Studiet vil inneholde emner innenfor områdene; matematisk- naturvitenskapelige grunnlagsfag, samfunnsfag, IT-fag,
valgfag og hovedprosjekt i henhold til rammeplanen for ingeniørutdanning.
Emneoversikt for 2005 - 2008
Valgfag
Progresjon
I de to første årene ligger de matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsfagene, samt mange grunnleggende IT-fag.
I det tredje året ligger fag som muliggjør fordypning innen industriell IT og intelligente systemer.
En student må ha gjennomført minst 90 studiepoeng for å bli overflyttet til 3. klasse, og må ha minst 120 studiepoeng for
å få starte på sitt hovedprosjekt.
Obligatoriske emner og valgemner
Alle emner er obligatoriske, men det gis mulighet for å velge 10 studiepoeng valgfag i fjerde semester og tilsvarende i sjette
semester. Totalt utgjør valgfag 20 studiepoeng.
I tillegg gis studentene i femte semester mulighet for å ta faget Ingeniørmatematikk 3 IRF30004 (5 stp) som kreves for
innpasning til masterstudiet på NTNU.
Studier i utlandet
Avdelingen har god kontakt med utenlandske studiesteder, og vil hjelpe studenter med å ta sitt hovedprosjekt eller et helt semester utenlands.
Avdelingen har studenter fra mange land, og arbeider aktivt for å lage et godt og integrert studiemiljø for alle.
Mange ansatte har internasjonale kontakter og deltar i prosjekter som er med på å utvikle det internasjonale aspektet i studiet.
Organisering, arbeids- og undervisningsformer
-
Studiet er oppdelt i 6 semestre. De enkelte semester er satt sammen av emner på 10 studiepoeng. Emnene er plassert slik at studenten skal få en god og naturlig progresjon gjennom studietiden. De enkelte emner tilbys som et strukturert undervisningsopplegg med
forelesninger, øvingsoppgaver, prosjekter og gruppearbeid. Praktiske oppgaver og prosjekter benyttes i stor grad for å motivere studentene og anskueliggjøre fagstoffet. Det er også en økende bruk av mapper/porteføljer for å bedre læringseffekten.
- Presisering:
Gjennom hele studiet vil den enkelte student kunne benytte datamaskiner og teknisk utstyr som avdelingen stiller til disposisjon. IT-avdelingen vil i nye lokaler på Remmen legge vekt på en moderne IT infrastruktur og trådløs teknologi. Det vil bli tilrettelagt for studenter som ønsker å benytte sitt privat IT-utstyr i lokalene.
Et nytt og moderne biblioteket vil stå til disposisjon for studentene. Bibliotekansatte vil være behjelpelige med å skaffer litteratur og tidskrifter som studentene kan benytte i sine studier.
- Arbeidskrav:
I de enkelte emner stilles det krav til gjennomførte oppgaver, øvinger og prosjekter for å kunne ta eksamen i faget. Se emnebeskrivelsen for det enkelte fag.
- Undervisningsspråk:
Generelt er undervisningsspråket norsk. Enkelte forelesninger kan gis på engelsk. En del av pensumlitteraturen kan være på engelsk.
Vurderingsformer
I de fleste emner benyttes øvinger, oppgaver og prosjekter som løses i grupper eller individuelt. Det gis tilbakemeldinger slik at studenten får en oppfatning av hvordan han/hun ligger an.
Det er ulike former for sluttvurdering. Det vanligste er en skriftlig individuell eksamen.
Men mappe/portefølje, prosjekt eller muntlig eksamen vil også kunne benyttes. I hovedsak benyttes karaktersystemet A-F,
men i enkelte fag kan bestått/ikke bestått benyttes. En mer detaljert beskrivelse av vurderingsformer finnes i emnebeskrivelsen for det enkelte emne.
Pensum- /litteraturliste
Se emnebeskrivelsen for det enkelte emne.
Bachelorstudium i informasjonssystemer og IT-ledelse
Målgruppe og opptakskrav
For opptak til studiet kreves minst en fullført
videregående utdanning som gir generell studiekompetanse eller tilsvarende
bakgrunn. Søkere kan også be om å bli vurdert for opptak på
realkompetanse.
Opptak til studiet håndteres av Samordnet opptak.
Studiets nivå, omfang og varighet
Studiet Bachelor i Informasjonssystemer og
IT-ledelse er et grunnutdanningstilbud som bygger på fullført
videregående skole eller tilsvarende bakgrunn. Studiets innhold er på nivå
med f.eks. bachelorstudier ved Institutt for informasjonsvitenskap,
Universitetet i Bergen, og bachelorstudiet i IT og informasjonssystemer
ved Høgskolen i Agder.
Studiets omfang er 180 studiepoeng. Det kan fullføres på
fulltid over tre år eller på deltid over en lengre periode.
Fullført studium gir rett til tittelen Bachelor i
Informasjonssystemer og IT-ledelse.
Mål for studiet
De uteksaminerte studentene i Informasjonssystemer og
IT-ledelse skal:
-
Ha gode kunnskaper og ferdigheter innen utvikling og
evaluering av nye informasjonssystemer, opplæring og brukerstøtte,
vedlikehold av eksisterende systemer, samt planlegging og oppfølging av
hvordan en virksomhet best kan utnytte IKT.
- Kunne planlegge, delta, drive og, etter å ha fått noe
arbeidserfaring, også lede prosesser som involverer innføring eller
endring av IT-systemer i virksomheter.
- Forstå samspillet mellom teknologi og organisasjon og ha en
reflektert holdning til innføring av IT-systemer.
- Kunne arbeide som konsulent i IT-bransjen eller med utvikling og
drift i IT-avdelingene i private og offentlige virksomheter.
- Ha det faglige grunnlaget for videre masterstudier i
datafag/informasjonsvitenskap og siden eventuelt også til
doktorgradsstudier.
Studiets innhold og oppbygging
Det er viktig at en fagperson som skal evaluere og
designe informasjonssystemer og lede IKT-prosesser har dyptgående innsikt
i selve teknologien. Studiet inneholder derfor flere "rene" IT-kurs hentet
fra informatikkstudiet ved avdelingen. I tillegg tilbys kurs som fokuserer
på samspillet mellom IT, menneske, organisasjon og prosjekter, med
spesiell vekt på IT-ledelse.
Kommunikasjon er et viktig element i utdannelsen, og
belyses fra ulike vinkler i flere av kursene.
Innsikten i virksomheter og organisasjoner oppnås gjennom kurs i
organisasjonsteori, markedsføring og økonomisk analyse.
Prosjektarbeid og prosjektstyring er tema gjennom hele
studiet, ved at undervisningen i mange av kursene er prosjektbasert.
Studiet avsluttes med et hovedprosjekt som gjerne kan foregå ute på en
lokal bedrift eller annen ekstern offentlig eller privat virksomhet i
regionen.
Prosjektene kan typisk være evaluering av IKT-systemer,
utvikling av opplæringssystemer eller utredning av behov for f.eks.
programvare, maskiner, brukerstøtte og kurstilbud. En student må ha
gjennomført minst 120 studiepoeng for å få starte på sitt hovedprosjekt.
Tabellen nedenfor viser oppbyggingen av studiet og de
enkelte kursene som inngår. De fleste kursene er på 10 studiepoeng.
Prosjektarbeidet i siste semester utgjør 20 studiepoeng.
Med Bifag eller utplassering menes enten et relevant emne fra et annet studium eller en
praksisperiode i en organisasjon eller bedrift.
Valgfag
Studentene i Informasjonssystemer og IT-ledelse kan ta
valgfag fra informatikkstudiet, dataingeniørstudiet eller fra
SF-avdelingen som del av sin bachelorgrad. Studenter som sikter mot en
mastergrad anbefales å ta kurs i statistikk/ statistiske metoder.
Valgfagstilbudet er ikke beskrevet i denne studieplanen, men de aktuelle
kursene finnes omtalt i avdelingens og Høgskolens øvrige studiebrosjyrer
og websider.
Studiets faglige tilhørighet
Bachelorstudiet i Informasjonssystemer og IT-ledelse
tilhører fagdisiplinen informasjonsvitenskap, som tar for seg
informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i forhold til individer,
grupper, organisasjoner og samfunn. Faget fokuserer på forholdet mellom
teknologien og menneskene som skaper og benytter seg av kunnskapen og
informasjonen. Informasjonsvitenskapen studerer dermed hvordan behandling
av kunnskap, informasjon og data kan bli, bør bli og faktisk blir støttet
av IKT, der IKT kan være informasjonssystemer, programmer, databaser,
datamaskiner, datanettverk og internett.
Sentrale oppgaver i faget er å
utvikle teorier, modeller, metoder, teknikker og verktøy for bygging og
evaluering av systemer, samt ledelse og gjennomføring av prosesser som
involverer innføring eller endring av IT-systemer.
Siden kunnskap, informasjon og data er sentrale elementer
i all forskning, er informasjonsvitenskap også til hjelp innen andre
fagområder. I de andre samfunnsvitenskapene benyttes
informasjonsvitenskapelige metoder til for eksempel organisering,
forvaltning og analyse av store datamengder, som i noen tilfeller også er
generert av informasjonssystemer gjennom simulering. Både humanistiske og
andre samfunnsvitenskapelige fag drar nytte av informasjonsvitenskapen,
blant annet i forbindelse med organisering og analyse av tekster, bilder,
lyd og video.
Undervisnings- og læringsformer
Det enkelte semester er satt sammen av emner på 10 studiepoeng. Emnene er plassert slik at studenten skal få en god og naturlig progresjon gjennom studietiden. I alle kurs i studiet tilbys det et strukturert undervisningsopplegg med forelesninger av faglærere, øvingsoppgaver, og ofte tilrettelagt undervisning i mindre grupper med erfarne studenter som hjelpelærere. De fleste kursene har obligatoriske oppgaver og prosjekter som løses individuelt eller i arbeidsgrupper sammen med andre studenter. Mye av studiearbeidet vil foregå på avdelingens laboratorier og datamaskinsaler.
HiØs Avdeling for samfunnsfag og fremmedspråk vil i studiets 3. og 4. semester ta ansvaret for undervisningen av til sammen 30 studiepoeng i økonomisk analyse, organisasjonsteori og markedsføring. Studentene som ønsker det kan ta et semester av studiet hos et av våre samarbeidende læresteder i utlandet eller evt. ved et annet utenlandsk lærested etter avtale. P.t. er det mest aktuelt med et semesters studier innen emnet Humanistisk informatikk ved Institut for Kommunikation på Aalborg Universitet i Danmark
Presisering
Gjennom hele studiet vil den enkelte student kunne benytte datamaskiner og teknisk utstyr som avdelingen
stiller til disposisjon. IT-avdelingen vil i nye lokaler på Remmen legge vekt på en moderne IT infrastruktur
og trådløs teknologi. Det vil bli tilrettelagt for studenter som ønsker å benytte sitt privat IT-utstyr i lokalene.
Et nytt og moderne biblioteket vil stå til disposisjon for studentene, Bibliotekansatte vil være behjelpelige med
å skaffe litteratur og tidskrifter som studentene kan benytte i sine studier.
Arbeidskrav
I de enkelte emner stilles det krav til gjennomførte oppgaver, øvinger og prosjekter for å kunne ta eksamen
i faget. Se emnebeskrivelsen for det enkelte fag.
Undervisningsspråk
Generelt er undervisningsspråket norsk. Enkelte forelesninger kan gis på engelsk. En del av
pensumlitteraturen kan være på engelsk.
Vurderingsformer
Alle kurs avsluttes med en vurdering med bokstavkarakter A - F eller bestått / ikke bestått, enten
i form av vurdering av et prosjektarbeid, mappevurdering, skriftlig / muntlig eksamen eller en kombinasjon
av vurderingsformer. De forskjellige kursene bruker ulike vurderingsformer, men det legges betydelig mindre
vekt på tradisjonell eksamen enn det som har vært vanlig i høyere utdanning. Formativ vurdering med tilbakemeldinger
til studentene underveis brukes i alle kurs for å nå læringsmålene. En mer detaljert beskrivelse av vurderingsformer
finnes i emnebeskrivelsen for det enkelte emne.
Pensum- /litteraturliste
Se emnebeskrivelsen for det enkelte emne.
Bachelorstudium i Digital Medieproduksjon
Studiets faglige tilhørighet
Bachelorstudiet i Digital medieproduksjon omfatter digital design,
konstruksjon, produksjon, presentasjon og fremføring av
kunnskapsinnhold for læring, undervisning og underholdning, i
et vidt spekter av medier. Studiet tilhører fagdisiplinen
Informasjonsvitenskap som tar for seg informasjons- og
kommunikasjonsteknologi (IKT) i forhold til individer, grupper,
organisasjoner og samfunn. I denne faglige sammenheng fokuserer
studiet på kunnskapsutveksling mellom mennesker og
datasystemer, støttet av informasjons- og
kommunikasjonsteknologi, selve innholdets karakter og hvordan disse
faktorene påvirker utforming av de digitale omgivelser hvor
kunnskapsutveksling finner sted.
Kommersielle medier har en stadig økende grad av kryssmedialitet.
Medarbeiderne, og spesielt lederne, forventes å ha kompetanse om, interesse for og en totalforståelse av
verktøy, dramaturgi, økonomi og prosjektledelse. Det tverrfaglie studiet i Digital
medieproduksjon tilbyr kurs innen alle disse områdene.
Studiets nivå, omfang og varighet
Bachelorstudiet i Digital medieproduksjon er et grunnutdanningstilbud som
bygger på fullført videregående skole eller
tilsvarende bakgrunn.
Studiets omfang er 180 studiepoeng. Det kan fullføres på
fulltid over tre år eller på deltid over en lengre
periode.
Fullført studium gir rett til tittelen Bachelor i Digital medieproduksjon.
Opptakskrav
For opptak til studiet kreves fullført
videregående utdanning som gir generell studiekompetanse eller
tilsvarende bakgrunn. Søkere kan også be om å bli
vurdert for opptak på realkompetanse.
Mål for studiet
Studiet skal utdanne fagfolk innen design, planlegging, og
produksjon av systemer for informasjonsformidling i kryssmediale
digitale omgivelser - for eksempel:
- Designere av digitale
formidlingsomgivelser
- Digitale formgivere
- Informasjonsarkitekter
- Kryssmediaprodusenter
Med noe arbeidserfaring i bransjen etter endt utdanning, skal studentene kunne gå inn i roller som
prosjektledere, produksjonsledere, multiadministratorer eller foretaksledere
innen bl.a TV, mediahus, web/IT, dokumentar- og læringsproduksjon.
De uteksaminerte studentene skal:
Ha oversikt over og forståelse av hvordan man skaper,
organiserer og formidler informasjon.
Forstå de særegne karakteregenskapene til ulike
informasjonsformer og hvilke tekniske multimediaformater som vil
kunne formidle disse.
Kunne organisere og formgi omgivelser for utveksling og
presentasjon av ulike informasjonsformer.
Ha kunnskap om digital medieteknologi og anvendelse av
multimedia og tilhørende programmeringsomgivelser, for å
kunne planlegge, konstruere og produsere omgivelser og systemer for
informasjonsbehandling og formidling.
Kunne organisere og lede kryssmediaproduksjoner.
Undervisnings- og læringsformer
Studiets læringsmiljø er organisert med sikte på
å oppnå målsettingene beskrevet ovenfor. Studentene
vil få tett oppfølging og hyppige tilbakemeldinger på
sitt eget arbeid fra faglærerne underveis i studiet, men det
stilles også store krav til arbeidsinnsats og evne til
selvstendig arbeid. Undervisningen vil kunne være en blanding av:
Tradisjonelle forelesninger med krav til skriftlige
innleveringer i form av vitenskaplige artikler med rapportering,
analyse og diskusjon.
Prosjektorientert undervisning med en serie arbeidsoppgaver
støttet av organisert og individuell veiledning som bygger
opp til et sammensatt arbeidprosjekt. Prosjektene vil være
meget fritt lagt opp, med krav om at studentene selv må
organisere og disponere tid for å oppnå kursets mål.
Ekskursjoner og case studies ved bedrifter og
forskningsinstitutter lokalt og nasjonalt.
Utplasseringer ved bedrifter og forskningsinstitutter.
Veiledet valg av kurs ved andre avdelinger eller
læringssteder.
Studiet avsluttes med et større prosjektarbeid i siste
semester.
Eksamens- og vurderingsordninger
Alle kurs avsluttes med en evaluering med bokstavkarakter eller
bestått/ ikke bestått, enten i form av vurdering av et
prosjektarbeid, mappevurdering, skriftlig/ muntlig eksamen eller en
kombinasjon av evalueringsformer.
De forskjellige kursene bruker ulike evalueringsformer, men det
legges betydelig mindre vekt på tradisjonell eksamen enn det
som har vært vanlig i høyere utdanning. Formativ
evaluering med tilbakemeldinger til studentene underveis brukes i
alle kurs for å nå læringsmålene.
Studiets innhold og oppbygging
Det er viktig at en fagperson innen digitale medieproduksjon har dyptgående
innsikt i selve teknologien. Studiet inneholder derfor flere "rene"
tekniske kurs, hvorav noen er hentet fra informatikkstudiet ved
avdelingen. I tillegg tilbys kurs som fokuserer på spesielt på
design, medieproduksjon, prosjektarbeid, dramaturgi m.m, både
internt ved HiØ og hos samarbeidspartnere.
Tabellen nedenfor viser kursene i hvert av studiets 6 semestre.
Det er angitt hvilke(t) fagmiljø som skal har ansvar for/deltar i det
enkelte kurs, med følgende forkortelser:
|
IT:
|
Avdeling for informasjonsteknologi
|
|
SF:
|
Avdeling for samfunnsfag og fremmedspråk
|
|
LU:
|
Avdeling for lærerutdanning
|
|
AS:
|
Akademi for scenekunst
|
|
MP:
|
Medieparken AS
|
Studentene skal normalt ta 3 kurs á 10 studiepoeng hvert
semester. Studiet skal avsluttes med en prosjektoppgave på 20
studiepoeng i siste semester. Kurs angitt med lys grått i
tabellen nedenfor er valgfag, de øvrige kursene er
obligatoriske.
Fagmiljø
Avdeling for informasjonsteknologi har det største
akademiske fagmiljøet innen IT i Norge utenfor universitetene, med
eget mastergradsstudium i informatikk og en god forsknings- og
utviklingsvirksomhet der studentene er aktive medspillere. Halvparten
av staben er førstekompetente, to er professorer. Flere av de
fagansatte har sin kjernekompetanse innenfor digitale medier og
design. Vi er derfor meget godt faglig kvalifisert til å dekke
kursene i studiet som dreier seg om IT.
Den delen av studiet som inneholder mer teoretiske og generelle
aspekter rundt produksjon, prosjektarbeid, mediekunnskap, estetiske
problemstillinger m.m., vil bl.a. dekkes av våre
samarbeidspartnere, som er:
Sensorer hentes fra fagmiljø som har
kvalifikasjoner minst tilsvarende det som finnes ved HiØ.
Infrastruktur
Studiene vil for det meste foregå i HiØs nybygg på
Remmen i Halden, med utmerket IT-utstyr, bibliotek, data- og
lesesaler, lab'er, grupperom og øvrige tjenester. Avdelingens
streaminglab for digital kringkasting, som utnytter vår
gigabitforbindelse til Uninett, skal brukes aktivt av studentene. En
del av undervisningen vil foregå i Fredrikstad, hos Medieparken.
Studentene må påregne å gå til anskaffelse av egen datamaskin etter nærmere
spesifikasjon.
Kvalitetssikring og -utvikling
Studiet er knyttet til HiØs og avdelingens generelle
systemer for sikring og utvikling av kvalitet. Disse systemene
gjennomgår p.t. en kraftig utbygging og reorganisering i
forbindelse med implementering av kvalitetsreformen for høyere
utdanning.
Ved Avdeling for IT er studentinnflytelse viktig for utviklingen
av faget og læringsmiljøet. Det gjennomføres
skriftlig studentevaluering av alle kurs to ganger pr. semester.
Resultene fra evalueringene oppsummeres sammen med eksamensresulater
i kursrapporter. Disse rapportene brukes i utviklingsarbeidet og
diskuteres i plenum i kollegiet og med studentrepresentanter.
Internasjonalisering
Studenter som ønsker det kan ta et semester av
studiet hos et av våre samarbeidende læresteder i
utlandet eller evt. ved et annet utenlandsk lærested etter
avtale. Det arbeides p.t. med en formell avtale om utveksling for studentene
i Digital Medieproduksjon med
School of Media Arts ved University of South Wales i Sydney, Australia.
Masterstudiet i informatikk
Målgruppe og opptakskrav
Masterstudiet er rettet mot de som allerede har en solid bakgrunn i
informatikk fra høyere utdanning, minst tilsvarende
et 3-årig bachelorstudium med en 2-årig grunnmodul i informatikk, og som
ønsker en fordypning og spesialisering som gir høy kompetanse og forskererfaring.
Det kreves bakgrunn innen bl.a. programmering, databaser, kommunikasjon, modellering,
internett og matematiske fag. I tillegg må studentene være interessert i å
utvikle seg videre faglig og kunne arbeide
selvstendig med teori, implementasjon og kunnskapsinnhenting.
Målgruppa for masterstudiet er studenter som har minimum 180 studiepoeng
sammensatt av minst 120 poeng informatikk, evt med innslag av matematiske fag.
De resterende 60 poeng kan enten være informatikk eller et annet fag.
I søkernes studiepoeng med informatikk fra lavere grads studium må det inngå en
grunnleggende emnegruppe som dekker de sentrale delene av faget.
Bachelorstudiet i informatikk ved HiØ inneholder denne emnegruppen.
Opptaksgrunnlaget kan også dekkes av realkompetanse med tilsvarende bredde
og fordypning.
Opptaket håndteres lokalt av høgskolen på eget søknadskjema.
Studiets varighet, omfang og nivå
Masterstudiet i informatikk er et toårig studium på i alt 120 studiepoeng som
avsluttes med en vitenskapelig oppgave på 30 poeng.
Studiet bygger på en 3-årig bachelorutdanning (180 stp) og mastergraden oppnås etter
totalt 300 studiepoeng.
Nivåmessig er studiet en høyere grads utdanning som ender opp på samme
nivå som et cand.scient. studium. De fleste masterstudentene vil komme
inn i studieløpet med ca. ett års mindre erfaring med informatikkfaget enn
tidligere hovedfagsstudenter. Dette kompenseres for i løpet av
masterstudiet ved at kursandelen nå utgjør tre semestre, i stedet for bare ett
semester som i hovedfagsstudiet.
Gjennomført studium gir rett til tittelen Master i informatikk.
Mål for studiet
Målet for et høyere grads studium er å bringe studentene frem til
forskningsfronten innenfor det området de fordyper seg i, slik at de
senere selv skal kunne bidra til fagets utvikling.
Samtidig legger vi vekt på å utdanne fagfolk som kan gå inn i
avansert utviklingsarbeide i høykompetansebedrifter.
Studiets innhold og oppbygging
Den faglige innretningen i det nye masterstudiet holder seg innenfor den
faglige rammen av
det tidligere hovedfaget ved at det fortsatt legges vekt på software
engineering, med undervisning i
metoder og ny teknologi for utvikling av store komplekse systemer med
stor grad av interaktivitet mellom menneske og maskin.
De 120 studiepoengene som inngår i graden fordeler seg slik:
- 60 poeng til felles grunnlagsemner.
-
Dette er emner som alle studentene må ta, uavhengig av hvilken
spesialisering og oppgave de senere velger i masterstudiet. Emnene
er hentet fra de spesialiseringene slik at alle studentene får et
innslag fra alle retningene. Det sikrer også at studentene får en viss
bredde i studiet.
- 15 poeng til studieretningsfag.
-
Studieretningsfagene gir studentene en "spissing" og fordypning innen
det området de velger for masteroppgaven.
- 15 poeng til individuelt spesialpensum i direkte tilknytning til oppgaven.
-
Spesialpensumet legges opp i samarbeide med veileder for masteroppgaven.
Evaluering vil kunne skje ved vurdering av en rapport, en sammenfattende, artikkel eller
presentasjon skrevet av studenten.
- 30 poeng til masteroppgave.
-
Avdelingens aktive studieretninger og mulige oppgaver vil bli presentert for
studentene slik at de kan velge retning i løpet av det første året av
masterstudiet.
Denne modellen kan illustreres slik:
| Masterstudium i informatikk |
| År |
Semester |
Emne |
| 2.år |
Vår |
Masteroppgave (30stp)
ITI40406 |
| Høst |
Spesialpensum (15stp)
ITI40305 |
Studieretnings-
fag (15stp) |
| 1.år |
Vår |
Forskning, skriving og
publisering (10stp)
ITI40905 |
Maskinlæring
(10stp)
ITI43205 |
Stedbaserte systemer (10stp)
ITI45206 |
| Høst |
Utvikling av kritiske
systemer (15stp)
ITI44105 |
Grensesnittdesign (15stp)
ITI46205 |
Studieretninger i masterstudiet
Spesialiseringer i høyere grads utdanning
skal være tuftet på egen FoU-virksomhet. Det betyr at det er fagområder der
avdelingen er forskningsaktive som til enhver tid er aktuelle som
studieretninger i mastergraden. For tiden har vi aktivitet innen tre fagfelt:
- Intelligente systemer
- Mobile anvendelser
- Design av digitale omgivelser
Hvilke studieretningsfag og oppgaver som til enhver tid er aktive og
tilgjengelige for masterstudentene vil avhenge av avdelingens bemanning
og øvrige ressurssituasjon, samt studentenes egne valg.
Fellesfag i masterstudiet
Felleskurs som skal utgjøre 60
studiepoeng for hver student, er planlagt for masterstudiet:
- ITI40905 Forskning, skriving og publisering (10stp)
- ITI43205 Maskinlæring (10stp)
- ITI44105 Utvikling av kritiske systemer (15stp)
- ITI45206 Stedbaserte systemer (10stp)
- ITI46205 Grensesnittdesign(15 poeng)
Studieretningsfag
Studentene velger studieretning i det 2. semesteret i det 1. året. Ved valg av studieretning følger
påmelding til disse emnene (alle på 15 stp):
- ITI43105 Agentsystemer for studieretningen Intelligente systemer
- ITI45105 Modellering og utvikling av 3D-verdener for studieretningen Mobile anvendelser
- ITI46105 Designmetoder for studieretningen Design av digitale omgivelser
Arbeidsformer i masterstudiet
Det begrensede antall masterstudenter og det tette fagmiljøet som eksisterer
på avdelingen vil gi rom for en betydelig fleksibilitet i arbeidsformen. Et av målene
med studiet vil være å kunne eksperimentere med studieformer og
læringsomgivelser. Studentene vil kunne gis gode arbeidsbetingelser på avdelingen og vil både i kurs og i arbeidet med
masteroppgaven kunne benytte avanserte laboratorier og utstyr i naboinstitusjoner. Et eksempel er IFE's
laboratorier for Virtual Reality og utforming av kontrollrom.
Det stilles store krav til selvstendig arbeide fra masterstudentene.
Man må i større grad enn i bachelorstudiet være selvdreven, ta egne
initiativ overfor veiledere og faglærere og være ansvarlig for egen læring.
Spesielt gjelder dette i studieretningskursene og spesialiseringen, der
seminarer i mindre grupper ledet av studentene selv vil være en vanlig
arbeidsform.
Det legges opp til aktivt læringsarbeide med redusert vekt på tradisjonell
eksamen. Evalueringen av kurs og prosjekter vil i stor grad baseres på
mappevurdering og studentenes egen presentasjon av prosjektarbeider i
masterstudiet.
Selv om det ikke er obligatorisk fremmøte på forelesninger så er studiet basert
på deltagelse ved studiestedet i Halden. Studiet er ikke beregnet eller egnet
som fjernstudium.
PrintPage
Studieretning: Intelligente systemer
Denne studieretningen behandler datasystemer med egenskaper som vanligvis
forbindes med intelligens, som f.eks. læring, dynamisk tilpassing, gjenkjennning,
vurderingsevne og evolusjon. Til dette brukes bl.a. nevrale nett, genetiske algoritmer,
robotteknologi og fuzzy logikk.
Mål
Målet for denne studieretningen er å bringe studentene fram
til forskningsfronten innen et av feltene innen spesialiseringen.
På sikt bør en viss andel av masteroppgavene innen denne spesialiseringen
føre til internasjonale publiseringer eller konferansebidrag.
Innhold
Kurset ITI41204 Maskinlæring i fellesdelen av masterstudiet hører til denne studieretningen.
I det 2. studieåret gis studieretningsfaget ITI43105 Agentsystemer.
Studieretning: Mobile anvendelser
Studieretningen Mobile Anvendelser spenner over mange typer applikasjoner som
utnytter potensialet i mobile og kommuniserende datamaskiner, typisk
mobiltelefoner. Mobile enheter er i ferd med å få en ytelse som gjør at de i
økende grad benyttes i virksomhetskritiske anvendelser, og ikke bare til enklere
konsumentapplikasjoner. Dette stiller høye krav til sikkerhet og pålitelighet.
En annen forutsetning for å kunne realisere det enorme potensialet som ligger
de nye mobile teknologiene, er tilgangen til tjenester og informasjon som knytter
seg til en enhets posisjon. Vi har derfor valgt å gi Mobile Anvendelser et
todelt fundament: 1) Sikkerhet og pålitelighet samt 2) Stedbaserte
geodatatjenester.
Mål
Målet med studieretningen er å utdanne dyktige systemdesignere og -utviklere
for jobber innen bransjer som er avhengige av dynamiske, stedbaserte mobile
applikasjoner med høye krav til kvalitet og sikkerhet. Studentene skal ha
forståelse for hva som kreves av et sikkert system og ha kunnskap om metoder for
å oppnå dette. Det legges også vekt på kunnskap om verktøy, standarder og
teknikker som brukes for å generere, søke i, og presentere geodata.
For å kunne bli en verdifull bidragsyter i utviklingen av det mobile
tjenestesegmentet, mener vi det er viktig at man i løpet av studiet tilegner seg
praktisk og teoretisk kunnskap om:
- Mobilteknologi
- Risikohåndtering
- Posisjonering
- Stedbaserte tjenester
I studiet legges det stor vekt på å få "hands-on" erfaring med konkrete
systemer. Prosjekter som ender opp med faktisk fungerende systemer er et viktig
element i denne retningens aktiviteter.
Arbeids- og undervisningsformer
Ingen deler av undervisningen foregår som tradisjonelle forelesningsbaserte
kurs. I stedet vil undervisningen foregå langs to andre "akser":
- Seminarserier der studentene selv er sentrale foredragsholdere
- Prosjekter
Ved å organisere undervisningen omkring seminarer og prosjekter stiller man
store krav til studentenes selvstendighet og deltagelse i et fagmiljø. Hvor mye
en student får ut av et slikt opplegg vil derfor i stor grad avhenge studentens
egen innsats og interesse i studiet.
Innhold
Første studieår er er felles for alle studieretningene, og består av "Utvikling av
kritiske systemer" (ITI44105), "
Grensesnittdesign"
(ITI46205), "Stedbaserte systemer" (ITI45206), "Maskinlæring"
(ITI43205) og "Forskning, skriving og publisering" (ITI40905). Det siste året
består av "Modellering og utvikling av 3D virtuelle omgivelser" (ITI45105) og
"Spesialpensum" (ITI40305), og avsluttes med masteroppgaven (ITI40406).
Utstyr
Studieretningen disponerer et godt utvalg av mobile enheter og var blant de
aller første i Norge med mobiltelefoner som kunne bruke det nye 3G-nettet. Vi
disponerer et nytt robotlaboratorium som foruten tradisjonelle roboter,
involverer mobile teknologier. Blant annet vil laboratoriets mikroroboter bruke
Bluetooth til kommunikasjon både seg i mellom og med omgivelsene. Laboratoriet
har også et innendørs posisjoneringssystem basert på ultralyd som gir spennende
muligheter i forhold til å utvikle tjenester som tar utgangspunkt i lokasjon.
PrintPage
Studieretning: Design av digitale omgivelser
Design av digitale omgivelser omfatter studier i og kreativ bruk av
teknologiske og humanistiske ressurser for mennesker og maskiners
læring og formidling av kunnskap. Spesialiseringen er basert
på moderne kommunikasjonsmetoder, datateknologi og elementer fra
andre tekniske og humanistiske fag.
Mål
Målet med studiet er å lære studentene å analysere, designe og
lage datamaskinbaserte løsninger for effektiv presentasjon
av informasjon. Fokus legges mest på presentasjonsdelen uten
stor vekt på hvordan informasjonen er produsert eller samlet.
Arbeids- og undervisningsformer
Se fagplaner.
Innhold
Kurset ITI46205 Grensesnittdesign i fellesdelen av masterstudiet hører til denne studieretningen.
I det 2. studieåret gis studieretningsfaget ITI46105 Design av digitale omgivelser.
Vedlegg: Overgangsordninger for studenter som startet i 2003 eller 2004
Innhold
Overgangsordninger og konsekvenser for emnetilbud
Et resultat av overgangsordningen er at:
- Software engineering må gis både høsten 2005 (i gammel 15stp-variant IAI30102) og våren 2006 (i ny 10 stp-variant ITF30106).
- Programmeringsspråk gis i gammel 15 stp-variant også høsten 2005, IAI30202.
Noen emner som inngår i den nye studieplanen tilbys ikke i 2005/2006 fordi
de er plassert i 2. eller 3. studieår i nye studietilbud. Studentene har altså ikke kommet
så langt i studiene at emnene må tilbys. Dette gjelder emnene:
- ITF31006 Programmering for web (Høst 2006)
- ITL24006 Evaluering av IT-systemer (Høst 2006)
- ITM20106 Multimediaproduksjon I (Høst 2006)
- ITM20207 Multimediaproduksjon II (Vår 2007)
- ITM20106 Multimediaproduksjon III (Høst 2007)
- ITM20307 Dataformidlimg og databehandling (Vår 2007)
- ITM20406 Medievitenskap (Høst 2006)
- ITM26107 Designmetoder (Høst 2007)
- ITM30208 Avanserte temaer (Vår 2008)
- ITM30308 Lesekurs (Vår 2008)
Overgangsordninger for studenter tatt opp i 2003
Disse studentene har gjennomført 2 av 3 år i sitt bachelorstudium. Det siste studieåret
i de nye studieplanene avviker noe fra de tidligere planene, og overgangsordningen
for disse studentene bli som beskrevet her.
Bachelorstudiet i informatikk (opptak 2003)
Opprinnelig plan for denne studentgruppen var:
| 3. år |
Vår |
Hovedprosjekt (20stp)
ITF32005 |
Valgfag (10stp) |
| Høst |
Software engineering (15stp)
IAI30102 |
Programmeringsspråk (15stp)
IAI30202 |
Det nye 3. året er
| Bachelorstudium i informatikk |
| År |
Semester |
Emne |
| 3 |
Vår |
Hovedprosjekt 20stp
ITF32005
|
Valgfag 2 |
| Høst |
Programmering
for web
ITF31005 |
Programmerings-
språk
ITI30205 |
Moderne database-
teknologi
ITI31105 |
Overgangsordning
Studentene som skal ta det 3. året har både emnene "Moderne databaseteknologi" og endel (avhengig av studieretning) også
"Programmering for web". Men de mangler "Software engineering" som er flyttet til det 2. studieåret i den nye studieplanen, de
har heller ikke "Programmeringsspråk" som ligger i det 3. året i både gammel og ny studiemodell, riktignok i en 10 og en 15 stp-
versjon.
Overgangsordningen blir å tilby emnet "Software engineering" ekstra i høstsemestet 2005 i den gamle 15 stp-versjonen,
samt å kjøre "Programmeringsspråk" i den gamle 15 stp-versjonen.
Studentene får et studietilbud
identisk med den gamle studieplanen.
Bachelorstudium i ingeniørfag - data (opptak 2003)
Opprinnelig plan for denne studentgruppen var:
|
3.år
|
|
Høst
|
Vår
|
|
|
|
H
|
|
Intelligente agenter
|
|
O
|
|
(10 stp)
|
Integrerte
|
V
|
|
IAD32004
|
IT systemer*
|
E
|
|
|
(15 stp)
|
D
|
|
|
IAD31505
|
P
|
|
Industriell IT
|
|
R
|
|
(10 stp)
|
|
O
|
|
IAD30004
|
|
S
|
|
|
|
J
|
|
|
Bildebehandling,
|
E
|
|
Web-teknologi
|
mønstergj.*
|
K
|
|
(10 stp)
|
(15 stp)
|
T
|
|
IAD31004
|
IAD33505
|
(15 sp.)
|
|
|
|
IAD37503
|
Den nye studieplanen er:
| Dataingeniør, bachelorstudium |
| År |
Semester |
Emne |
| 3 |
Vår |
Hovedprosjekt 20stp
ITF32005 |
Valgfag |
| Høst |
Integrerte
IT-systemer
ITD31505 |
Intelligente systemer
ITD32005 |
Industriell IT
ITD30005 |
Overgangsordning
Her er det kun mindre endringer. Emnet "Webteknologi" byttes ut med Integrerte IT-systemer, "Intelligente systemer" er
en videreutvikling av emnet "Intelligente agenter". Videre er hovedprosjektet øket fra 15 til 20 stp.
Studentene følger den nye studieplanen.
Overgangsordninger for studenter tatt opp i 2004
Disse studentene har gjennomført det første året i et 3-årig løp. Det er
derfor naturlig å forsøke å gå over til ny studiemodell, men ta hensyn til at
noen emner kan være flyttet i studiet.
Bachelorstudiet i informatikk (opptak 2004)
Studentene i dette studiet valgte studieretning i
den siste blokken, dvs emnet i blokk 6 er avhengig av studieretning. Studieretninger
blir avviklet f.o.m. høsten 2005, men det er kun ett studieretningsemne som fjernes.
Alle de andre emnene vil enten inngå som obligatoriske eller valgfrie emner. Emnet som
fjernes er "Maskin og nettverksdrift", emnet "Datanettverk" videreføres delvis
i emnet "Servere og nettverksdrift".
I de 5 første blokkene har alle studentene gjennomført disse emnene:
I følge den tidligere studieplanen er innholdet i
de neste 7 blokkene er avhenging av valgt studieretning:
Studieretning: Programmering
Studieretning: Nettverksdrift
Studieretning: Webutvikling
Ny studieplan
Valgfag
Valgfagene i gruppe 1 inneholder emnene:
Valgfagene i gruppe 2 inneholder i tillegg disse emnene:
Overgangsordning
Studentene beholder studieretningene og følger disse studieplanene det 2. året. Det siste året følger studentene
den nye studieplanen med et valgfag i steden for Moderne databaseteknologi i høstsemesteret. Hvilket fag
det blir bestemmes senere.
Studieretningene "Programmering" og "Nettverksdrift"
| Bachelorstudium i informatikk |
| År |
Semester |
Emne |
| 2 |
Vår |
Software
engineering
ITF30106 |
Servere og
nettverksdrift
ITF11306 |
Valgfag 2 |
| Høst |
Moderne
database-
teknologi
ITI31105 |
Datakommunikasjon
ITF20205 |
Samfunns-
informatikk
ITF10805 |
Valgfag 2:
Studieretning for webutvikling
| Bachelorstudium i informatikk |
| År |
Semester |
Emne |
| 2 |
Vår |
Software
engineering
ITF30106 |
Teknisk webdesign
ITF11906 |
Valgfag 2 |
| Høst |
Moderne
database-
teknologi
ITI31105 |
Samfunns-
informatikk
ITF10805 |
Webdesign
ITF10105 |
Valgfag 2:
Bachelorstudium i ingeniørfag - data (opptak 2004)
Studentene har gjennomført det første året og planlagt det 2. året i denne studieplanen:
|
1. år
|
2. år
|
|
|
høst
|
vår
|
Høst
|
vår
|
|
|
Ingeniørmatematikk 1 (10 stp)
IRF10003
|
Ingeniørmatematikk 2
|
|
|
Samfunns-
informatikk
(10 stp)
IAD16004
|
IT i virksomheter
(med kjemi og miljø)
(10 stp)
IRF16504
|
(15 stp)
IRF20003
|
IT og ledelse
(5 stp)
IAD23504
|
|
|
|
|
Datanett
(10 stp)
IAD21003
|
Operativsystemer
og teknisk programvareutv.
(10 stp)
IAD22504
|
|
|
|
|
Programmering
(15 stp)
IAD10002
|
Datamaskiner
og
fysikk
(15 stp)
IAD11004
|
|
|
|
|
Algoritmer og
datastrukturer
(10 stp)
IAD20003
|
Databaser
(10 stp)
IAD22004
|
|
|
|
|
|
|
Den nye studieplanen er:
Overgangsordning
De eneste behovet for tilpassing er:
- emnet "IT i virksomheter" var 1. klasse og er flyttet 2. klasse
- emnet "Databaser" er flyttet fra 2. klasse til 1. klasse
Det betyr at overgangsordningen medfører at emnet "Databaser" skal tas våren 2006 isteden for "IT i virksomheter".
Emnet "Datakommunikasjon" erstatter emnet "Datanett", men det er en liten faglig endring siden de
to emnene har inneholdt mye av det samme.
Studieplanen med overgangsordningen for 2. klasse 05/06 blir da:
Det 3. studieåret (2006/2007) følger ny studieplan.
Bachelorstudium i informasjonssystemer og IT-ledelse (opptak 2004)
Tidligere studieplan:
| 3. år |
Vår |
Hovedprosjekt
(20stp) ITF32005 |
Valgfag
(10stp) |
| Høst |
Software engineering
(15stp) IAI30102 |
Grensesnittdesign
(15stp) IAI36203 |
| 2. år |
Vår |
Markedsføring og foretaksstrategi *
(10stp) SFB10502 |
IT og ledelse
(10stp) ITF23506 |
Evaluering av IT-systemer
(10stp) ITL24006 |
| Høst |
Webdesign
(10stp) IAI10102 |
Muntlig og skriftlig
forretningskommunikasjon I *
(10stp) SFB40102. |
Organisasjonsteori I *
(10stp) SFB10103 |
| 1. år |
Vår |
Databaser
(10stp) IAD22004 |
Objektorientert systemutvikling
(10stp) ITL10605 |
IT i virksomheter
(10stp) ITL10705 |
| Høst |
Programmering
(15stp) IAD10002 |
Samfunnsinformatikk
(15stp) ITL16004 |
Ny studieplan:
Overgangsordning
Studentene følger
den nye studieplanen fra studiets 2. år med tilpassingen at Webdesign tas høsten 2005 i steden for
"IT og ledelse" som tas høsten 2006 i steden for "Moderne databaseteknologi" . Planen for de 2 siste årene
ser atså slik ut:
| Bachelorstudium i informasjonssystemer og IT-ledelse |
| År |
Semester |
Emne |
| 3 |
Vår |
Prosjekt 20stp
ITF32005
|
Valgfag |
| Høst |
Evaluering av
IT-systemer
ITL24006 |
IT og ledelse
ITL23506 |
Bifag eller
utplassering |
| 2 |
Vår |
Markedsføring
SFB10502
|
Software
engineering
ITF30106 |
Valgfag |
| Høst |
Webdesign
ITF10105 |
Innføring i økonomisk analyse
SFB10302 |
Organisajons-
teori 1
SFB10103 |
Emnebeskrivelser for studier ved avdeling for informasjonsteknologi
Avdelingen skiftet høsten 2003 navn fra "Avdeling for informatikk og automatisering" til "Avdeling
for informasjonsteknologi". Emner som ble opprettet før navneendringen beholder
sin kode som starter på "IA". Emner som opprettes etter navneendringen får kode
som starter på "IT".
- IAI-emner hører til informatikkstudiene (før navneendring)
- IAD-emner hører til dataingeniørstudiet (før navneendring)
- ITD-emner hører til dataingeniørstudiet.
- ITF-emner er fellesemner som brukes i flere studieprogrammer.
- ITI-emner hører til informatikkstudiene (bachelor og master).
- ITL-emner hører til studieprogrammet "Informasjonssystemer og IT-ledelse".
- ITM-emner hører til studieprogrammet "digital medieproduksjon".
Det første sifferet i koden angir det primære årstrinnet emnet er beregnet
for 1,2 og 3 for 1. til 3. årstrinn. Sifferet 4 angir masteremne og 0 (null)
benyttes på forkurs- og tress-emner.
De to siste sifferne er årstallet
første gang emnet gikk. Noen emner finnes i en -05 og -06-variant. Det
betyr at emnet gis i en overgangsvariant i 2005 før den endelige
versjonen tas i bruk i 2006.
I flere av studiene inngår emner som gis av andre avdelinger ved HiØ. Beskrivelsene
av disse emnene er ikke tatt med her, og det henvises til studieplaner ved
de avdelingene som er ansvarlig for disse emnene.
Valgt litteratur kan endres før emnene holdes, spesielt gjelder
det emner som går våren 2006 eller senere. En oppdatert litteraturliste
publiseres i løpet av høsten 2005 på avdelingens websider.
IAI30102 Software engineering |
| Studiepoeng |
15 |
| Plass i utdanningen |
3. studieår i bachelorstudiet |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk |
| Mål |
Studenter skal lære om prinsipper og metoder i software engineering. |
| Innhold |
• Software engineering og dens rolle i systemdesign, software livssyklus, relasjoner til andre områder innen informatikk, relasjoner til andre fagområder. • Software engineering prinsipper: modularitet, tilretteleggelse for endringer, generalitet, stegvis utvikling.• Design og arkitektur: objekt-orientert design, arkitektur og komponenter.• Spesifikasjon: utarbeidelse og bruk av spesifikasjoner i praksis.• Verifisering, testing, analyse, debugging, verifikasjon av andre software-egenskaper.• Ledelse av software engineering: prosjektplanlegging, prosjektkontroll, team-organisering.• Ulike verktøy. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger og obligatoriske oppgaver |
| Arbeidskrav |
Obligatoriske oppgaver må være bestått. |
| Forkunnskaper |
Objekt-orientert programmering og databaser. |
| Litteratur |
Software Engineering, 7nd ed,Ian SommervillePearson Education, 2004 ISBN 0-321-21026-3 |
| Evaluering |
5 timers skriftlig eksamen med bostavkarakterer |
IAI30202 Programmeringsspråk |
| Studiepoeng |
15 |
| Plass i utdanningen |
3. år i bachelorstudiet |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk for bachelorstudiet i informatikk |
| Mål |
Kurset har som generellt mål å forbedre studentens programmeringsferdigheter og evne til å lære seg nye språk, noe som kommer å være nødvendig de nærmeste tiårene for praktiserende software engineers.Hovedmålet med kurset er å lære seg at antall programmeringsspråk og hvilke oppgaver de egner seg best til. Noen språk gjennomgås såpass grundig at studenter som tatt kurset kan programmere i dem. Andre språk presenteres bare orienterende på en slik måte at det efter kurset ved behov er rimelig enkelt å selv hente inn ferdigheter i dem.Et annet mål er å lære hvordan en kompilator fungerer og behandling av strukturert tekst. |
| Innhold |
Generelle kategorier av språk og deres kjennetegn. Scripting-språk, for eksempel PERL eller Python. Funksjonell programmering. Standard ML eller Clean. Logikk for programmering og spesifikasjon. PROLOG.Behandling av strukturert tekst som input, for eksempel HTML-kode, SQL eller kildekode til et programmeringsspråk. YACC og LEX. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger |
| Arbeidskrav |
|
| Forkunnskaper |
Gode ferdigheter i minst et programmeringsspråk |
| Litteratur |
Ravi Sethi, Programming languages: concepts & constructs, ISBN 0-201-59065-4Kopier av tutorials og manualer for et antall språk. |
| Evaluering |
Oppgavesett som løses kontinuerlig under hele semesteret. 5 timers skriftlig eksamen med minst 50% av oppgavene valgt blandt dem som finnes i oppgavesettene. |
ITD00403 Tress matematikk I |
| Studiepoeng |
0 |
| Plass i utdanningen |
Tress |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk |
| Mål |
Studentene skal- få nøvendig kunnskap i matematikk for kunne starte studier ved ingeniør- og maritim utdanning.- utvikle ferdigheter i grunnleggende emner i matematikk og trening i matematisk tenkemåte.- få øving i å anvende matematikk til å løse tekniske og praktiske problemer.- forstå at praktiske problemer kan løses ved hjelp av matematikk |
| Innhold |
Aritmetikk og algebra,Mengdelære, likninger og ulikheterTrigonometri, Funksjoner, Grenseverdi og kontinuitetDerivasjon, Geometri, Eksponential- og logaritmefunksjonerVektorerIntegrasjon, Differensiallikninger, RekkerSannsynlighetsregning |
| Arbeidsmåte |
Lærerstyrt klasserom |
| Arbeidskrav |
Obligatoriske arbeider |
| Forkunnskaper |
Opptakskrav til tress |
| Litteratur |
Olderhaug,Orskaug, Voje: Sinus, matematikk forkurs, ingeniørutdanning, maritim høgskoleutdanning. Cappelen forlag 2003ISBN82-02-21920-5 |
| Evaluering |
Obligatoriske tester.Bestått/ikke bestått |
ITD01503 Tress fysikk |
| Studiepoeng |
0 |
| Plass i utdanningen |
1. studieår + sommeren før |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk |
| Mål |
få nødvendig kunnskap om fysikk for å starte studier ved ingeniørutdanning og maritim utdanning.- utvikle ferdigheter i å løse fysiske problemer med matematikk som verktøy.- utvikle ferdigheter i eksperimentelle arbeidmetoder- tilegne seg holdninger til fysikkens rolle innenfor teknologiske og miljømessige problemstillinger. |
| Innhold |
Størrelser, enheter, usikkerhet, arbeidsmetoderRettlinjet bevegelse, kraft og bevegelse i en og to dimensjoner.Mekanisk energi, statikk, Mekanikk i væsker og gasser, termofysikk, gasslovene, elektrisitet, bølger, lysbølger, atomfysikk og kjernefysikk. |
| Arbeidsmåte |
Lærerstyrt klasserom, lab.forsøk |
| Arbeidskrav |
Obligatoriske arbeider |
| Forkunnskaper |
Opptakskrav til TRESS |
| Litteratur |
Rom-Stoff-Tid, forkurs. Lærebok og studiebok.(Cappelen)Formelsamling (Gyldendal) |
| Evaluering |
Obligatoriske tester. Bestått/ikke bestått. |
ITD11006 Fysikk og datateknikk |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
2. semester i 1. studieår. |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk |
| Mål |
Faget skal gi forståelse for fysikken som ligger til grunn for datateknikk og elektroniske systemer. |
| Innhold |
Aktive og passive analoge komponenter og sensorer. Motstander, kondensatorer og spoler. Halvlederteknikk med fokus på dioden og transistorer. Det blir kretsteori og frekvensanalyse med bruk av Ohms lov og Kirchoffs lover. Forskjellige sensor typer. Lavpass- og høypass-filter av første grad. Operasjonsforsterker brukt i forskjellige forsterkerkoblinger og aktive filtre. Balansert og ubalansert inngang. Analog-Digital og Digital-Analog konvertering. Digitale porter og flip-flops brukt i dekodere og tellere. Tallsystemer. Mikroprosessorens oppbygging og grunnleggende virkemåte. Programmering av mikroprosessorer vha assembler og C. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger, øvingsoppgaver og lab. |
| Arbeidskrav |
Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset. |
| Forkunnskaper |
|
| Litteratur |
Bestemmes senere |
| Evaluering |
4 timers skriftlig eksamen. Bokstavkarakter A-F. |
ITD20106 Statistikk og økonomi |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
2.studieår |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk |
| Mål |
Studentene skal oppnå grunnleggende ferdigheter og forståelse for statistikk, spillteori og økonomi. I statistikk skal studentene få forståelse av sannsynlighetsmodeller og anvendelse av slike i forbindelse med estimering og hypotesetesting.I spillteori skal studentene få forståelse av hvordan en aktør må forholde seg til andre aktører på samme marked under gitte betingelser.I økonomi skal studentene få forståelse av økonomisk ledelse og styring av prosjekter, regnskapets betydning, kalkyler, lønnsomhetsanalyser, finansielle beregninger og investeringsanalyser. |
| Innhold |
Del 1. StatistikkSannsynlighetebegrepet.Forventning, varians og kovarians.Sannsynlighetsmodeller: binomisk, poisson, hypergeometrisk, uniform, normal og eksponential.Estimering og hypotesetesting basert på normalfordelingen.Del 2: SpillteoriStatisk spill: dominant strategi, nashlikevekt, Cournots modell og Bertrands modell.Dynamisk spill: spillperfekt likevekt og Stackelbergs modell.Del 3. ØkonomiSentrale økonomiske begreper, med kalkyler og lønnsomhetsberegninger. Regnskapsanalyse. Budsjettering. Investeringsanalyser og kontroll. Finansieringsformer. Kapitalbehov. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger, øvingsoppgaver og problembasert gruppearbeid. |
| Arbeidskrav |
Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset. |
| Forkunnskaper |
Kunnskaper tilsvarende Ingeniørmatematikk 1 og 2. |
| Litteratur |
Del 1 og 2. Statistikk og spillteoriSteffen Log: Mathema - anvendt matematikk for bachelorstudenter, Tapir akademisk forlag, ISBN: 8251919358Skriftlig materiale utdelt av faglærer.Del 3. ØkonomiKjell.G Hoff: Bedriftens Økonomi, 5 utgave. Tano ISBN 82-15-00285-4Kompendier og forelesningsnotater. |
| Evaluering |
Skriftlig eksamen - 4 timer. Bokstavkarakter A-F. |
ITD21005 Ingeniørmatematikk 2 |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
2. studieår |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk |
| Mål |
Faget skal utvikle regneferdighet og gi kjennskap til grunnleggende begreper innenforingeniørmatematikken. Faget skal sikre det matematiske grunnlaget og være et verktøy for de øvrige dataingeniørfagene. Faget skal i tillegg til regneferdigheter gieksempler på anvendelser av teorien og øvelse i dataverktøy for å finne løsninger. |
| Innhold |
Vektorrom, egenverdier, egenvektorer, diagonalisering av matriser, koordinattransformasjoner,markovkjeder.Hermitekurver, bezierkurver, minste kvadraters metode, interpolasjon.Følger, potensrekker, fourierrekker.Diskrete og kontinuerlige transformasjoner.Numeriske metoder for løsning av ordinære differensiallikninger og beregning avbestemte integraler.Noen grunnleggende elementer fra kalkulus ikke nevnt ovenfor.Noen grunnleggende emner innenfor diskret matematikk. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger og øvinger |
| Arbeidskrav |
Obligatoriske oppgaver kreves godkjent for å gå opp til eksamen |
| Forkunnskaper |
Ingeniørmatematikk 1 eller tilsvarende. |
| Litteratur |
Steffen Log: Mathema - anvendt matematikk for bachelorstudenter, Tapir akademisk forlag, ISBN: 8251919358 |
| Evaluering |
4 timers skriftlig eksamen med bokstavkarakter A-F. |
ITD21006 Ingeniørmatematikk 2 |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
2. studieår |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk |
| Mål |
Faget skal utvikle regneferdighet og gi kjennskap til grunnleggende begreper innenforingeniørmatematikken. Faget skal sikre det matematiske grunnlaget og være et verktøy for de øvrige dataingeniørfagene. Faget skal i tillegg til regneferdigheter gieksempler på anvendelser av teorien og øvelse i dataverktøy for å finne løsninger. |
| Innhold |
Funksjoner: Funksjonsbegrepet, funksjoner med flere variable, grunnleggendeinterpolasjonsteknikker.Komplekse tall: Representasjon av og regning med komplekse tall,eksempler på anvendelser av komplekse tall.Integrasjon: Analytiske og numeriske integrasjonsmetoder, anvendelser av integrasjon.Derivasjon: Partiell derivasjon, analytiske og numeriske derivasjonsmetoder.Lineær algebra: Lineære likningssystemer, løsning av lineære likningssystemer ved Gausseliminasjon, egenverdier, egenvektorer, vektorrom, determinanter, koordinattrasformasjoner,eksempler på anvendelser.Differensial- og differenslikninger: Ordinære differensiallikninger, grunnleggende analytiske ognumeriske løsningsmetoder.Transformasjoner og rekker: Grunnleggende om noen typer rekker og transformasjoner medanvendelser. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger og øvinger |
| Arbeidskrav |
Obligatoriske oppgaver kreves godkjent for å gå opp til eksamen |
| Forkunnskaper |
Matematikk for IT eller tilsvarende. |
| Litteratur |
Steffen Log: Mathema - anvendt matematikk for bachelorstudenter, Tapir akademisk forlag, ISBN: 8251919358 |
| Evaluering |
4 timers skriftlig eksamen med bokstavkarakter A-F. |
ITD26006 Miljø og kjemi i et IT-perspektiv |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
2. semester i 2. studieår |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk |
| Mål |
Studentene skal få en grunnleggende forståelse av viktigheten av miljørelaterteproblemstillinger både i arbeidsliv og samfunn. De skal tilegne seg ferdigheter ogholdninger for å møte de stadig økende krav som stilles på dette feltet, og skalkunne knytte grunnleggende kjemikunnskaper opp mot miljørelaterteproblemstillinger.Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter innen områdene: Analyse, gjennomføring av prosjekter, organisasjon og dens konsekvenser ved implementering av ny teknologi. |
| Innhold |
Kjemi og miljø: Økologi. Forurensing og rensing av utslipp. Renere produksjon.Energi. Avfall og avfallsbehandling. Arbeidsmiljø/HMS. Atomers oppbygging og det periodiske system. Bindinger og navnsetting. Reaksjonsligninger. Løselighet. Red/oks-reaksjoner. Korrosjonsteori.Organisk kjemi.Prosjekt: Studentene skal analysere en praktisk miljøoppgave i en bedrift i Østfold - sett i et IT-perspektiv. Prosjektet skal vise en mulig løsning på problemstillingen. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger og prosjektarbeid i grupper. |
| Arbeidskrav |
Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset. |
| Forkunnskaper |
Generell studiekompetanse eller tilsvarende |
| Litteratur |
Boye, Nils Christian: Kjemi og miljølære, Universitetsforlaget, siste utgaveSørby, Kåre: Prosjekthåndbok, kompendium HiØ 2002. Christensen, Grønland og Methlie: Informasjonsteknologi: Strategi, organisasjon, styring, Cappelen Akademisk Forlag, ISBN 82-456-0266-3 Prosjektarbeid, utviklings- og endringskompetanse, Harald Westhagen, Undervisningsforlaget.Matriale utdelt av faglærer. |
| Evaluering |
Porteføljeevaluering som teller 40%, og skriftlig eksamen - 3 timer som teller 60%. Bokstavkarakter A-F. |
ITD30005 Industriell IT |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
1. semester i 3. studieår. |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk. |
| Mål |
Studentene skal få kunnskaper om prinsipper som benyttes formåling, styring og regulering av fysiske systemer. Det vil bli fokusert på hvordan man kan utvikle og anvende programvare forå styre og visualisere industrielle prosesser. |
| Innhold |
Systemers oppførsel i tid og frekvenssammenheng.Tilbakekoblede systemer og stabilitet.De vanligste metoder for styring og regulering..Samplede systemer og utvikling av diskrete regulering og filter algoritmer.Praktisk bruk av datamaskin til måling, styring og overvåking.Distribuerte styringsystemer.Feltbuss systemer.Bruk av OPCPLS - Programmerbare Logiske Styringer.Dataverktøy for visualisering av prosesser. Bruk av MatLab til beregninger og analyse.Programmering av styringssystem og grafiske brukergrensensitt iet Windows miljø.En rekke praktiske oppgaver for å underbygge teorien. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger, gruppearbeid, prosjekt og labøvinger. |
| Arbeidskrav |
Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset. |
| Forkunnskaper |
Grunnleggende kunnskaper i datateknikk, programmering og operativsystemer. |
| Litteratur |
Finn Haugen: Lær MATLAB trinn for trinn. ISBN 82-91748-07-1. TechTeach, Skien.Davis Chapman, Teach Yourself Visual C++.NET, ISBN 0-672-32197-1Matriale utdelt av faglærer. |
| Evaluering |
Skriftlig eksamen - 4 timer. Bokstavkarakter A-F. |
ITD31505 Integrerte IT-systemer |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
3. studieår |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk |
| Mål |
Du vil lære om integrasjon av IT-systemer og dets konsekvenser på bedriftens enkelte funksjoner. Det legges særlig vekt på produksjonsprosessene. Du vil via praktiske oppgaver lære hvordan man prosjekterer fungerende løsninger for overordnet styring og kontroll i industrien. Du vil også lære om de enkelte fasene som gjennomgås for et IT-prosjekt fra ide?- til driftsfase. |
| Innhold |
Kurset er i hovedsak bygget opp rundt en prosjektoppgave hvor bruk av SCADA (Supervisory Control and Data Aqusition)system eller PIMS (Process Information Management Systems) blir hovedverktøy. Prosjektoppgaven utføres i valgt industribedrift. Det blir gjennomgang av industrielle IT-løsninger ved besøk på flere industribedrifter. Gjesteforelesere vil gi oppdatert kunnskap om nye metoder, verktøy og løsninger. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger, gruppearbeid og gjennomføring av prosjekt/labøvinger. |
| Arbeidskrav |
Obligatoriske prosjekter og innleveringer. |
| Forkunnskaper |
Grunnleggende kunnskaper i datateknikk og programmering. |
| Litteratur |
Litteratur oppgis av faglærer ved kursstart. |
| Evaluering |
Eksamenskarakteren utgjøres av et obligatorisk prosjekt og mappeinnleveringer. En samlet bokstavkarakter A-F. |
ITD32005 Intelligente systemer |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
3. studieår |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk |
| Mål |
Kurset skal gi studentene kunnskaper om intelligente systemer og hvordan de kan konstrueres. Kunnskaper om intelligente agenter, inkludert roboter (manipulatorer og mobile kjøretøy), inngår også. |
| Innhold |
Generell beskrivelse av en intelligent agent. Søkestrategier. Logikk. Kunnskapsrepresentasjon og slutning. Planlegging. Usikker kunnskap og resonnering. Maskinlæring. Multiple agenter. Evolusjons computation. Fuzzy logikk. Nevrale nettverk. Manipulatorer og mobile kjøretøy. Konstruksjon av intelligente systemer. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger, laboppgaver, regneøvelser og prosjekter. |
| Arbeidskrav |
Obligatoriske prosjekter, regneøvelser og laboppgaver er en del av kurset. |
| Forkunnskaper |
Grunnleggende kunnskaper innen databehandling og noe matematikk. |
| Litteratur |
Negnevitsky Michael, Artificial Intelligence, A Guide to Intelligent Systems, second edition, ISBN 0-321-20466-2, Addison WesleySkriftlig materiale utdelt av faglærer. |
| Evaluering |
Porteføljeevaluering teller 50 %, og skriftlig eksamen - 3 timer - teller 50 %. Bokstavkarakter A-F. |
ITD33506 Bildebehandling og mønstergjenkjenning |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
3. studieår |
| Obligatorisk/ valgfag |
Valgfag |
| Mål |
Faget skal gi grunnleggende kunnskaper om behandling av digitale bilder og gjenkjenning av objekter i slike bilder. I tillegg vil faget gi en innføring i mønstergjenkjenningsteknikker med basis i både bilder og nevrale nettverk. |
| Innhold |
Menneskets syn og fargeoppfatning. Lys, optikk, kameraer og stereosyn.Støyreduksjonsteknikker, bruk av filtre, fremheving av detaljer. Bildetransformasjoner.Behandle bilder i frekvensplanet.Behandling av fargebilder. Behandling av former i et bilde ved hjelp av morfologiske operasjoner.Teknikker innen nevrale nettverk.Mønstergjenkjenning og klassifisering.Det legges vekt på implementering av bildebehandlings- og mønstergjenkjenningsteknikker, samt anvendelse av disse. MATLAB er et sentralt verktøy her. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger, laboppgaver, regneoppgaver og prosjekter. |
| Arbeidskrav |
Obligatoriske laboppgaver, regneoppgaver og prosjekter er en del av kurset. |
| Forkunnskaper |
Kunnskaper innen databehandling og matematikk tilsvarende de to første årene ved dataingeniørstudiet. |
| Litteratur |
Gonzalez R.C, Woods R.E., Eddins S.L: Digital Image Processing Using MATLAB, ISBN 0-13-008519-7, Pearson Prentice HallSkriftlig materiale utdelt av faglærer. |
| Evaluering |
Porteføljeevaluering teller 50 %, og skriftlig eksamen - 3 timer - teller 50 %. Bokstavkarakter A-F. |
ITF10005 Innføring i programmering |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
Første semester i første studieår. |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk for alle IT-studiene |
| Mål |
Emnet skal gi studentene en introduksjon til programvareutvikling med Java som språk. Studentene skal forstå de grunnleggende elementene i strukturert og objektorientertprogrammering og kunne planlegge, utvikle, teste og dokumentere enkle Java-programmer. De skal også få grunnleggende kjennskap til bruk av datamaskinens operativsystem ogprogrammeringsverktøy. |
| Innhold |
Datamaskinens operativsystem, programvare, filsystem, tallsystemer og representasjon av tekst. Strukturert og grunnleggende objektorientert programmering i Java: Datatyper, kontrollstrukturer, tabeller, strenger, behandling av tekstfiler, klasser, metoder, objekter, referanser og enkel arv.Programutvikling: Programutviklingsmiljø med teksteditor og kjøremiljø, algoritmeutvikling,testing, feilsøking, dokumentasjon og java-baserte UML-diagrammer for klasser og objekter. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger, organiserte øvingstimer og prosjektarbeid. |
| Arbeidskrav |
Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset. |
| Forkunnskaper |
Ingen |
| Litteratur |
"Java som første programmeringsspråk", av K. A. Mughal, T. Hamre og R.W. Rasmussen,Cappelen Akedemisk Forlag. |
| Evaluering |
Fire timers skriftlig eksamen. Bokstavkarakter A - F. |
ITF10105 Webdesign |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
1. eller 2.studieår |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk for informatikkstudiene, informasjonssystemer og IT-ledelse og DMPro |
| Mål |
Studentene skal bli operative i forhold til den nettbaserte undervisningen på avdelingen. De skal bli i stand til å legge sine egne arbeider og besvarelser ut på nett, føre logger på nett, og være i stand til å samarbeide, jobbe og fungere i et nettbasert miljø på en profesjonell måte. |
| Innhold |
Kurset gir opplæring i teknologi, koding og filformater for web, design for skjerm, billedbehandling, fargelære, grafisk formgiving for web, digital video og digital lyd. Designprosess og metode, web-typografi, design av en web site, billedbehandling med Photoshop / GIMP, vektorbasterte tegneprogrammer som Illustrator, Flash, fargelære, multimedia, HTML, CSS, XHTML, DHTML, XML, WML, PHP, publisering og synlighet på web. |
| Arbeidsmåte |
Nettbasert, praktisk oppgave |
| Arbeidskrav |
Studentene skal gjennomføre en praktisk oppgave i kurset, føre weblogg og skrive rapport som tilsammen danner grunnlaget for evaluering. |
| Forkunnskaper |
Ikke krav om forkunnskaper. |
| Litteratur |
Lærebøker:HTML: Kom i gang med HTML og XML, Michael Morrison ISBN 82-05-30058-5 CSS: Eric Meyer, on CSS, Mastering the Language of Web Design, Eric Meyer ISBN 0-7357-1245-XFlash: Forstå FLASH fra topp til bunn, Jens Christian Brynildsen, ISBN 82-412-0550-3Tilleggslitteratur:Formgivning: The Elements of Typographic Style,, second edition, Hartley & Marks press. ISBN 0-88179-132-6.Webprogrammering i PHP, Sven Andreas Horgen ISBN 82-05-32983-4 Fargelære: Leatrice Eiseman, Pantone guide to communicating with color. ISBN 0-9666383-2-8 Introduksjon til programvaren:Adobe GoLive CS, Classroom in a book. Adobe Press; ISBN: 0321278496Adobe Illustrator CS, Classroom in a book Adobe Press; ISBN: 0321193806Adobe Photoshop CS, Classroom in a book Adobe Press; ISBN: 032119375XDeke McClelland: Photoshop CS Bible, IDG Books, ISBN: 0764541781Katherine Ulrich: Macromedia Flash for Windows and Machintosh, Peachpit Press, ISBN 0-201-79481-0 |
| Evaluering |
Oppgavene evalueres med karakterer. |
ITF10306 Databaser |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
1. studieår |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk for alle IT-studiene |
| Mål |
Studentene skal få god kunnskap om databaseteori,systemer for håndtering av databaser (DBMS) og om markedet. De skal utvikle gode ferdigheter i datamodellering og SQL. |
| Innhold |
Datamodellering. Teorien for relasjonsdatabaser. Normalisering.Generelle database-egenskaps begreper som samtidighet, sikkerhet, integritet og gjenoppretting. SQL. Kobling grafisk grensesnittmot relasjonsdatabase. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger, gruppeoppgaver |
| Arbeidskrav |
3 obligatoriske oppgaver må være godkjent for å ta eksamen. |
| Forkunnskaper |
Programmeringskunnskap |
| Litteratur |
Connolly, Begg: Database Systems - A Practical Approach to Design, Implementation and Management. Addison-Wesley, 4. utgave, Utgivelsesår 2005, ISBN 0-321-21025-5. Alternativ kanoppgis av faglærer. |
| Evaluering |
4 timers skriftlig eksamen uten hjelpemidler. |
ITF10606 Objektorientert programmering |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
1.studieår |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk for bachelorstudiene i informatikk, dataingeniør og infosystemer og ledelse. Valgfag for det ettårige studiet i informatikk. |
| Mål |
Studentene skal kunne utvikle middels komplekse programmer i et objektorientert programmeringsspråk, Java. De skal lære å utvikle godt modularisert kode og datastrukturer ved hjelp av klasser, arv og polymorfi, benytte unntakshåndtering og programmere enkel filbehandling.Videre skal de kunne utvikle grafiske grensesnitt i Java og forstå prinsippene for hendelsesdrevet programmering. |
| Innhold |
Objektorientert programmering i Java med klassehierarkier, interfaces, polymorfisme og innkapsling av klasser. Grunnleggende algoritmer for sortering og søking, dynamiske datastrukturer og rekursjon. Filbehandling: binære filer, tekstfiler og objektserialiserte filer.Utvikling av enkle grafiske grensesnitt og hendelsesdrevet programmering. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger, gruppeundervisning og organisert veiledning |
| Arbeidskrav |
Et antall obligatoriske programmeringsoppgaver som må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. |
| Forkunnskaper |
Kurset bygger direkte videre på kurset Innføring i programmering (ITF10005) |
| Litteratur |
Mughal, Hamre og Rasmussen: JAVA som første programmeringsspråk, CappelenAkademisk Forlag |
| Evaluering |
4 timers skriftlig eksamen. Bokstavkarakter A - F. |
ITF10705 Matematikk for IT |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
1. år eller 2. året i bachelorstudiet |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk for bachelorstudiene i informatikk og dataingeniør |
| Mål |
Studentene skal få en innføring i en del viktige matematiske emner og metoder og deres anvendelser innem IT-faget. |
| Innhold |
Tallsystemer og kombinatorikk. Sannsynlighetsbegrepet inkludert betinget sannsynlighet. Mengdelære og relasjoner.Logikk og matematisk resonnering. Digitale logiske kretser og karnaughdiagram. Induksjon og rekursjon. Vektorer. Komplekse tall. Lineære ligningssystemer. Matriser og determinanter med anvendelser. Matematisk modellering og differensligninger. Grafer, trær og tilstandsmaskiner. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger |
| Arbeidskrav |
4 obligatoriske oppgaver. |
| Forkunnskaper |
Kurset bygger på kunnskaper tilsvarende 2MX. |
| Litteratur |
Steffen Log: Mathema - anvendt matematikk for bachelorstudenter, Tapir akademisk forlag, ISBN: 8251919358 |
| Evaluering |
4 timers skriftlig eksamen evalueres med karakterer A - F. |
ITF10805 Samfunnsinformatikk |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
1. studieår |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk for alle |
| Mål |
Målet med Samfunnsinformatikk er at studentene skal bli kjent med prosesserhvor informasjonsteknologien påvirker og blir påvirket av samfunnet. De skal også få et innblikk i informatikkens historie og utvikling. |
| Innhold |
It-fagets egenart som omfatter, fagets historiske utvikling, teknologiens utviklingpersoner med stor betydning for faget og påvirkninger mellominformasjonsteknologi i samfunnetEtiske utfordringer innenfor IT-faget som omfatter, barn og internett, etiskeutfordringer vi som fagpersoner utsettes for når vi bruker informasjonsteknologieller deltar på utviklingen av systemer, digital handel og digital økonomi og svindelog kriminalitet på internettKommunikasjon mellom mennesker som omfatter, muntlig og skriftligkommunikasjon i utøving av jobbrelatert arbeid. Kommunikasjons kompleksitetknyttet til kulturforskjeller og utforme og skrive rapporterSammenhengen mellom samfunn og IT som omfatter, lover og avtaleverk medpersonvern, arbeidsmiljø, opphavs- og eiendomsrett, samt samfunnets sårbarhet.Informasjonsteknologi i arbeidslivet som omfatter, Hvordan datamaskiner brukes inæringslivet, Gjesteforelesere som forteller om hvordan det er å jobbe ikunnskapsbasert næringsliv, vekselvirkning mellom teknologi og næringsliv oghvordan prosessene i næringslivet blir påvirket og påvirker bruk av IT. |
| Arbeidsmåte |
Forelesning, gruppearbeid og obligatoriske prosjekter |
| Arbeidskrav |
Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset. |
| Forkunnskaper |
Ingen. |
| Litteratur |
Sørby, Kåre: Prosjektarbeid, kompendium HiØ 2002. Skagestein Gerhard: Systemutvikling -fra kjernen og ut, fra skallet og inn, Høyskoleforlaget, 2002, ISBN 82-7634-503-4 Fagets hjemmesider. Utlevert materiale. |
| Evaluering |
Emnet evalueres til bestått/ ikke bestått. |
ITF11006 .NET |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
|
| Obligatorisk/ valgfag |
Valgfag |
| Mål |
Kurset skal gjøre studentene i stand til å utvikle .NET- applikasjoner med Microsofts developers studio. Kurset skal omfatte både sentraliserte og distribuerte applikasjoner, men skal begrense seg til C#. |
| Innhold |
Kursets skal gi en oversikt over .NET-rammeverket og en innføring i C#. Praktiske oppgaver skal gjøre studentene i stand til å utvilke sentraliserte, distribuerte og web-baserte applikasjoner. |
| Arbeidsmåte |
Kurset gjennomføres med et gjennomgående prosjekt. |
| Arbeidskrav |
Gjennomføring av et programmeringsprosjekt. |
| Forkunnskaper |
Tilsvarende kurset Objektorienter programmering |
| Litteratur |
OBS: Denne ble brukt i fjor, kan bli byttet ut:"Professional C# (2nd edition)", Simon Robinson et. al., Wiley , 2003, ISBN:0-7645-4398-9 |
| Evaluering |
Kursets prosjekt evalueres med bokstavkarakter A - F. |
ITF11306 Servere og nettverksdrift |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
2. eller 3. studieår |
| Obligatorisk/ valgfag |
Valgfag |
| Mål |
Studentene skal lære å sette opp og drifte nettverkstjenerebåde på Windows- og Linux-plattformen. De skal læreå administrere programvare, brukere og nettverksressurser. De skal også lære å sette opp de grunnleggende tjenestene i et slikt nettverk som web, mail og databaser. |
| Innhold |
Installasjon og konfigurasjon av servere (Windows/Linux) med brukere, programvare og skriver, konfigurasjon av klienter (Windows/Linux), DNS & BIND, DHCP, FTP, mail, http-servere. Samba for fildeling mellom Windows og Linux-miljøer, scripting. Sikkerhet: virus og brannmurer. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger og labøvelser |
| Arbeidskrav |
Gjennomføring av et antall lab-oppgaver. |
| Forkunnskaper |
ITF22505 Operativsystemer eller tilsvarende |
| Litteratur |
- M. Gagné, "Linux System Administration", Addison-Wesley, ISBN 0-201-71934-7 - Windows server 2003, Hans Olav Bøe, Thor Johan Christensen, Gyldendal, Kommer mai 2005. |
| Evaluering |
4 timers skriftlig eksamen. Både arbeidsboken og skriftlig eksamen må være bestått. |
ITF11406 Datasikkerhet |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
1. eller 2.studieår |
| Obligatorisk/ valgfag |
Valgfag for alle |
| Mål |
Gi studentene en innføring i sentrale begreper, standarder og mekanismer innenfor området datasikkerhet. |
| Innhold |
Kurset er 4-delt: Del 1 - Sentrale begreper som konfidensialitet, integritet, tilgjengelighet og autentisitetgjennomgås.Del 2 - Kryptografi. En gjennomgang av noen sentrale algoritmer, protokoller og anvendelse av disse for kryptering, hashfunksjoner, digitale signaturer og nøkkeldistribusjon.Del 3 - Sikkerhetsfunksjoner i nettverk. Verktøy ogapplikasjoner som Kerberos, PGP, SSL og SET gjennomgås.Del 4 - Systemsikkerhet. Omfatter sikkerhet på systemnivå inkludert trusler og mottiltakmot innbrudd og virus samt bruk av brannmurer. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger, gruppeundervisning, obligatoriske oppgaver |
| Arbeidskrav |
3 obligatoriske oppgaver må godkjennes for å få gå opp til eksamen. |
| Forkunnskaper |
Kurset forutsetter minimum 30 studiepoeng informatikk. 10 studiepoeng datakommunikasjon er en fordel. |
| Litteratur |
OBS: Denne ble brukt tidligere, kan bli byttet ut:Network Security Essentials av William Stallings Utgivelsesår: 2003, ISBN 0-13-120271-5 |
| Evaluering |
4 timers skriftlig eksamen med karakterer. 4 obligatoriske oppgaver. |
ITF11906 Teknisk webdesign |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
1. eller 2. studieår |
| Obligatorisk/ valgfag |
Valgfag |
| Mål |
Kursets mål er at kursdeltagerne skal lære å lage et nettsted med dynamiske websider. Vi skal ta for oss både de teoretiske sidene ved database- og web-design og implementere dette i praktiske løsninger. |
| Innhold |
- Webutvikling; HTML, CSS og design av et nettsted. - Dynamiske websider, bruk av PHP for oppslag og innlegging av data i databasen. Vi ser også på andre teknologier som f.eks.Servlets og ASP og JSP.- Teknikker for bevaring av tilstand i webkommunikasjon, sikkerhet, kryptert kommunikasjon.- Klientsideprogrammering med JavaScript- Webservices |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger, prosjektarbeid og veiledning på lab. |
| Arbeidskrav |
Studentene skal lage en webapplikasjon basert på det som gjennomgås i kurset. |
| Forkunnskaper |
Generell brukerkompetanse og noe programmeringsferdigheter. Det vil bli gittet kort innføringskurs for de med svake programmeringskunnskaper. |
| Litteratur |
Web Database Applications with PHP and MySQL, Hugh E. Williams & David Lane,2nd. edO'Reilly, ISBN 0-596-00543-1 |
| Evaluering |
4 timer skriftlig eksamen |
ITF12106 Digital estetikk |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
1. 2. eller 3. studieår. |
| Obligatorisk/ valgfag |
Valgfag |
| Mål |
Målet med kurset er å gi studentene innfallsvinkler fra både ide-tradisjonen og fra ny teori for å forstå utviklingen av nye medier. Studentene skal forstå og engasjere seg i digital estetikk, og i de kulturelle endringene den digitale estetikken forårsaker.- Å gi studentene en dypere forståelse av estetiske konsepter og estetiske uttrykk som de kan bruke til å initiere ny praksis. - Å tilføre studentene praktiske erfaringer med nye medier både for dagligliv og for utvikling av digitale omgivelser: - Å dra igang diskusjoner om digital estetikk blant studentene selv online og offline. |
| Innhold |
Kurset tar for seg endel verktøy for design av digitale uttrykk.Kjernen i kurset er visuelle uttrykksformer og lyd, skjermbaserte og digitalt designede omgivelser, illusjoner og fysiske objekter.Praktisk og teoretisk, kreativt og innovativt arbeid med digital design gjennom hele kurset.Studentene planlegger selv, utformer og bygger opp profesjonelle løsninger for forskjellige formål, og finner frem til optimale løsninger.Studentene skal gjennomføre et praktisk prosjekt på Fredriksten festning med en teoretisk paper som følge.Studentene får oppfølging av faglærere gjennom hele prosessen fra ideutvikling til gjennomføring, promotering og vedlikehold av installasjonene. 1-2 personer på hvert prosjekt. |
| Arbeidsmåte |
Prosjektbasert, forelesninger |
| Arbeidskrav |
Gjennomføring av prosjekt med følge av teoretisk paper. |
| Forkunnskaper |
Kurset webdesign eller tilsvarende kunnskaper. |
| Litteratur |
Larry A. Hickman: Philosophical Tools for a technological Culture, Putting Pragmatismto Work. 2001, ISBN 0-253-21444-0J.O.Urmson: What Makes a Situation Aesthetic? Artikkel fra 1957.Frank Sibley: Aesthetic Concepts. Artikkel fra 1978.Phillip Pettit: The possibility of Aesthetic Realism. Artikkel fra 1983.Jane Margolis and Allan Fisher: Unlocking the Clubhouse, Women in Computing, ISBN 9-780262-133982Nicholas Negroponte: Being Digital, 1995, ISBN 0-679-43919-6Steven Holtzman: Digital Mosaics, The Aesthetics of Cyberspace,1998, ISBN 0-684-84612-8Frederick Ferre: Philosophy of Technology, 1995, ISBN 0-8203-1761-6 |
| Evaluering |
Studentenes prosjekter, papers og promoplan evalueres med bokstavkarakterer. Ved tvil kan studentene prøves muntlig i prosjektets innhold. |
ITF20006 Algoritmer og datastrukturer |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
2. semester i 2. studieår |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk |
| Mål |
Studentene skal kunne velge, og bruke grunnleggende datastrukturer og algoritmer og få grunnlag til å vurdere hva som er mest effektivt i gitte situasjoner. |
| Innhold |
Rekursive problemer. Gjennomgang av de viktigste datastrukturer som tabeller, lister, køer, stakker, hashtabeller, trær, grafer med tilhørende operasjoner. Algoritmer forsortering, søking, lagring og rekursjon. Programmeringsspråket er Java. Det legges vekt på definisjon av problemer, beskrivelse av løsningsforslag i kompleksesituasjoner, samt at dokumentasjonen skal være egnet som grunnlag for videre arbeid. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger og gruppearbeider. Obligatoriske innleveringer er en del av kurset. |
| Arbeidskrav |
Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset. |
| Forkunnskaper |
Kunnskaper tilsvarende faget Objektorientert Programmering. |
| Litteratur |
Denne ble brukt i fjor, og kan bli byttet ut:Data Structures & Problem Solving Using Java Mark Allen Weiss, siste utgave. |
| Evaluering |
Skriftlig eksamen, 4 timer. Bokstavkarakter A-F. |
ITF20205 Datakommunikasjon |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
2. studieår |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk for bachelorstudiet i informatikk og dataingeniør |
| Mål |
Studentene skal lære om forskjellige overføringsmedia og kommunikasjons-protokoller som brukes i datakommunikasjon. Dessuten skal de lære om de de forskjellige lagene i protokoll-stack'en og nettverk. De skal kunne sette opp og konfigurere nettverk. Det blir fokus mot det som brukes i Internet. |
| Innhold |
Overføringsmedia; kabeltyper, radio, fiber. Funksjonene til de forskjellige lag i protokoll-stack'en. Fra elektriske egenskaper og karakteristisk impedanse til sentrale protokoller brukt i Internet, Ethernet, PPP, IP, TCP, UDP og port-nummer. Modulasjon, ADSL, ISDN. Protokollers oppbygging og virkemåte.Feilkontroll, Kompresjon, Flytkontroll.Nettverkskomponenter; Switch, HUB og Ruter. Konfigurasjon av Cisco-rutere brukt i et datanett. DNS og DHCP. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger |
| Arbeidskrav |
Et antall obligatoriske oppgaver må være godkjent for å ta eksamen. Nærmere opplysninger ved kursstart. |
| Forkunnskaper |
|
| Litteratur |
Bestemmes senere. |
| Evaluering |
Skriftlig eksamen - 4 timer. Bokstavkarakter A-F. |
ITF20306 Software engineering |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
3. studieår i bachelorstudiet |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk |
| Mål |
Studentene skal lære om prinsipper og metoder i software engineering. |
| Innhold |
• Software engineering og dens rolle i systemdesign, software livssyklus, relasjoner til andre områder innen informatikk, relasjoner til andre fagområder. • Software engineering prinsipper: modularitet, tilretteleggelse for endringer, generalitet, stegvis utvikling.• Design og arkitektur: objekt-orientert design, arkitektur og komponenter.• Spesifikasjon: utarbeidelse og bruk av spesifikasjoner i praksis.• Verifisering, testing, analyse, debugging, verifikasjon av andre software-egenskaper.• Ledelse av software engineering: prosjektplanlegging, prosjektkontroll, team-organisering.• Ulike verktøy. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger og obligatoriske oppgaver |
| Arbeidskrav |
Obligatoriske oppgaver må være bestått. |
| Forkunnskaper |
Objekt-orientert programmering og databaser. |
| Litteratur |
Software Engineering, 7nd ed,Ian SommervillePearson Education, 2004 ISBN 0-321-21026-3 |
| Evaluering |
4 timers skriftlig eksamen med bostavkarakter A-F. |
ITF21206 Grafisk databehandling |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
3. år i bachelorstudiet |
| Obligatorisk/ valgfag |
Valgfag |
| Mål |
Studentene skal få forståelse av og praktisk erfaring med programmering av 2D og 3D grafikk. Spesielt skal studentene bli kjent med funksjonaliteten i en omfattende grafisk pakke, og det teoretiskefundamentet som ligger til grunn for 3D grafikk. |
| Innhold |
Programmering i C++, C#, C eller Java. Programmering mot en grafisk pakke: OpenGL. Transformasjoner, perspektiv, teksturer,materialegenskaper, lyssetting, animering,optimalisering.Modellering av 3D former. Kurset vil inneholde en del grunnleggende lineær algebra , trigonometri og flatebeskrivelser som er nødvendig for forståelsen av de fleste metodene innen grafisk databehandling. |
| Arbeidsmåte |
Veiledning, laboratoriearbeid. Kan tas over nettet etter avtale med faglærer. |
| Arbeidskrav |
Studenten må lage en modul etter nærmere beskrivelse på kursets websider. |
| Forkunnskaper |
Objektorientert programmering og grunnleggende matematikk, tilsvarende "Matematikk 1". |
| Litteratur |
OBS: Disse ble brukt i fjor, kan bli byttet ut:- Woo, Neider, Davies: OpenGLProgramming Guide, second edition. TheOfficial Guide to Learning Opengl, Addison Wesley, seneste versjon.- F.S.Hill: Computer Graphics usingOpenGL, second edition Prentice HallISBN: 0-02-354856-8- Grafiske moduler på nettet: http://www.ia.hiof.no/~borres/gb/ |
| Evaluering |
Karakteren settes ved evaluering av modulen som studenten lager i kurset. I tillegg kan studenten bli valgt ut til muntlig eksamen.Resultatet av en muntlig eksamen vil kunne påvirke det samlede eksamensresultatet. |
ITF22505 Operativsystemer |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
Tredje semester i bachelorutdanningen. |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk |
| Mål |
Faget skal bidra til at studentene utvikler kunnskap i bruk ogoppbygning av moderne operativsystemer samtprogramvareutvikling for tekniske anvendelser. |
| Innhold |
Del 1.Operativsystemers oppbygning og virkemåte.Del 2.Operativsystemet Linux. Systemprogrammering.Del 3.Operativsystemer i Windows familien. Programutvikling fortekniske anvendelser. Sanntidssystemer. Tilstandsmaskiner.Win 32 API. Prosesser og tråder. Synkronisering. Interprosesskommunikasjon. Seriell kommunikasjon.Bruk av datamaskin til måling, styring og overvåking. Embedded systemer. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger, øvingsoppgaver og laboratorieoppgaver. Problembasert gruppearbeid. |
| Arbeidskrav |
Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset. Må være godkjent for å ta eksamen i faget. |
| Forkunnskaper |
Kunnskaper tilsvarende faget IAD 10002 Programmering. |
| Litteratur |
Operativsystemer i et Java-perspektiv, Anders Fongen, NITH skriftserie. ISBN 82-562-5743-1. Kompendium/notater fra faglærer. |
| Evaluering |
Skriftlig eksamen - 4 timer. Bokstavkarakter A-F. |
ITF22506 Operativsystemer |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
Tredje semester i bachelorutdanningen |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk |
| Mål |
Faget skal bidra til at studentene utvikler kunnskap i bruk ogoppbygning av moderne operativsystemer og embedded systemløsninger. |
| Innhold |
Del 1. PC-Hardware med fokus på; prosessor, internt og eksternt minne, buss-systemer. Del 2. Generell del om operativsystemers oppbygning og virkemåte. Praktisk vinkling mot Windows, Linux og andre operativsystemer. Del 3. Innføring i Linux. Del 4. Innføring i Embedded systemer. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger, øvingsoppgaver og laboratorieoppgaver. Problembasert gruppearbeid. |
| Arbeidskrav |
Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset. Må være godkjent for å ta eksamen i faget. |
| Forkunnskaper |
Kunnskaper tilsvarende faget ITF 10005 Innføring i Programmering. |
| Litteratur |
Operativsystemer i et Java-perspektiv, Anders Fongen, NITH skriftserie. ISBN 82-562-5743-1Kompendium/notater fra faglærer. |
| Evaluering |
Skriftlig eksamen - 4 timer. Bokstavkarakter A-F. |
ITF31006 Programmering for web |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
3. studieår |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk for bachelorstudiet i informatikk, valgfag for de andre bachelorstudiene |
| Mål |
Å bygge kunnskap om den formelle oppbygging og standard-definisjon avmarkup-språk (ML) for informasjonsformidling på World Wide Web. Trening i funksjonell anvendelse av markup-språk for WWW. Å trene utvikling av programmer som håndterer filer, prosesser og Internet og å lære hvordan slike programmer kan skrives enkelt og kjapt med nødvendige hensyn til korrekthet og effektivitet. Forbedre generelle kunnskaper og ferdigheter i systemutvikling og programproduksjon for WWW ved bruk av hele spekteret av ML-språk samt Python, Javascript og Java. |
| Innhold |
Python: Regulære utrykk, spesielle operatorer og funksjoner, lister, assosiative arrayer, subrutiner, tekstbehandling og moduler. CGI-programmering.ML: Strukturert oppbygging av ML-kode bl.a. XSLT, XPATH, HTML, CSS, XML, DHTML og VRML. Strukturering av data, tilføring av funksjonalitet og applikasjon av funksjonelle og visuelle grensesnitt. Gjennomføring av prosjekter. |
| Arbeidsmåte |
Prosjekter, forelesninger og lab-veiledning |
| Arbeidskrav |
Gjennomføring av et selvstendig, individuelt prosjekt i løpet av kurset. |
| Forkunnskaper |
Obligatoriske kurs i informatikk |
| Litteratur |
Python, The Complete Reference, Martin C Brown, McGraw-Hill,ISBN 0-07-212718-XXML IN A NUTSHELL, Harold & Means, 2.edition, O' Reilly,ISBN 0-596-00292-0Interett er den viktigste ressursen. |
| Evaluering |
Karakteren settes ved evaluering av modulen som studenten lager i kurset. I tillegg kan studenten bli valgt ut til muntlig eksamen.Resultatet av en muntlig eksamen vil kunne påvirke det samlede eksamensresultatet. |
ITF32005 Hovedprosjekt |
| Studiepoeng |
20 |
| Plass i utdanningen |
Siste semester i bachelorstudiene |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk |
| Mål |
Det tas sikte på å gi studentene erfaring i bruk av systematiske arbeidsmetoder i prosjektarbeid i forbindelse med IKT-prosjekter. |
| Innhold |
Prosjektinnholdet skal i det vesentlige være basert på de ferdigheter og kunnskaper studentene har tilegnet seg så langt i informatikkstudiet, men kan også innebære at man må lære seg nye metoder og verktøy for å løse oppgaven.Et hovedprosjekt kan være internt eller eksternt. |
| Arbeidsmåte |
Prosjektgjennomføring, gruppearbeid |
| Arbeidskrav |
Gjennomføring av prosjekt |
| Forkunnskaper |
Avhenging av studieprogram og prosjekt. |
| Litteratur |
Evt. litteratur velges individuelt til hvert prosjekt. |
| Evaluering |
Prosjektets rapport, program, bruksanvisning og andre relevante dokumenter, evalueres med bokstavkarakter. |
ITI30206 Programmeringsspråk |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
3. år i informatikkstudiet |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk |
| Mål |
Kurset har som generelt mål å forbedre studentens programmeringsferdigheter og evne til å lære seg nye språk, noe som kommer å være nødvendig de nærmeste tiårene for praktiserende software engineers. Hovedmålet med kurset er å lære seg et antall programmeringsspråk og hvilke oppgaver de egner seg best til. Noen språk gjennomgås såpass grundig at studenter som tatt kurset kan programmere i dem. Andre språk presenteres bare orienterende på en slik måte at det efter kurset ved behov er rimelig enkelt å selv hente inn ferdigheter i dem. Et annet mål er å lære hvordan en kompilator fungerer og behandling av strukturert tekst. |
| Innhold |
Generelle kategorier av språk og deres kjennetegn. Scripting-språk, for eksempel PERL eller Python. Funksjonell programmering. Standard ML eller Clean. Logikk for programmering og spesifikasjon. PROLOG.Behandling av strukturert tekst som input, for eksempel HTML-kode, SQL eller kildekode til et programmeringsspråk. YACC og LEX. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger |
| Arbeidskrav |
|
| Forkunnskaper |
Gode ferdigheter i minst et programmeringsspråk |
| Litteratur |
Ravi Sethi, Programming languages: concepts & constructs, ISBN 0-201-59065-4Kopier av tutorials og manualer for et antall språk. |
| Evaluering |
Oppgavesett som løses kontinuerlig under hele semesteret. 5 timers skriftlig eksamen med minst 50% av oppgavene valgt blandt dem som finnes i oppgavesettene. |
ITI31105 Moderne databaseteknologi |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
2. eller 3. studieår |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk for Bachelor-studiet i informatikk |
| Mål |
Studentene skal opparbeide innsikt i objekt-relasjonell og objekt-orientertdatabaseteknologi, herunder datamodeller for disse, og kjenne til bruk av XML-teknologi kombinert med databaseteknologi. I tillegg skal studentene tilegne seg kunnskap om bruk av Datavarehus til beslutningsstøtte og analyse. Studentene skal kjenne til status og trender for aktuell FoU innen databaseteknologi. |
| Innhold |
Begreper, strategier og designteknikker for OR- og OODBMS. Programmering medSQL3. Programmering mot og bruk av OODBMS, alt. XML-DBMS.Datavarehus begreper, arkitektur, design av informasjonsflyten i et Datavarehus.Begreper og regler for OLAP og bruk av Data mining. Aktuell FoU: temporalitet,sikre og usikre data, deduktive databaser, etc. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger og labarbeid, gruppeoppgaver |
| Arbeidskrav |
For å gå opp til eksamen og få karakter på kurset må man ha fått godkjent to obligatoriske gruppeoppgaver og innlevert en obligatorisk individuell kurs- ogegenevaluering. |
| Forkunnskaper |
Programmeringskunnskap og kurset Databaser (ITF10306) eller tilsvarende. |
| Litteratur |
Connolly, Begg, Strachan: Database Systems - a Practical Approach to Design, Implementation and Management, 4. utgave, Addison-Wesley 2005, ISBN 0-321-21025-5, utvalgte kapitler. Eventuell annen litteratur oppgis av faglærer. Tilleggsstoff og oppgaver som deles ut/legges ut på skolens datanett. Henvisninger til relevant stoff på nettet. |
| Evaluering |
Skriftlig 4-timers eksamen uten hjelpemidler. Kurskarakter for den enkeltestudent fastsettes etter en helhetsvurderig av den skriftlige eksamen og deobligatoriske gruppeoppgavene. |
ITI40305 Spesialpensum |
| Studiepoeng |
15 |
| Plass i utdanningen |
2. året i masterstudiet |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk |
| Mål |
Spesialpensumet er en forberedelse til masteroppgaven og skal bringe studenten opp på et faglig nivå for å kunne gjennomføre denne på en tilfredstillende måte. |
| Innhold |
Innholdet i spesialpensumet velges individuelt og er tilpasset studieretningen og masteroppgaven som studenten har valgt. |
| Arbeidsmåte |
Veiledet selvstudium |
| Arbeidskrav |
Avtales med veileder |
| Forkunnskaper |
Ett semester med studieretningsemner. |
| Litteratur |
Velges individuelt. |
| Evaluering |
Spesialpensumet evalueres til bestått/ ikke bestått. Evalueringsformen avtales med veileder i begynnelsen av semesteret og tilpasses innholdet. |
ITI40406 Masteroppgave |
| Studiepoeng |
30 |
| Plass i utdanningen |
Siste semester i masterutdanningen |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk |
| Mål |
Målet med masteroppgaven er å gi studentene praktisk erfaring i utøvelse av faget, samt å ytterligere fordype seg innen et spesielt utvalgt problemområde. |
| Innhold |
Innholdet varierer sterk og kan ha innslag av grunnforskning, utredning, utvikling, testing, analyse eller lignende. En rapport skal i alle tilfeller skrives om arbeidet. |
| Arbeidsmåte |
Veiledet selvstudium, skriving av rapport. |
| Arbeidskrav |
En masteroppgaver som tilsvarer ett semesters arbeid. |
| Forkunnskaper |
Studieretningsemner tilsvarende ca 45 studiepoeng og 15 stp spesialpensum. |
| Litteratur |
Velges individuelt etter oppgavens behov. |
| Evaluering |
Oppgaven evalueres med bokstavkarakterer. |
ITI40905 Forskning, skriving og publisering |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
1. år i masterstudiet |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk i masterstudiet |
| Mål |
Målet med emnet er å trene på å skrive vitenskaplig tekst på norsk og engelsk.Det gis også en innføring i vitenskapligemetoder, etikk og rene publiseringsteknikker. |
| Innhold |
Kurset inneholder en innføring i noen forskningsmetoder, etikk, innføring i prakstiskskriving av vitenskaplige tekster på norsk og engelsk. Det blir også gitt praktiskveiledning i uforming av |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger, skrivetrening, gruppearbeid |
| Arbeidskrav |
Emnet inneholder flere obligatoriske oppgaver som inneholder evaluering av vitenskaplige artikler og skriving av egne artikler på norsk og engelsk. |
| Forkunnskaper |
Ingen spesielle utover opptakskrav til masterstudiet. |
| Litteratur |
|
| Evaluering |
Emnets evalueres til bestått/ ikke bestått basert på at alle oppgave må være beståttfor å få bestått. |
ITI43105 Agentsystemer |
| Studiepoeng |
15 |
| Plass i utdanningen |
2. år i masterstudiet |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk for studieretningen "Intelligente systemer" |
| Mål |
Målet med kurset å gi studentene en introduksjon til nye ideer, trender og muligheter som agentsystemer gir, bl.a:- Hvordan kan man lage multi-agent systemer eller velge rett multi-agent system for å løse et problem basert på konsepter som distribuering av oppgaver, kommunikasjon, samarbeid mellom agenter og koordinering.- Hvordan kan man bruke agenter innen områder som innhenting av informasjon fra Internett, e-handel og virtuelle markeder, distribuert beslutningstaking, håndtering av arbeidsflyt, forskningssamarbeide og integrasjon med eldre systemer. |
| Innhold |
- Oversikt over agentteknologier.- Intelligente agenter - ting som tenker: søketeknikker - problemløsning. - Multiagentsystemer: koordinering, forhandling, kommunikasjon, YinYang-systemet og andre multiagentsystemer.- Mobile agenter - ting som flytter på seg.- Språk for agentkommunikasjon: KQML, KIF, FIPA.- Spesifikasjoner - ontologi.- Agentapplikasjoner: distribuert problemløsning, auksjoner, optimaliseringsproblemer, ressursallokering, transport, spillteori, etc. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger og en prosjektoppgave |
| Arbeidskrav |
|
| Forkunnskaper |
Java programmering, Databaser |
| Litteratur |
- Artificial intelligence: A Modern approach Stuart Russell and Peter Norvig, siste utgave.- Artikler fra ACM og IEEE. - Internet resources. |
| Evaluering |
Teknisk rapport og prosjektoppgave evalueres med karakterer A-F. |
ITI43205 Maskinlæring |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
Masterstudiets 1. år |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk |
| Mål |
Å kjenne til mange forskjellige metoder og algoritmer for maskinlæring hvilket betyrat datamaskiner lærer seg gjennom trening og erfaring isteden for å bli eksplisitt programmert for en gitt oppgave. Studenten vil efter kurset ha en kasse med mange verktøy for maskinlæring og kunne velge noen passende av disse når han eller hun står overfor et nytt problemder automatisk læring kan brukes. Kurset gir forståelse for grunnleggende egenskaper som er felles for alle metoder for maskinlæring.Noen eksempler på slike egenskaper er generaliserende evne og heuristisk søking. |
| Innhold |
Induksjon av beslutningstrær og noen applikasjoner som medisinsk diagnostikk og kredittvurdering. Kunstige nevrale nett og treningsalgoritmer for dem, for eksempel steepest descentog trust region Newton metoder som er klassiske teknikker for numerisk optimering. Applikasjoner som behandling av lyd og billeder.Grunnleggende teori for maskinlæring som Bayes formel, maximum likelihoodog minimum description length prinsippen.Instanse basert læring, for eksempel nearest neighbour, lokalt vekted regresjonog radielle basisfunksjoner.Evolutionary computation, spesielt genetiske algoritmer og genetisk programmering. Seleksjonsmetoder og genetiske operatorer som mutasjonog overkryssning. Baldwin-effekten.Automatisk programmering og design av algoritmer. Induktiv logikkprogrammering og syntese av approksimative logiske regler ved hjelp av treningsdata.Noen av kursets emner trenger elementær informasjonsteori og statistikk som undervises efter behov. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger og prosjekter |
| Arbeidskrav |
Minst 15 timer per uke |
| Forkunnskaper |
Generelle IT-kunnskaper |
| Litteratur |
Machine Learning, Tom. M. Mitchell , McGraw-Hill Higher Education; ISBN: 0070428077 |
| Evaluering |
Et prosjekt innen beslutningstrær, et innen nevrale nett og et om automatisk programmering.3 dagers eksamen med teorispørsmål. |
ITI44105 Utvikling av kritiske systemer |
| Studiepoeng |
15 |
| Plass i utdanningen |
1. semester i masterstudiet |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk for alle masterstudenter |
| Mål |
|
| Innhold |
|
| Arbeidsmåte |
|
| Arbeidskrav |
|
| Forkunnskaper |
Ingen utover opptak til masterstudiet. |
| Litteratur |
OBS: Disse ble brukt i fjor, kan bli byttet ut:Safety-Critical Computer Systems, Neil Storey, Adison Wesley, ISBN 0-201-42787-7 + SDL, Formal Object-oriented Language for Communicating Systems, Ellsberger, Hogrefe & Sarma, Prentice-Hall, ISBN : 0-13-621384-7; |
| Evaluering |
Skriftlig eksamen |
ITI44205 Utvikling av kritiske systemer, avanserte metoder |
| Studiepoeng |
15 |
| Plass i utdanningen |
|
| Obligatorisk/ valgfag |
|
| Mål |
|
| Innhold |
|
| Arbeidsmåte |
|
| Arbeidskrav |
|
| Forkunnskaper |
|
| Litteratur |
|
| Evaluering |
|
ITI45105 Modellering og utvikling av 3D virtuelle omgivelser |
| Studiepoeng |
15 |
| Plass i utdanningen |
2. år i masterstudiet |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk for studieretningene "Miljøinformatikk" og "Intelligente systemer" |
| Mål |
Studentene skal lære og bli kjent med prinsipper og metoder for å implementere interaktive3D løsninger, med fokus på modellering og simulering av virtuelle omgivelser. Studentene skal også få praktisk erfaring med 3D modellering og en grundig innføring i programmering av 3D løsninger med Java 3D. |
| Innhold |
3D modellering i et modellerings verktøy og programmering i Java mot Java 3D API'et.Fokus på interaktive 3D applikasjoner, virtuelle omgivelser, optimaliseringsteknikker, grunnleggende oppbygging og håndtering av scener, scenegraf programmering, X3D/VRML filformater, interaksjon, navigasjon, spesialeffekter, animasjonsmetoder, dynamisk simulering, mobile anvendelser, flerbruker systemer, anvendelse av bevegelsesregistrering systemer og bl.a. stereoskopiske projektorsystemer i IFEsVR laboratorium. |
| Arbeidsmåte |
Prosjektbasert |
| Arbeidskrav |
Gjennomføring av et prosjekt med deloppgaver, presentasjon av prosjektet. |
| Forkunnskaper |
Det kreves god kjennskap til Java. |
| Litteratur |
- Forelest stoff på kursets hjemmeside- Artikler som vil bli gjort tilgjengelig via kursets hjemmeside- Online tutorial: Getting Started with the Java 3D API, Sun Microsystems, 2002.For studenter som ikke har forkunnskaper om grafisk databehandling anbefales:Michael O'Rourke, Principles of Three-Dimensional Computer Animation: Modeling, Rendering, and Animation with 3D Computer Graphics, W.W.Norton & co.,2003 (3rd edition), ISBN 0-393-73083-2. |
| Evaluering |
Obligatoriske prosjekter med en karakter for prosjektmappen. |
ITI45206 Stedbaserte systemer |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
1. år i masterstudiet |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk for alle masterstudenter |
| Mål |
Gjøre studentene i stand til å håndtere ulike former for digitale kart i en programmerings/utviklingsituasjon. Det legges spesiell vekt på kombinasjonen inter/intranett og digitale kart, samt mobile anvendelser. |
| Innhold |
Rasterkart, vektorkart, multimålestokk problemer, generalisering, standarder og formater, datakilder, enkle geografiske analyseteknikker, grunnleggende geometriske operasjoner (2D), programvareverktøy, stedbaserte tjenester, programmering av mobile enheter. |
| Arbeidsmåte |
Kurset er prosjektbasert. Temaene for prosjektene hentes fra Project OneMap ( onemap.org ), og studentene regnes som medarbeidere på dette prosjektet i kursperioden. Det blir arrangert et mindre antall felles forelesninger og studentpresentasjoner, ellers vil det bli gitt ukentlig, individuell veiledning. |
| Arbeidskrav |
Gjennomfrøing av et prosjekt. |
| Forkunnskaper |
Informatikk Bachelor. |
| Litteratur |
Ingen lærebøker benyttes, kun ressurser på web. |
| Evaluering |
Karakter settes på grunnlag av 1) prosjektresultatene, 2) gjennomføringen og 3) formidlingen. |
ITI46105 Design av digitale omgivelser |
| Studiepoeng |
15 |
| Plass i utdanningen |
1. semester, 2. år i mastestudiet |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk for studieretningen "Design av digitale omgivelser" |
| Mål |
Studentene skal trene seg opp til å kjenne og anvende historie, teori, metoder og verktøy som inngår i forming, planlegging og prosjektering av digitale omgivelser for informasjonsformidling. |
| Innhold |
En designoppgave som skal gjennomføres i form av forprosjekt etter at tre separate designmetoder er prøvd og testet på forslagsstadiet. Oppgavegjennomføringen underbygges og støttes av veiledning, for- og etterlesninger, litteratur og kurssamlinger. |
| Arbeidsmåte |
|
| Arbeidskrav |
|
| Forkunnskaper |
Kvalifisert for masterstudier |
| Litteratur |
- Discovering Design, Richard Buchanan and Victor Margolin, University of Chicago Press, 1995. - Design Methods, 2nd Edition by John Chris JonesJohn Wiley & Sons; ISBN: 0471284963. - Tools for Thought, Howard Rheingold, The MIT Press, 2000, ISBN 0-262-68115-3. - The Elements of Style, Strunk and White Pearson: ISBN 020530902X. - Selvvalgte fordypningstekster i epistemologi og læring. |
| Evaluering |
Individuell evaluering av kursets arbeidsoppgaver. Bokstavkarakterer. |
ITI46205 Grensesnittdesign |
| Studiepoeng |
15 |
| Plass i utdanningen |
1. studieår i masterstudiet |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk for alle i masterstudiet |
| Mål |
Studentene skal utvikle praktisk ferdigheter med å designe grensesnitt for digitalesystemer som ska være enkle å lære og lette å bruke, men som også skal kunneutfordre brukerne og skape nye erfaringer for hvordan de arbeider, kommunisererog interagerer. De skal lære en designprosess som tar utgangspunkt i brukernesbehov, User Centred Design, og hvordan brukerne kan inndraes idesignprosessen. Videre skal studentene få en oversikt over den forskning somfinnes innenfor faget og de problemstillinger man er opptatt av. |
| Innhold |
Kurset presenterer designprosessen som ligger til grunn for User Centred Designog utviklingsfasene som omfatter forunderundersøkelse og analyse, prototyping, testing, og redesign. Dette er en iterativ designprosess som skal sikre atsystemet er egnet til løse oppgaven og at krav om brukervennlighet er ivaretatt. Kurset går grundig gjennom denne designprosessen, og går i dybden på noentemaer som: etnografiske metoder, psykologi, heuristics og usability.I tilegg tar kusert opp en rekke temaer som har tilknytning til grensesnittdesign.Disse temaene omfatter Human Centred Automation, Ubiquitous Computing, Auto-adaptive Interfaces. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger og workshops |
| Arbeidskrav |
Gjennomføring av et prosjekt, med presentasjoner underveis. |
| Forkunnskaper |
Programmeringskunnskaper nok til å kunne lage en prototype av et digitalt grensesnitt. Det kan f.eks. være HTML, Visual Basic, Java e.l. |
| Litteratur |
Preece, Rogers, and Sharp. (2002) Interaction Design: Beyond Human-Computer Interaction. John Wiley and Sons, Inc. ISBN 0-471-49278-7Diverse utvalgte artikler som deles ut i kurset How to Plan, Design, and Conduct Effective Tests. Wiley. ISBN 0471594032 |
| Evaluering |
Godkjenning av et større prosjekt som skal fremlegges ved muntlig eksamen. Evalueres med karakterer. |
ITL10705 IT i virksomheter |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
2. semester |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk |
| Mål |
Studentene skal lære hvorledes IT baserte forretningssystemer anvendes i bedrifter og offentlig virksomhet i dag. Studentene skal forstå hvordan IT påvirker endringsprosesser i en organisasjon. Studentene skal lære om kvalitetssikring i forbindelse med implementering og drift av IT-systemene i en virksomehet. |
| Innhold |
Anvendelse av forretningssystemer innen privat og offentlig sektor. Endringsprosesser ved innføring av slike systemer. Forskjellige aspekter ved gjennomføring av prosjekter. Kvalitetssystem. Prosjektarbeide. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger, prosjektarbeid, bedriftsbesøk. |
| Arbeidskrav |
Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset. En praktisk prosjektoppgave på implementering av et IT-basert kvalitetssystem for datasystemene som benyttes i en konkret virksomhet.Disse blir presentert i sluttrapporten. |
| Forkunnskaper |
Grunnleggende IT-kunnskaper. |
| Litteratur |
Bestemmes ved studiestart. |
| Evaluering |
30% - Sluttrapport, 30% - Resultatet, 20% - Prosjekt-prosessen. 20% - Foredrag.Individuell bokstavkarakter A-F. |
ITL23506 IT og ledelse |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
1. semester i 2. studieår. |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk |
| Mål |
Studentene skal lære å se IT som en strategisk ressurs i en virksomhet og forstå hvorledes IT påvirker og påvirkes av den omliggende organisasjonen. Videre skal de få god kunnskap om de utfordringer som ligger i det å lede endringsprosesser knyttet til IT. |
| Innhold |
Ulike teorier innen systemutvikling. Organisasjonsteori og anvendelse av disse teorienepå bruk av informasjonssystemer. Begrepet IT-strategi. Oppbygging av en IT-strategi. Nivåer av IT-bruk innenfor en organisasjon. Ledelse av endringsprosesser, spesielt medhenblikk på IT. Juridiske og etiske aspekter ved IT og ledelse. Studentene skal i løpet av studiet selv delta i ledelse innenfor IT. Dette gjelder både internt ved høyskolen (f.eks.ved å lede kollokviegrupper eller være prosjektleder eller styringsgruppe for et prosjekt) og eksternt (f.eks. ved at de studerer eller være med på arbeide med omstilling i et eksternt prosjekt). |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger, skriving av "paper" innen IT og ledelse |
| Arbeidskrav |
Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset. |
| Forkunnskaper |
Kunnskap i organisasjonsteori, generell kunnskap om IT. |
| Litteratur |
Utleverte notater samt materiale som utvikles gjennom kurset. Utvalg fra bøker kan komme i tillegg. |
| Evaluering |
Skriftlig eksamen og innleveringer. Bokstavkarakter A-F.Aktiviteter som må være gjennomført til bestått. |
ITL24006 Evaluering av IT-systemer |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
6. semester i studieprogrammet "informasjonssystemer og IT-ledelse" |
| Obligatorisk/ valgfag |
obligatorisk |
| Mål |
Studentene skal lære å vurdere et bredt spekter av IT-systemer i ulike typer av organisasjoner og virksomheter. De skal lære å formulere gode kriterier som systemene skal evalueres etter og lære å arbeide metodisk. De vil også få god trening i å lage systematiske rapporter og fremstillinger av systemenes styrker og svakheter. De skal få praktisk erfaring med evaluering av virkelige systemer hos organisasjoner og bedrifter. |
| Innhold |
Metrikker, kriterier og metoder for evaluering av informasjonssystemer og programvare. Kvalitetskriterier som robusthet, sikkerhet, psykososialt miljø, kost/nyttefaktor, funksjonalitet, personvern og design. Eksempler fra en del virksomheter som bruker forskjellige informasjonssystemer som administrasjon-, regnskap-, og produksjonssystemer. Utarbeidelse av evalueringsrapporter. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger, prosjektarbeid. |
| Arbeidskrav |
Studentene skal ha gjennomført tre obligatoriske prosjekter i kurset. Prosjektene skal være godkjente for å få gå opp til eksamen |
| Forkunnskaper |
Grunnleggende IT-kunnskap, programmering, databaser. |
| Litteratur |
Ikke bestemt foreløpig |
| Evaluering |
Eksamen med ekstern sensor. |
ITM10106 Digitale dokumenter |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
1. året |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk |
| Mål |
Å gi studentene en teoretisk og praktisk forståelse av hvordan digitale dokumenterblir til og ferdigheter i hvordan å lage, behandle og formidle dokumenter. |
| Innhold |
Dokumentformater i form av markupspråk som HTML, XML, RDF, Postscript, PDF, SVG. Lyd og videoformater. Programmering og transformeringssystemer for behandling og formidling av dokumenter. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger, gjesteforelesninger, arbeidsoppgaver, organisert veiledning. Hovedforeleser og bidrag fra forelesere fra andre fagområder. |
| Arbeidskrav |
|
| Forkunnskaper |
ITF10205 introduksjon til IT og medier |
| Litteratur |
Eget kompendium av ressursdokumenter fra WWW. |
| Evaluering |
Arbeidsprosjekt som ukeseksamen |
ITM10205 Introduksjon til IT og medier |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
Første semester av Digital medieproduksjon |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk for Digital medieproduksjon |
| Mål |
Studentene skal bli fortrolige med bruk av datamaskiner og nødvendige verktøy og arbeidsmetoder for grunnleggende digital medieproduksjon. Web skal brukes aktivt for samarbeid og dokumentasjon. |
| Innhold |
Kurset gjennomføres i samarbeid med Medieparken i Fredrikstad, hvor studentene har undervisning én dag hver uke. I løpet av kurset skal følgende beherskes:* Generell bruk av datamaskiner, inkludert vanlige verktøy som web, mail og tekstbehandling på bærbar Mac.* Bruk av wiki- og blog-verktøy for prosjektarbeid.* Makroprogrammering med Automator.* Bruk av iChat eller liknende for tekst-, lyd- og videokonferanser.* Enkel bruk av Apache, slik den er installert på studentenes laptop.* Grunnleggende digital videoproduksjon, inkludert bruk av kamera, lyd og et enkelt redigeringsprogram (f.eks. iMovie).* Grunnleggende produksjonsteknikk: Prosjektutvikling, finans i medieprosjekter, synkrese og karakteranalyse. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger og prosjektarbeid. |
| Arbeidskrav |
* Én innlevert skriftlig oppgave på minst 1200 ord.* Ett større multimediaprosjekt inndelt i tre faser.* Oppgavene karaktersettes. |
| Forkunnskaper |
Ingen spesielle. |
| Litteratur |
* Faglærers samling av nettbaserte ressurser* The Complete Film Productions Handbook, tredje utgave Light Honthaner, Focal Press, 2000, ISBN 0240804198)* Øvrig litteratur oppgis seinere. |
| Evaluering |
Karakter basert på innleverte oppgaver. |
ITM10806 Formidlingsteknikker |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
1. året |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk |
| Mål |
Sikre studentene solid kjennskap til ulike formidlingsteknikker, og sette dem i stand til å velge et hensiktsmessig format og medium for ulike budskap. Lære studentene egenskapene ved en multimedial/digital historiefortelling og stimulere kreativitet og idéutvikling. |
| Innhold |
Casestudies på ulike formidlingsteknikkerMasterclasses med arbeidende regissører og produsenter fra film, tv og teaterPostoproduction storytelling |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger, sit-ins og konkret prosjektdeltagelse/observasjon i og på faktiske produksjoner. Organisert veiledning. |
| Arbeidskrav |
|
| Forkunnskaper |
Ingen spesielle. |
| Litteratur |
Litteratur oppgis ved kursstart. Aktuell litteratur kan være:- Gotthold Iphraim Lessing: Über Das Dramaturgie - Eriksen, Geir: Fortellerteknikk og dramaturgi for film og fjernsyn, Vett & Viten 2.utg. 1993, 85 sider. ISBN 42-412-0001-3 |
| Evaluering |
|
ITM20106 Multimediaproduksjon I |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
2. studieår |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk |
| Mål |
Studentene skal få rik kunnskap om ulike aktuelle multimediale produksjonsmiljø, og bli fortrolig med verktøy for produksjon og publisering, med særlig vekt på prosjekt- og prosessdesign. Studentene skal lære prosjektledelse, inkludert erfaringslæring, dokumentasjon og evaluering. De skal kunne skape, planlegge, gjennomføre og produsere egne multimediale arbeider. |
| Innhold |
Ferdigheter, kunnskaper og holdninger som grunnlag for ledelse i prosjektorienterte virksomheter. Anvendelse av ledelses- og prosjektverktøy. Problemløsing: Kreativitet, abstraksjon, kompleksitet, eksperimentering, forskning, designmetoder, ide-verktøy, samarbeidsverktøy, dokumentasjon. Prosjektstyring: Prosjektledelse, styringsverktøy, kontrakter og kontraktsrett, ressurallokering, logistikk, beskrivelser, anbud og anbudskontroll, prosjektøkonomi, kvalitetskontroll, dokumentasjon. |
| Arbeidsmåte |
Studentene deltar i en prosess som inneholder alle faser i en realistisk multimediaproduksjon. Det vil bli gitt forelesninger, praktisk undervisning i grupper, workshops og organisert veiledning. |
| Arbeidskrav |
|
| Forkunnskaper |
Grunnleggende teknisk kjennskap til multimediautstyr, programmering og IT-baserte medieverktøy |
| Litteratur |
Litteratur oppgis ved kursstart. Mulig litteratur kan være:- Prosjektledelse i løst koblede systemer (kompendium)- Grunnbok i Prosjektledelse (kompendium)- Co-active coaching (kompendium)- Prosjekt, organisering, ledelse og gjennomføring (kompendium)- Trish & Chris Meyer; DV Expert series- Jacobsen, Finn: Videologi - Håndbok i videoproduksjon, Amalie forlag 1999, 232 sider, ISBN 82-992516-1-3 Terum, Ingrid: Metodehefte i billedanalyse - billedkommunikasjon, Høgskolen i Bergen 1995 |
| Evaluering |
Gruppevis evaluering av prosjektarbeider. |
ITM20207 Multimediaproduksjon II |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
2. studieår |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk |
| Mål |
Studentene skal få rik kunnskap om ulike aktuelle multimediale produksjonsmiljø, og bli fortrolig med verktøy for produksjon og publisering, med særlig vekt på prosjekt- og prosessdesign. Studentene skal lære prosjektledelse, inkludert erfaringslæring, dokumentasjon og evaluering. De skal kunne skape, planlegge, gjennomføre og produsere egne multimediale arbeider. |
| Innhold |
Ferdigheter, kunnskaper og holdninger som grunnlag for ledelse i prosjektorienterte virksomheter. Anvendelse av ledelses- og prosjektverktøy. Problemløsing: Kreativitet, abstraksjon, kompleksitet, eksperimentering, forskning, designmetoder, ide-verktøy, samarbeidsverktøy, dokumentasjon. Prosjektstyring: Prosjektledelse, styringsverktøy, kontrakter og kontraktsrett, ressurallokering, logistikk, beskrivelser, anbud og anbudskontroll, prosjektøkonomi, kvalitetskontroll, dokumentasjon. |
| Arbeidsmåte |
Studentene deltar i en prosess som inneholder alle faser i en realistisk multimediaproduksjon. Det vil bli gitt forelesninger, praktisk undervisning i grupper, workshops og organisert veiledning. |
| Arbeidskrav |
|
| Forkunnskaper |
Grunnleggende teknisk kjennskap til multimediautstyr, programmering og IT-baserte medieverktøy |
| Litteratur |
Litteratur oppgis ved kursstart. Mulig litteratur kan være:- Prosjektledelse i løst koblede systemer (kompendium)- Grunnbok i Prosjektledelse (kompendium)- Co-active coaching (kompendium)- Prosjekt, organisering, ledelse og gjennomføring (kompendium)- Trish & Chris Meyer; DV Expert series- Jacobsen, Finn: Videologi - Håndbok i videoproduksjon, Amalie forlag 1999, 232 sider, ISBN 82-992516-1-3 Terum, Ingrid: Metodehefte i billedanalyse - billedkommunikasjon, Høgskolen i Bergen 1995 |
| Evaluering |
Gruppevis evaluering av prosjektarbeider. |
ITM20307 Dataformidling og databehandling |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
2. studieår |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk |
| Mål |
Å gi studentene kunnskap og ferdigheter i moderne dataformidlingsmetoder og teknikker. Å gi studentene en forståelse av hvilke typer programmeringsspråk som egner seg til hva, samt ferdigheter i programmering for informasjonsformidling, med vekt på språket Python. |
| Innhold |
Filoverførings- og distribusjonssystemer. Sanntidstreamingsystemer. Komprimeringsteknologi. Videokonferansesystemer. Programmeringsmetoder for formidlingssystemer. Programmering i Python. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger og veiledede arbeidsoppgaver |
| Arbeidskrav |
|
| Forkunnskaper |
Kjennskap til programmering og multimedieteknologi. |
| Litteratur |
Eget kompendium av ressursdokumenter fra WWW. |
| Evaluering |
Arbeidsprosjekter med karakter. |
ITM20406 Medievitenskap |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
2. studieår |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk |
| Mål |
Studentene skal få kjennskap til medienes historiske og samfunnsmessige betingelser og funksjoner i et helhetsperspektiv, og de enkelte mediers spesielle egenskaper. Studiet kombinerer samfunnsvitenskapelige og humanvitenskapelige perspektiver med en elementær innføring i bruk av teknikker i medieproduksjonen og skal muliggjøre en systematisk analyse og beskrivelse av medienes institusjoner, innhold og publikum, samt forholdet mellom mediene og samfunnet. Studentene skal ha total oversikt over det norske og internasjonale mediebildet, heri inkludert eierskap, lovgivning og historikk, samfunnsrolle og mulige utviklingsscenarier. |
| Innhold |
Norsk og internasjonal mediehistorieMediepolitikkMedielovgivningEierskapSyndikatetProduksjonsmiljøer - oversiktMedia og samfunn |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger, ekskursjoner, gjesteforelesninger. |
| Arbeidskrav |
|
| Forkunnskaper |
Ingen spesielle |
| Litteratur |
Ikke fastsatt. Mulig litteratur kan være: Gripsrud, Jostein: Mediekultur, mediesamfunn, Universitetsforlaget 1999,. 333 sider. ISBN 82-004-42710-2. McQuail, Denis: Mass Communication Theory, an Introduction. 3. edition Sage, London 1994, 390 sider Østbye, Helge; Helland, Knut; Knapskog, Karl, Hillesund, Terje: Metodebok for mediefag. Fagbokforlaget 1997, 288 sider. ISBN 82-7674-276-9. |
| Evaluering |
3 godkjente arbeider, 4 timer skriftlig eksamen |
ITM20506 Formidlingskunnskap og drama |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
1. studieår |
| Obligatorisk/ valgfag |
Valgfag |
| Mål |
Studenten skal kunne beherske enkel dramaturgisk analyse, og være i stand til å gjøre riktige valg av virkemidler under presentasjon av hendelsesforløp. |
| Innhold |
Dramaturgisk analyse av utkast/idè.Identifikasjon og fortellervinkel i relasjon til mottaker/publikum.Enkel scenografi og teaterinstruksjon med hovedvekt på teatrets grunnelementer. Figur, fabel, tid og rom.Kritisk vurdering av egne og andres kunstneriske uttrykk. |
| Arbeidsmåte |
Forelesning, verkstedarbeid, gruppearbeid, prosjektarbeid og etterlesning. |
| Arbeidskrav |
|
| Forkunnskaper |
Ingen spesielle. |
| Litteratur |
Vil foreligge ved studiestart. |
| Evaluering |
Godkjenning av prosjektarbeid. Karakter. |
ITM26107 Designmetoder |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
2. studieår |
| Obligatorisk/ valgfag |
Valgfag |
| Mål |
Studentene skal trene seg opp til å kjenne og anvende de metoder og verktøy som inngår på forming, planlegging og prosjektering av digitale omgivelser for informasjonsformidling |
| Innhold |
En designoppgave om skal gjennomføres i form av forprosjekt etter at tre separate designmetoder er prøvd og testet på forslagsstadiet. Oppgavegjennomføringen underbygges og støttes av veiledning, for- og etterlesninger, litteratur og seminarer. |
| Arbeidsmåte |
|
| Arbeidskrav |
|
| Forkunnskaper |
|
| Litteratur |
Ikke fastsatt. Mulig litteratur kan være: Design Methods, 2nd Edition by John Chris JonesJohn Wiley & Sons; ISBN: 0471284963Design i Norge, Per Mollerup, Norsk Form, Oslo, 1993 ISBN 82-452-0001-8 Utvalgte tekster fra:New Thinking in Design by C. Thomas Mitchell John Wiley & Sons; ISBN: 0471286044 |
| Evaluering |
Individuell evaluering av kursets arbeidsoppgaver. Bokstavkarakterer. |
ITM30107 Multimediaproduksjon III |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
3. studieår |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk |
| Mål |
Studentene skal få rik kunnskap om ulike aktuelle multimediale produksjonsmiljø, og bli fortrolig med verktøy for produksjon og publisering, med særlig vekt på prosjekt- og prosessdesign. Studentene skal lære prosjektledelse, inkludert erfaringslæring, dokumentasjon og evaluering. De skal kunne skape, planlegge, gjennomføre og produsere egne multimediale arbeider. |
| Innhold |
Ferdigheter, kunnskaper og holdninger som grunnlag for ledelse i prosjektorienterte virksomheter. Anvendelse av ledelses- og prosjektverktøy. Problemløsing: Kreativitet, abstraksjon, kompleksitet, eksperimentering, forskning, designmetoder, ide-verktøy, samarbeidsverktøy, dokumentasjon. Prosjektstyring: Prosjektledelse, styringsverktøy, kontrakter og kontraktsrett, ressurallokering, logistikk, beskrivelser, anbud og anbudskontroll, prosjektøkonomi, kvalitetskontroll, dokumentasjon. |
| Arbeidsmåte |
Studentene deltar i en prosess som inneholder alle faser i en realistisk multimediaproduksjon. Det vil bli gitt forelesninger, praktisk undervisning i grupper, workshops og organisert veiledning. |
| Arbeidskrav |
|
| Forkunnskaper |
Grunnleggende teknisk kjennskap til multimediautstyr, programmering og IT-baserte medieverktøy |
| Litteratur |
Litteratur oppgis ved kursstart. Mulig litteratur kan være:- Prosjektledelse i løst koblede systemer (kompendium)- Grunnbok i Prosjektledelse (kompendium)- Co-active coaching (kompendium)- Prosjekt, organisering, ledelse og gjennomføring (kompendium)- Trish & Chris Meyer; DV Expert series- Jacobsen, Finn: Videologi - Håndbok i videoproduksjon, Amalie forlag 1999, 232 sider, ISBN 82-992516-1-3 Terum, Ingrid: Metodehefte i billedanalyse - billedkommunikasjon, Høgskolen i Bergen 1995 |
| Evaluering |
Gruppevis evaluering av prosjektarbeider. |
ITM30208 Avanserte temaer |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
3. studieår |
| Obligatorisk/ valgfag |
Valgfag |
| Mål |
Å avdekke og forstå nye konsepter, metoder og teknologier som kan tenkes å bli inkludert i den regulære undervisningen i nær fremtid. |
| Innhold |
Oppdateres dynamisk i tråd med utvikling av teknologi og medier. |
| Arbeidsmåte |
Egen forskning, presentasjoner og debatt, forelesninger, ekskursjoner. |
| Arbeidskrav |
Tre innleveringer á 5000 ord. |
| Forkunnskaper |
Fem semestre med studier i Digital medieproduksjon. |
| Litteratur |
Kompendium av internettressurser. |
| Evaluering |
De innleverte arbeidene evalueres med karakterer. |
ITM30308 Lesekurs |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
3. studieår |
| Obligatorisk/ valgfag |
Valgfag |
| Mål |
Å få inngående og spesialisert kjennskap til et selvvalgt, relevant tema i faget. |
| Innhold |
Lesing, forskning, rapportering, debatt og diskusjon. |
| Arbeidsmåte |
Student og veileder velger i fellesskap et tema som er relevant for enten avslutningsprosjekt eller mastergrad. Temaet diskuteres med veileder periodisk. |
| Arbeidskrav |
Deltagelse i seminar, forelesning og en vitenskapelig artikkel på minst 6000 ord. |
| Forkunnskaper |
Fem semestre med studier i digitale medier. |
| Litteratur |
Valgt etter emne. |
| Evaluering |
Arbeidskravene evalueres til bestått/ ikke bestått. |
IRF30004 Ingeniørmatematikk 3 |
| Studiepoeng |
5 |
| Plass i utdanningen |
3. studieår |
| Obligatorisk/ valgfag |
Valgfag |
| Mål |
Gi en solid matematisk plattform for videre studier |
| Innhold |
Kurver på parameterform og i polare koordinater, funksjoner av flere variable, ekstremalverdiproblemer, hesse-matrise og klassifikasjon av lokale ekstrmalpunkter, ekstremalverdiproblemer med føringer, Lagranges metode, multiple integral, linjeintegral, flateintegral, Greens-, divergens- og Stokes setninger, partielle differensiallikninger, varmeledningslikningen og bølgelikningen i en dimensjon. Fast temperatur og/eller ingen varmeledning i endepunktene for varmeledningsproblemet, faste og/eller frie endepunkter for bølgelikningen. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger og oppgaveregning |
| Arbeidskrav |
|
| Forkunnskaper |
Kurset bygger på IRF10095 Diskret matematikk og lineær algebra, IRF10596 Matematiske metoder I og IRF20596 Matematiske metoder II |
| Litteratur |
Thomas & Finney: Calculus, 10th. Ed. Addison/Wesley og to interne notater. |
| Evaluering |
Skriftlig eksamen - 3 timer |
|