Den digitale økonomien

En del spørsmål og pekere til mer informasjon

Den digitale økonomien beskrives i dag i aviser og tidsskrifter. Jeg har allikevel valgt å samle en del stoff i tilknytning til noen spørsmål som stilles og noen gode henvisninger for de som vil vite mer

Veksten i elektronisk handel (EC) overstiger de mest optimistiske prognoser. Men som en del av den totale varehandel er den fortsatt under 1%. Dette er dog bare en del av historien. I tillegg til transaksjoner som blir både bestilt og betalt på nett er det en stor del transaksjoner som blir bestilt på nett, men betalt på annen måte, og en enda større del hvor undersøkelser, valg og beslutninger er gjort via Internett , men selve handlingen foretatt utenfor

I 97 ble det spådd at detaljhandel via Internett ville nå $7 milliarder i 2000, men allerede i 98 ble dette tallet overskredet med nesten 50%

"De nyeste oppfinnelser, som vi kaller informasjonsteknologier, har begynt å endre måtene å gjøre forretninger på og skape verdier, ofte på måter som ikke var lette å forutse selv bare for 5 år siden. Mer betydningsfullt enn dollarmengden av alle transaksjonene er de nye måtene å utføre forretninger på som EC tillater, og de nye forretningsmodellene som skapes." Alan Greenspan, sentralbanksjef i USA

Noen få eksempler på selskaper som er meget nett aktive

• Forventet salg via nett i 99: $10-15 milliarder (av ca 80)
• Forventet kjøp av varer og tjenester via nett $12 milliarder
• Forventet innsparing i forbindelse med fakturahåndtering (5 millioner pr år) $240 millioner
• Det fins 270000 sider om 14000 produkter.
• Informasjon fins på 16 språk og de hadde 7.8 millioner besøk på en uke.

Travelocity hadde et salg av reiseorienterte tjenester på $128 millioner i 1.kvartal i 99, en økning på 156% siden samme kvartal i 98 og med 1.2 millioner nye medlemmer.

Skandinaviske eksempler

• Boxman - Eurpas ledende musikkselger online, med 5% av CD markedet i Sverige.
• Icon Medialab - Sveriges og Europas største web-designer firma med 600 ansatte i 12 land.
• Letsbuyit.com - en svensk handleside som samler kjøpere for å etablere forhandlingspress overfor leverandører - kalt co-shopping.

Hvordan skal jeg finne ut mer om elektronisk handel (EC)?

Et mulig sted å starte er "The Electronic Commerce Research Center" som har en masse stoff (http://www.cio.com/forums/ec/)

Et annet mulig startsted er "The Standard for Internet Commerce"- Hvor en gruppe ledet av Ziff-Davies arbeider med å utvikle retningslinjer for god praksis, som det er meningen skal være ferdig i desember 99. (http://gii.com/standard/index.html)

Et tredje mulig startsted er IBMs "e-commerce roadmap" som de sier er basert på erfaringene med å hjelpe 18.000 bedrifter med å etablere e-business (http://www.ibm.com/software/ec/roadmap)

Et fjerde mulig startsted er i artikkelen "Tips and Techniques - Electronic commerce" av Martin White som ligger på http://www.freepint.co.uk/issues/080799.htm

IBM har også et startsted for bedrifter som ønsker hjelp til å komme i gang (http://www.software.ibm.com/commerce/net.commerce)

Det fins selvfølgelig en rekke andre løsninger og firmaer som hjelper til med å etablere EC

Hvordan skal jeg følge med i hva som skjer?

http://www.eforum.no/ehandelnytt/ som oppdateres ukentlig med norske og internasjonale nyheter

http://ebiz.businessweek.com/ som i tillegg til daglige oppdateringer av data og analyser også har oversiktsartikler

http://webbusiness.cio.com/ som er et månedsmagasin

Noen eksempler på offentlige dokumenter om EC

Norge:

Offentlig fellesforum for e-handel (http://www.eforum.no/fellesforum/)

EU:

Direktivet om rettslige aspekter ved e-handel i indre marked (http://www.ispo,cec.be/ecommerce/legal.htm#legal)

USA:

Hvordan skal jeg komme i kontakt med det indre marked eller det store antall offentlige anbud innen EU?

• EU har etablert et nettsted for kontakt med næringslivet (http://www.europa.eu.int/business).
• I tillegg legges det ut anbud på offentlige innkjøp for 160 milliarder NKr i året - 500 nye anbud daglig (http://tedserv.echo.lu) (Informasjonen fins både på svensk og dansk).

Noen eksempler på endringer EC medfører?

• Bortfall av mellomledd: I en rekke bransjer kan grossister og butikker forsvinne dersom ikke de kan tilby andre verdier enn bare å videre formidle varene. (bedrifter som demonstrerer slike muligheter er mange, eksempler: Amazon, Dell, Boxman osv.)
• Utvikling av nye mellomledd: En rekke nye firmaer som tilbyr økt informasjon, f.eks i form av pris- og service sammenligninger er etablert (compare.com, shopguide.co.uk, priceline.com, osv). Disse gjør at flere og flere vareslag blir "hyllevare" (biler, elektriske artikler, reiser, hotellrom, huslån, osv), men mange leverandører er sterke motstandere av slike tjenester og forsøker også å stoppe dem. En annen mulighet som forsøkes er å lage såkalte portaler hvor man etablerer ett-stopp handlesteder.
• Utvikling av dynamiske prismodeller: På en rekke områder prøver leverandøren ikke lenger å sette en fast pris, men spør i stedet kunden hva vil du betale for denne varen/tjenesten ( bl.a i forbindelse med flyreiser er dette gjort).
• Færre grenser mellom selskaper og bransjer: En rekke selskaper krysser nå bransjegrenser. Supermarkeder blir banker, banker blir Internett leverandører, IT leverandører tilbyr tjenester som kundene leverer (Microsoft tilbyr bank, nyheter, underholdning, reiser osv). IBM er et av de få store IT-selskap som eksplisitt har uttrykt at de ikke skal ut å konkurrere i andre bransjer som f.eks bank.
• Kundeforholdet blir enda viktigere: En annen leverandør er bare et museklikk unna.

Noen eksempler på nye muligheter?

• Musicfile.com - er en formidlingssentral mellom musikk samlere og selgere for f.eks utgåtte LP
• Borders.com (med et tilbud av 10 millioner bøker, CD og video) installerer nå digital print-på-forespørsel for å trykke paperbacks enkeltvis. Dette reduserer trykke- og transportkostnader, gjør det lettere å skaffe lite solgte bøker og eliminerer returrisiko.
• Milacron.com - et firma som produserer for metall bearbeidende bedrifter har gjort det lettere å velge, handle og bruke 50.000 produkter for mer enn 100.000 mindre bedrifter.
• Chemdex.com har etablert et handlested for 250.000 vitenskapelige produkter fra 120 leverandører - rettet mot forskere.
• eBay.com har etablert et meget suksessrikt auksjons sted hvor selgere har lagt ut ca 2.5 millioner objekter i over 1600 kategorier tilbudt. De har over 1.5 milliard sidebesøk pr måned.

Hvor stor spås EC å bli?

Er det bare i Vesten at EC blomstrer?

I Kina er det også sterk vekst, både av Internett brukere og EC. I en e-biz portal i Hangzhou har 28.000 bedrifter tegnet kontrakt i de siste 4 mnd, og mange av disse stedene vil være på både kinesisk og engelsk (BW 2.8.99)

Hva slags fordeler er det med EC - utover betydningen av antall kroner omsatt?

• Bedre muligheter for informasjon til kundene gir konkurransefordeler.
• Valgmulighetene utvides kraftig for kundene.
• Helt nye tjenester kan utvikles ( f.eks forhandlinger på vegne av mange kunder).
• Kjøps prosessen kan forenkles.
• Kostnader kan reduseres for leverandører ( mindre papir, redusert lagerhold, færre eller ingen butikker, bedre og enklere service, ).
• Siden kundene mye lettere kan kontrollere priser kan det utvikles en sterkere prisdisiplin i markedet.
• Både selger og kjøper frigjøres fra geografiske og tidsmessige begrensninger.

Hvilke faktorer hindrer/ kan hindre utbredelsen av EC?

• Manglende eller dårlig sikkerhet ved levering og betaling.
• Personverntrusler. Bedrifter kan skaffe seg uante mengder data om forbrukerne (Yahoo påstås å samle bruksdata tilsvarende 800.000 bøker daglig).
• Politiske og offentlige reguleringer. Hva gjøres av tiltak? Fremmes eller hindres aktiviteten av disse tiltakene?
• Kostnader ved Internett tilgang. Mange steder reduseres disse kostnader på grunn av konkurransesituasjonen.
• Tilgang til og kostnader ved bredbånds tilknytning til nettet.
• Mangel på kompetent IT personell.
• Mangel på teknologi standarder og inkompatibilitet mellom utstyr.
• Høye oppstartkostnader.

Hva kan det offentliges rolle være knyttet til EC?

• Reguleringer og skattlegging
• Prioritering av intellektuelle eiendomsrettigheter
• Utvikling av internasjonale kontroll organisasjoner
• Utvikling av nettbaserte byråkratier - med redusert papirarbeid
• Utvikling av felles sikkerhets- og krypteringsbestemmelser
• Avregulering av statlige monopoler
• Sørge for allmen tilgang til nye tjenester
• Bidra til at ikke forskjellene mellom utviklede og underutviklede nasjoner øker

Mange av disse tiltakene er kontroversielle og noen eksempler på stridsspørsmål er:

• Hvor mye personvern og hvordan skal det sikres (USA mot EU)?
• Konkurranse eller monopol (USA mot Microsoft?
• Forsvar av intellektuelle eiendomsrettigheter eller full utnyttelse av de teknologiske muligheter?
• Begrensninger/sensur av innhold eller full trykkefrihet?
• I hvilken grad skal subsidiering benyttes for å oppnå universell tilgang?
• Hvem skal etablere og følge opp regler og skatter i forhold til grenseløse nettverk (leverandørland, land hvor eventuell datamaskintjener står, eller mottakerland)?
• Hvilke lover og regler skal gjelde hvor?

Hvordan er fordelingen av personer med Internett- forbindelse?

USA/Canada:	56.6%
Europa:	23.4%
Asia/Stillehavet	15.8%
Latin Amerika	3.1%
Afrika	1.1%
Midt-Østen	0.5%