Fra avdelingslederen

Dette siste nummeret av HØit på denne siden av år 2000 kommer midt i en periode preget av hektisk virksomhet for oss. Den største begivenheten ved avdeling for informatikk og automatisering siden forrige utgave, skjedde i sommer da vi som første institusjon utenfor universitetene ble tildelt retten til å starte et frittstående hovedfag i informatikk. Tildelingen av hovedfag og statusen som nasjonalt knutepunkt for IT-utdanning, er en solid anerkjennelse av avdelingens virksomhet innen høyere utdanning og FoU i over 20 år.

Vi arbeider for tiden med utvikling av hovedfagskurs, rekruttering av fagpersonell og teknikere, oppbygging av laber og etablering av samarbeide med IT-næring og forskningsinstitusjoner, for å kunne starte opp det første kullet av hovedfagsstudenter høsten 2000. Se undertegnedes artikkel om hovedfaget for mere informasjon om dette nye tilbudet.

Det øvrige innholdet i HØit nr.2 1999, bekrefter igjen inntrykket av et faglig aktivt kollegium som følger med i utviklingen av teknologi og teori, og som dekker et bredt spekter av informatikken.

Et av emnene som vil stå sentralt i hovedfaget, er utvikling av digitale omgivelser for læring. Håkon Tolsby argumenterer i sin artikkel for at læring på nettet bør være basert på moduler, der studentene i større grad enn i dag kan "finne sin egen vei" gjennom stoffet. Nettbasert læring er også bakgrunnen for Børre Stenseth's presentasjon av web-administrasjonsprogrammet SiteLite, som er laget i forbindelse med utviklingen av et nettkurs i grafisk databehandling.

Ky Van Ha og Steffen Log ser begge på mere formelle og matematiske sider ved bruk av datamaskiner til representasjon av kunnskap, i sine artikler om henholdsvis modellering av informasjon og læring ved hjelp av beslutningstrær.

Læring er også et sentralt begrep i Martin Kermits bidrag om lydgjenkjenning med bruk av nevrale nettverk. Det er her teknologien selv som læres opp til å kjenne igjen bestemte lyder, med tanke på fremtidige anvendelser innen bl.a. stemmekontrollerte apparater. Enda mere fremtidsrettet er Åge Eides beskrivelse av de første forsøk på å konstruere "biologiske" datamaskiner med DNA som byggestener.

For den som er interessert i problematikk rundt kommersiell bruk av internett, anbefaler vi Torleiv Jahnsens artikkel om sentrale spørsmål innen elektronisk handel. En vurdering av nytten av den utdanningen vi gir våre dataingeniørstudenter, finnes i Edgar Bostrøms oppsummering av en undersøkelse om studentenes yrkesvalg.

Parallelle datamaskinarkitekturer er temaet som Tomas Olaj tar opp i beskrivelsen av Beowulf systemer. HiØ har vært pionerer i Norge når det gjelder utvikling og bruk av slike lavkost systemer med stor regnekraft, og vi håper å kunne investere ytterligere i denne teknologien i forbindelse med etableringen av hovedfaget.

HØit

Nr. 2-99