Nettverksbaserte læringsmoduler

Håkon Tolsby

Avdeling for Informatikk og automatisering ble i 1999 tildelt prosjektmidler for å arbeide med konseptet læringsmoduler på Internett. Målet er å finne frem til nye metoder for å utvikle og organisere nettbaserte kurs. Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av prosjektet.

Innledning

Produksjon av gode omgivelser for åpen og fleksibel læring over Internett er kostnadskrevende og omstendelig. Det er en arbeidssom prosess som krever innsikt og erfaring fra mange fagfelt. Derfor finnes det få eksempler på nettbaserte kurs som utnytter mediet til mer enn å være avanserte "brevkurs" for innsending av oppgaver.

Nettbaserte kurs skal dessuten vedlikeholdes og driftes, og det krever andre rutiner enn tradisjonell undervisning. Undervisningsmateriale som blir publisert på nettet må oppdateres kontinuerlig og kan ikke korrigeres muntlig som ved tradisjonelle forelesninger.

Vi vil derfor se på nye metoder for å produsere og gjennomføre nettbaserte kurs. Vi vil fokusere på hvordan læringsressurser på nettet kan organiseres i moduler, hvordan moduler kan tilrettelegges for gjenbruk og vedlikehold, og hvordan de samme læringsmoduler kan brukes i ulike fag og i ulike pedagogiske sammenhenger.

Vi vil bygge opp en base med nettverksbaserte læringsmoduler. Disse skal kunne deles på tvers av kurs og fag og på tvers av geografisk adskilte institusjoner. Ved design og tilrettelegging av nye kurs kan man plukke fra basen med eksisterende moduler eller utvikle nye selv. Kursene bygges opp som en fornuftig samling av læringsmoduler.

De moduler man utvikler selv, legges til basen for deling med andre og for gjenbruk i andre fag og i andre kurssammenhenger.

Målsetting

Målsettingen med prosjektet er todelt. Vi ønsker å se på:

Hvordan læringsmoduler kan utformes for å kunne brukes i:
- ulike kurs
- ulike læringssammenhenger.
Hvordan læringsmoduler kan settes sammen til:
- nye kurs.
- nye læringsomgivelser

Muligheter

En base med nettverksbaserte læringsressurser som er organisert som frittstående moduler og som kan deles med andre, gir mange fordeler ved utvikling av kurs. Det gir muligheter for:

Stor gjenbruksverdi av undervisningsmateriale ved at samme modul kan brukes i ulike fag og kurs.
Enklere vedlikehold av kurs. Enkelt moduler kan med enkelhet skiftes eller endres. Detter er spesielt aktuelt for undervisning av IT-fag som stadig endres på grunn av den teknologiske utviklingen.
Høyere kvalitet fordi man kan bruke ferdige moduler og frigjøre tid til å øke kvaliteten på de moduler man selv utvikler og vedlikeholder.
Etterutdanningstilbud som går på tvers av eksisterende kurs, vil være enklere å skreddersy når man kan velge fra et sett av ferdige moduler.
Institusjoner kan utveksle læringsmoduler for å øke kvaliteten på de nettbaserte læringsressursene.
Bedre læringsmiljøer fordi modellen med læringsmoduler gir tilgang til et rikere mangfold av læringsressurser.
Enklere å dele ansvar for utvikling og gjennomføring av kurs mellom ulike forelesere.
Overføring av læring- /undervisningserfaring.

Læringsmoduler

Hvis læringsmodulene skal brukes av ulike lærere og i ulike kurs, kan de ikke ha en tilfeldig form og struktur. På lik linje med nærundervisning, er det en sammenheng mellom hvordan en læringsmodul organiseres og hvordan den kan brukes i en læringssammenheng.

Noen sentrale krav til en læringsmodul vil være at:

Modulen må være autonom og kunne brukes i flere sammenhenger.
Modulen må ha en ansvarlig redaktør som kan stå inne for innholdet, og som har ansvaret for å vedlikeholde og utvikle modulen.
Modulen må ha et klart definert innhold og læringsmål som beskriver en varedeklarasjon av modulen.
Modulen bør være konsentrert og ikke gå over flere temaer. I så fall bør man vurdere å dele den opp i flere moduler.

Vi har valgt å kalle modulene for læringsmoduler i stedet for undervisningsmoduler. Målet er at modulene skal kunne brukes til mer enn å formidle faktakunnskap. Modulene bør stimulere til aktive læringssituasjoner hvor studentene kan analysere og nyttiggjøre seg stoffet. Dette kan skje gjennom prosjekter, eksperimenter eller øvelser. Pedagogikken for dette kan ligge i selve læringsmodulen, men ofte vil den ligge utenfor de enkelte modulene i et metodisk læringsopplegg. Oppdeling av læringsressurser i små autonome enheter frigjør fra de pedagogiske bindinger som vi finner i tradisjonelle og sekvensielle læringsforløp hvor forelesning følger forelesning. Den førende pedagogikken vil ligge i hvordan modulene settes sammen til kurs og brukes i aktiv læring.

Dette innebærer et skille mellom læringsressurser og læringsopplegg, og det gir oss to typer av læringsmoduler:

Læringsopplegg som beskriver metoder for hvordan kurs kan organiseres og hvordan læring kan motiveres
Læringsressurser som er ressurser som kan brukes til å formidle læring.

Læringsopplegg

Læringsopplegg er beskrivelse av praktisk, pedagogisk erfaring. Det er beskrivelse av hvordan nettkurs kan organiseres og hvordan læring kan motiveres i praksis. Det kan være beskrivelse av hvordan læringsressurser kan brukes i prosjektorientert undervisning eller erfaringer med å gjennomføre seminar på et konferansesystem. Det kan være beskrivelse av samarbeidslæring på nettet, eller hvordan man kan organisere individuelle læringsrom.

Ved å samle erfaringer og eksempler på hvordan læringsopplegg for nettkurs kan planlegges og gjennomføres bygges det opp en kollektiv undervisningserfaring som kan deles med andre. Det vil forhåpentligvis stimulere til utveksling av pedagogiske erfaringer og være et utgangspunkt for å skape en pedagogisk bevissthet ved en institusjon.

En slik kollektiv base med erfaringer og metoder vil være til stor hjelp ved utvikling av nye kurs og nye læringsforløp. Man vil få innspill om ulike angrepsvinkler og utfordringer.

Læringsressurser

Læringsressurser er moduler som kan brukes i en læringssituasjon. Det er moduler som er tilrettelagt for å kunne brukes i nettkurs for å: formidle faglig informasjon, demonstrere problemer, gi eksempler på løsninger, motivere for samarbeid eller på annen måte understøtte læringssituasjoner.

Eksempler på læringsressurser kan være:

Hypertekst presentasjoner
Videoforelesninger
Laboratoriesimulering i Java
3D modeller
Beskrivelser av øvelser og prosjektoppgaver
Konferansesystem tilrettelagt for seminar

Læringsressursene bør utnytte mediets muligheter til interaksjon, kommunikasjon og til å utføre flere oppgaver i parallell. Det er disse muligheter som skiller datamaskinen som verktøy fra andre medier som bøker og film.

Moduler og læring

Utvikling av nettbaserte kurs resulterer svært ofte i sekvensielle formidlingskurs. Det er en opplagt form med utgangspunkt i utviklerens erfaringer fra undervisning og fra bruk av IKT. Det er enkelt å publisere undervisningsnotater på web-en, og det er greit å la dem beskrive fremdrift og innhold for et kurs.

Oppdeling av læringsressurser i autonome moduler frigjør til en viss grad fra den sekvensielle kurstankegangen. Man står friere til å sette sammen kurs på alternative måter, og man er ikke bundet av et sekvensielt forløp. Det betyr ikke man utelater en fornuftig rekkefølge for læring. Det betyr bare at dette ikke vil være den styrende pedagogikken.

Figur 3
Læringstorget
En nyttig metafor for sammensetting og design av nettbaserte kurs, er bruk av torgmetaforen. Vi kan se på nettkurset som et læringstorg hvor læringsressursene er læringsboder. Et læringstorg er en åpen læringsomgivelse rik på læringsressursen som studenten trenger for å løse et problem eller en oppgave. Studenten kan besøke de ulike læringsbodene etter hvert som han/hun trenger dem eller vil repetere dem. Kunnskapen læres når den trengs.

Derimot legger modulene til rette for en åpen læringsarkitektur hvor studenten selv kan velge mellom læringsressurser, og hvor de ikke styres gjennom et lineært læringsforløp. Det som kjennetegner en åpen læringsarkitektur er at studenten har kontroll over rekkefølge, tid og hva han/hun skal lære. Motivasjonen og fremdriften ligger ikke lenger i websidenes innhold og rekkefølge. Motivasjonen ligger i å bruke ressursene i aktiv læring, gjennom oppdaging og eksperimentering. Typisk vil læringen være organisert rundt laboratorieøvelser, prosjektarbeid eller case-studier.

En slik tilnærming garanterer ikke at studentene får med seg alle detaljene i de ulike læringsressursene. Målet er at studentene skal lære i dybden, at de skal kunne bruke det de har lært, og at de skal kunne vite hvordan de skal kunne lære seg ny kunnskap når det trengs, og hvordan de kan bruke teknologien som hjelpemiddel for å lære.

En slik læring er å foretrekke fordi den bygger på indre motivasjon, og fordi det som er lært gjennom egen eksperimentering høyst sannsynlig vil ha fotfeste i studentens egne strukturer og interesser (Bruner).

En åpen læringsarkitektur legger også til rette for at studenten kan arbeide med flere ting samtidig og på ulike kognitive nivåer. Den legger til rette for at oppgaveløsning og eksperimentering kan pågå samtidig med at studenten studerer ny kunnskap. Studenten kan utforske, erfare og studerer, i den samme læringsomgivelsen. Dette krever et åpent design hvor kunnskapen med letthet kan hentes frem.

Eksempler

Eksempler på læringsmoduler og bruk av læringsmoduler i kurssammenheng vil bli publisert på nettet etter hvert som prosjektet utvikler seg. Idéene vil være tilgjengelig på http://www.hiof.no/moduler som ressurser.

HØit Nr. 2-99