Previous article Next article TOC: Nr. 2, 1999 Previous Issue Next Issue About HØit
HØit Nr. 2-99

Hvor ble det av dataingeniørstudentene?


Edgar Bostrøm

Personer som arbeider ved ulike undervisningsinstitusjoner spør seg ofte "hvor blir det egentlig av alle de studentene vi utdanner". Tilsvarende spør nåværende studenter hva slags jobber de kan vente å få etter endt studium.

Våren 1999 gjorde jeg en undersøkelse av hvor tidligere dataingeniørstudenter som gikk ut i Sarpsborg våren 1998 ble av. Dette var det første kullet med "rene dataingeniørstudenter" som ble utdannet fra høyskolen. Kartleggingen ble gjort via spørreskjemaer, delvis med faste svaralternativ, delvis med muligheter for frie kommentarer.

Undersøkelsen ble igangsatt delvis ut fra ren nysgjerringhet, delvis ut fra at en slik kunnskap kan være en av flere nyttige "input" til studiestrukturarbeidet.

Her presenteres i kortform noe av bakgrunnen for og resultatene av undersøkelsen. Presentasjonen er delt i to:

A: Bakgrunn, som delvis gir noe av begrunnelsen for undersøkelsen, delvis inneholder en del tanker om studieinnhold generelt, som for en stor del gjelder også for andre studier.

B: Resultater fra undersøkelsen.

Det vises ellers til rapporten, "Dataingeniørstudenter - 3/4 år etter", som utgis i HiØs skriftserie høsten 1999.

Hvor ble det av dataingeniørstudentene?
A: Bakgrunn

Noen faktorer som bestemmer studieinnhold.

Allerede innledningsvis bør det påpekes:
Selv om det å vite noe om hva studentene arbeider med etter endt studium kan være nyttig for en undervisningsinstitusjon, er dette i beste fall bare en av mange faktorer som er bestemmende for hva et studium bør inneholde. En rekke andre faktorer er også viktige. Eksempler på slike faktorer oppsummeres under.

En minimumsvariant av "input" til en studieplan i en yrkesrettet høyskoleutdannelse kan være:

Figur 1

Figur 1. Noen faktorer som bør bestemme innholdet i et studium.

En slik analyse kunne naturligvis vært gjort i dybden, men tas ikke med her. I tillegg kunne forholdet mellom det å formidle kunnskaper, holdninger og verdier tas opp. Det henvises til litteratur innen pedagogikk.

I tillegg må et studieopplegg ta høyde for grunnlagsfag og -emner som kan være nyttige og/eller nødvendige også om de ikke kan relateres direkte eller indirekte til det senere arbeidet. For vårt fagområde gjelder spesielt at studentene trenger mye teoretisk grunnlag antagelig vil komme bort i svært mye forskjellig, bl.a. på programvaresiden, slik at de generelle kunnskaper kan være viktig for å kunne sette seg inn i nye temaer og ny programvare. Dette er en av de viktigste forskjellene på et studium og på de rent markedsorienterte "brukerkurs" f.eks. i spesifikk programvare som holdes av ulike kommersielle kursleverandører.

En figur vil være illustrerende:

Figur 2

Figur 2. Et studium skal gi dybdekunnskaper bl.a. via grunnlagskunnskaper

Når et studium ofte "går en omvei" ved at den inneholder en del tilsynelatende unyttig grunnlagskunnskap, vil dette ofte være et grunnlag for dypere forståelse for et emne.

Fjorårets studenter?

Når man spør fjorårets studenter om hva de arbeider med, hvilke fag de fikk direkte eller indirekte nytte av osv., er det viktig å tenke på faktorer av den typen som nevnes over. I tillegg kommer at respondentene også har begrenset oversikt og arbeidserfaring.

Det er også viktig å være oppmerksom på at studiet er bare en av flere faktorer som er bestemmende for hvilken jobb studentene går til. En oversikt over noen av faktorene for jobbvalg er:

Figur 3

Figur 3. Noen faktorer for jobbvalg

Vi har kun målt "hva våre utdannede studenter jobber med og hva de mener om studiet etter trekvart år". Det betyr bl.a.:

  • undersøkelsen gir antagelig ikke et helt representativt bilde av databransjens behov som sådan - studentenes jobber er for en stor del konsekvenser av de fagene de har hatt. Andre variable som beliggenhet av studiestedet, eget bosted, forholdet mellom bosted og karrieremuligheter etc. spiller selvsagt også inn.
  • vi kan ikke trekke direkte konklusjoner fra studentenes svar til "hva vi burde ha undervist".

Hvor ble det av dataingeniørstudentene?
B: Resultater

Undersøkelsen var delt i 5 deler:

Del 1: Jobbinnhold, med beskrivelse av hvilke jobber hver student hadde og omtrentlig jobbinnhold.
Del 2: Maskin- og programvaremiljø
Del 3: Fag og relevans
Del 4: Hva savnet du?
Del 5: Helhetsinntrykk ellers.

Av totalt 32 skjemaer var 19 av de relevante for vår sammenheng. De andre var enten helt nye i jobben (1) , militær/siviltjeneste (5), studerte videre (3) eller ubesvart (4).

Del 1- Jobbinnhold

Det ble her bl.a. bedt om å oppgi tittel (frivillig). For svært mange var tittelen konsulent, systemkonsulent, systemutvikler o.l. (11 av de 15 som hadde svart på dette).

Z Når det gjelder konkret jobbinnhold ble det spurt om å oppgi innhold i jobben, sammen med ca. prosentandel. Dette finnes relativt detaljert beskrevet i rapporten, og det henvises til denne. For å få et hovedinntrykk, kategoriserte jeg svarene, se neste figur:

Programmering
(Java:2, C, C++:2, Visual C++:2 etc)
10
Databaser 7
Servicedesk/drift 5
Internett 4
Systemanalyse 3
Prosesstyring 2

Figur 4. Kategorisering av jobbinnhold - oppsummering

Servicedesk/drift kom sammen 3 av 5 ganger, og er derfor kategorisert sammen, uten at det finnes noen direkte faglige årsaker til dette. Med systemanalyse menes typisk objektorientert analyse o.l.

At jobber innen databaser, servicedesk/drift og Internett kommer høyt er ikke overraskende sett ut fra dagens arbeidsmarked. Mer overraskende er at en så stor andel (10 av 19) arbeider med programmering, ut fra den vanlige oppfatningen at programmering riktignok er nyttig som bakgrunn, men at massemarkedet for arbeidskraft innen databransjen (med utgangspunkt i et middels langt studium) ligger på andre områder.

En del artige kommentarer, alle som fritekst svar på spørsmål om hva som var den største overraskelsen ved overgang fra studium til jobb:

Kommentar "Comment on comment" fra artikkelforfatteren:
At jeg kunne så lite i forhold til hva jeg begynte med Jeg oppfatter ikke dette som kritikk til studiet, snarere at studiet og mer til er nødvendig!
Får fort mye ansvar, forventes egentlig ikke at kan noe Står i motsetning til første kommentar
Mindre fritid Denne likte jeg ikke !! Det bør være mer jobb å studere enn å ha en vanlig jobb!
Må "late som" jeg vet alt mellom himmel og jord til kunder. Kan ikke alltid si "vet ikke". Dette er vel databransjen i et nøtteskall !!
Det var utrolig mye jeg hadde lært som jeg overhodet ikke trenger. Men mye nytt å lære. Det er neppe så overraskende i et så omfattende fagfelt som vårt.
Gratis lunch Det får ikke foreleserne !!

Selv om det ikke framgår av undersøkelsen her, framgår det av annen informasjon at svært mange (antagelig > 50%) jobber i Oslo. Det ser ut til at mange av dem igjen pendler (antagelig mest fra Fredrikstad / Sarpsborg).

Del 2 - Maskin/programvaremiljø

Mange jobber med flere miljøer. De er dermed talt med flere ganger under. PCer (som antagelig må tolkes som Intel eller Intel-kloner) dominerer helt. Svarene burde ellers tale for seg selv, bl.a. at NT eller Unix/Linux er hovedplattformen for utvikling.

Miljø Antall Kommentar fra artikkelforfatteren
NT 18 samtlige - 1 (!)
Unix/Linux 6 hvorav 2 Linux
Win95 7 disse nevnes mest i forbindelse med at disse maskinene driftes, ikke at de selv primært arbeider med dem.
Win98 3
OS/2 1 nevnt kun som ett blant mange andre
Bull stormask. 1  

Figur 5 Maskin- og operativsystemmiljø.

Innenfor programvare var det svært mye forskjellig, noe som understreker behovet for å "lære og lære" og å få et overblikk over hva som finnes. Vanlige kontorstøttesystemer (Word etc.) nevnes selvsagt.

Blant utviklingsverktøy som nevnes flere ganger (2 eller flere), er

  • Oracles verktøy (både database og utviklingsverktøy)
  • Apptivity (Web-utvikingsverktøy fra Progress Software), Progress - de to som nevner det antas å være de som ble headhuntet til samme firma.
  • Visual C++ , Visual Basic etc.

Del 3 - Fag og relevans.

Formålet med denne delen var å kartlegge i hvilken grad de enkelte fagene ble betraktet som relevant for det arbeidet de nå var i. Det ble spurt delvis etter om studentene opplevde faget som "direkte nyttig", delvis om de opplevde det som "nyttig som bakgrunn". I spørreskjemaet ble dette presisert slik:

"Fagene i studiet kan ha ulik relevans for ditt arbeide. Faget kan være nyttig på ulike måter:

  • direkte nyttig. Dette betyr ikke nødvendigvis at du arbeider direkte med faget til daglig, men at fagkunnskapen er nødvendig for det arbeide du gjør.
  • nyttig som bakgrunn. Med dette mener vi at faget var bra for å gi en helhetsforståelse rundt det du arbeider med, selv om fagkunnskapen ikke er direkte nyttig i ditt arbeide. Det kan også være at du anser faget som nyttig i din senere jobbkarriere, selv om du ikke konkret arbeider med det nå. En lav score vil altså angi fag som du ikke regner som særlig relevante for ditt arbeide eller helhetsforståelse."
Dessuten:
"Score gjelder det faglige innholdet, ikke opplegg eller hvorledes du mener forelesere formidlet faget. Forslag til forbedringer der kan evt. gis som kommentar."

Alternativt kunne man selvsagt ha satt opp ulikt faglig innhold innen datafaget generelt, og deretter spurt med utgangspunkt i dette. Dette ville imidlertid vært en omfattende affære og også være vanskeligere metodisk sett (se kort drøftelse i rapporten).

Jeg går ikke her inn på score etc. for hvert enkelt fag. I tillegg til at dette ville vært for detaljert, ville dette forutsette en mer grundig oversikt over selve studiet. Det vises i stedet til figurer m.m. i rapporten. Det som kan sies generelt, er at

  • "Tradisjonelle realfag" (mest matematikk), scoret lavt. "Minst lavt" av disse scoret faget diskret matematikk, noe som stemmer med at denne delen av matematikken er mest matnyttig for store deler av datafaget.
  • Også studieretningsfagene innen både "industriell informatikk" og "roboter og intelligente agenter" scoret lavt, men her var spriket mellom "nyttig som bakgrunn" og "direkte nyttig" størst, noe som antagelig kan tolkes som at studentene syntes at fagene var bra, men at de i liten grad var direkte relevante for de jobbene som dette årets studenter gikk inn i.
  • Samfunnsfagene ("Kommunikasjon og samarbeid" og "Bedriftsøkonomi og organisasjon/ledelse") scoret noe høyere. Dette stemmer bra med at mange av studentene gikk inn i jobber hvor slike aspekter er viktige.
  • At datafagene er entydig samlet som de mest nyttige er antagelig ingen overraskelse ut fra de jobbene som de fleste har gått inn i. Forskjellene mellom de enkelte fagene er heller ikke svært stor, men siden mange arbeider bl.a. med programmering, drift m.m. og databaser, er det ikke overraskende at fag som "Nettverk og Web-teknologi", "Datamaskinens oppbygging og virkemåte", "Grunnleggende databehandling" (hvor bl.a. den grunnleggende programmeringsopplæringen foregår) og "Databaser" scorer høyt.
  • Hovedprosjektet scorer høyt, det ser ut til å være en nyttig erfaring uansett videre jobb.
Sett i forhold til de jobbene som studentene har fått er disse observasjonene ikke så veldig overraskende. Det bør imidlertid gis en del kommentarer:
  • Selv om en del av fagene scorer lavt, vil ikke det si det samme som at studentene synes at disse fagene ikke har sin berettigelse i et studium.
  • For de som jobber med f.eks. prosessfag, er grunnlags- og studieretningsfagene helt uunn-værlige, de ville antagelig aldri ha fått de jobbene de har hvis de f.eks. hadde tatt en mer standard 2årig IT-utdannelse.
  • Som tidligere antydet: Grunnlagsfag, studieretningsfag, samfunnsfag m.m. kan ofte komme direkte eller indirekte til nytte senere - noe som vil være vanskelig for begynnerstudentene å se rekkevidden av. Kanskje er et studium på sitt beste dersom studentene merker nytte av de fagene de har tatt om f.eks. 5 års tid !
  • Det er en vanlig (dog ikke uangripelig) oppfatning at det man lærer f.eks. i et grunnlagsfag som matematikk har overføring til andre fag, det gir erfaring i analytisk tenkning og problemløsning, det fremmer endrings-beredskap osv.
  • Studiet skal også gi grunnlag for videre studier (siv.ing., hovedfag, studier i utlandet m.m.). Her vil en del av grunnlagsfagene være svært nødvendige.

Del 4 - Hva savnet du? og Del 5 - Helhetsinntrykk av studiet og kommentarer ellers

Det som kom fram her var for en stor del en funksjon av det som studentene arbeidet direkte med i sin jobb. Eksempelvis
  • Det var en del kommentarer på at de var svært fornøyd med det/de fagene som matchet med jobbene de har.
  • De som jobber på servicedesk mener vi burde hatt mer om kundebehandling (nevnt av 3).
  • De som jobber med prosess eller lavnivå ønsker mer elektronikk.
  • De som arbeidet mye med programmering savnet å ha en sterkere fordypning i dette, inkl. kvalitetssikring.
  • De som jobbet med analyse og design ville ha det sterkere inn.
  • Noen som arbeider med drift og nettverk ønsker mer datakommunikasjon, mener at mer elektronikk definitivt må inn, etc.
Ønskene er altså sprikende. Nettopp fordi et studium som dataingeniørstudiet er såpas vidt, er det naturlig at studentene ville hatt mer om akkurat det som de nå arbeider med til daglig. Men, som tidligere nevnt: det er neppe noe formål at et studium skal være en ren opplæring i de temaene som studentene umiddelbart møter i sin første jobb - det skal snarere gi perspektiver for lang tid framover.

Av de som studerer videre er det bare en som har fylt ut skjemaet. Vedkommende går i Trondheim (Teknisk kybernetikk) . Han kommenterer bl.a. fagoppsett: "HiØ-Sarp/IA var bedre satt opp enn mastodonten NTNU. Fikk følelsen at studenten var viktig. Mange av fagene var lærerike og i tillegg bra undervist. Andre var dårlige / undervisningsmetodikk, slik vil det alltid være ..."

Ikke så verst attest for vårt studiested!

Avslutning

Det har vært et meget interessant arbeide å se litt på hvilke jobber studentene har fått etter endt studium, og det ville vært interessant om avdelingen fulgte opp med tilsvarende undersøkelser senere år.

Underveis er det gitt noen kommentarer om forholdet mellom et studium og de jobbene som studentene har fått. Jeg gjør ikke noe forsøk på en samlet konklusjon ut over dette. Det er også grunn til å minne om at materialet er svært lite og at arbeidsmarkedet for våre studenter kan svinge fort.

Endelig bør vi "slutte ringen" ved å peke tilbake til innledningen i A: Bakgrunn, nemlig at man ved utforming av et studium må ta en rekke ulike hensyn, hvor studentenes framtidige jobbsituasjon bare er en av mange.

Previous article Next article TOC: Nr. 2, 1999 Previous Issue Next Issue About HØit
HØit Nr. 2-99

Copyright: 1998, 1999, Høgskolen i Østfold. Last Update: November.99, Jan Høiberg.