HØit Nr. 2-97
Previous article Next article TOC: Nr. 1, 1997 Previous Issue Next Issue About HØit

Prosjektarbeide: Store grupper og karakterer på grunnlag av arbeidsmengde?


Edgar Bostrøm

Faget "Arbeidsmetoder og teknikker i programutviklingsarbeid"

Undertegnede hadde våren’97 ansvaret for faget "Arbeidsmetoder og teknikker i programutviklingsarbeid" (2 vekttall), som er en obligatorisk del av dataingeniørstudiet (2. årstrinn). Faget er nytt, og skal i følge Ingeniørutdanningsrådets rammeplan "…bidra til å gi forståelse for de teknikkene og metodene som et moderne utviklingsprosjekt har til rådighet. Ferdigheter som er viktige for deltagelse i og styringen av et utviklingsprosjekt skal vektlegges. Undervisningsopplegget skal bidra til at studentene
  • kjenner de arbeidsoppgavene som egner seg til bli organisert som et prosjektarbeid
  • kjenner fasene i et utviklingsprosjekt
  • kjenner prosjektarbeidsformen og moderne hjelpemidler som benyttes i utviklingsarbeid
  • kunne bruke klassiske eller objektorienterte analyse- og designmetoder på brukerdefinerte oppgaver."
(Kirke-,utdannings- og forskningsdepartementet/Ingeniørutdanningsrådet: Rammeplan for Ingeniørutdanning, Gjøvik, 1997, s.34.

Kurset ble delt i tre deler:

  • prosjektarbeide: teori, praksis, verktøy etc.
  • systemutvikling, med vekt på analyse- og designmetoder, teori, verktøy etc.
  • gjennomføring av et "lite" prosjekt
Håpet var at de gjennom den siste delen i alle fall skulle få en viss erfaring med hva det vil si å jobbe sammen i et prosjektet. Ikke minst er det viktig at studentene får merke de samordningsmessige, gruppepsykologiske og dokumentasjonsmessige sider ved prosjektarbeide i praksis. Innen dokumentasjon bør de etter min mening også venne seg til å dokumentere timeforbruk (hvor mye og hva ble gjort). I tillegg vil et slikt "miniprosjekt" i 2.klasse kunne gi studentene noen erfaringer som de kunne ta med seg når de skal gjennomføre et større hovedprosjekt i 3. klasse.

Tradisjonelt har slike grupper bestått av 3-4 personer, bl.a. for å få minst mulig "prosjektadministrativ overhead". En annen tradisjon er at man gjerne har gitt samme karakter innenfor gruppen, rett og slett fordi det er svært vanskelig å finne gode kriterier for å skille mellom studentene. Tabellene under utdyper dette:

Noen erfaringer - gruppestørrelse

  • når man arbeider i "små" grupper, vil problemene samordning bli mye mindre enn dersom prosjektgruppene er større. Med grupper på 3-4 vil man også lettere få med seg personer som en kjenner godt fra før, noe som er vanskelig i større grupper. Man går dermed glipp av en del "dyrekjøpte erfaringer" som f.eks. samordnings- og samarbeidsproblemer - som er typiske for litt større prosjekter i næringslivet.
  • studentene er oftest lite flinke til å planlegge skriftlig. En av grunnene er antagelig at man med små grupper ikke føler at det er nødvendig.

Noen erfaringer - evaluering

  • det er stor forskjell i arbeidsmengde studentene i mellom. Det vil selvsagt kunne virke urettferdig dersom alle studentene i gruppen får samme karakter (evt. bare bestått), uansett innsats.
  • prosjektarbeide er vanskelig å evaluere. Vanskelighetene gjelder spesielt innenfor gruppen, siden det i de fleste tilfelle er svært vanskelig å dele prosjektet opp i helt disjunkte deler. Ofte er det lettere å evaluere de ulike prosjektene imellom. Ikke minst ser man forskjeller i modenhet når det gjelder dokumentasjon.
Disse erfaringene sammmenholdt førte til idéen under:

Idé: Større grupper og karakterer på grunnlag av arbeidsmengde

Erfaringen med at større grupper ofte ga behov for sterkere formalisering og en mer erfaring med typiske problemer innen prosjektarbeide, gjorde at jeg mente det var fornuftig å bruke større grupper enn det som er vanlig, samtidig som det ble satt opp klare krav til dokumentasjon underveis.

Dette gjaldt forhold som

  • prosjektplan tidlig i prosjektet
  • hvem som har de ulike oppgaver (f.eks. besluttende, utførende, rådgivende) i de ulike milepælene eller delene av prosjektet
  • rapport fra prosjektmøter
  • tidsforbruk i de ulike deler/milepæler
  • tidsforbruk pr. person
  • refleksjonsnotat etc.
  • i tillegg var selvsagt kravspesifikasjon, brukerveiledning og systemdokumentasjon etc, et krav.
Alt dette ble det gjort skriftlig rede for sammen med utdelingen av oppgaven.

Jeg gikk derfor inn for grupper på 8 personer som det ideelle. Kanskje kunne enda større grupper vært prøvd, men pdas. er det klart at svært store grupper gir enda større "administrasjonsoverhead".

Det at studentene måtte dokumentere tidsforbruk etc. gjorde at selve tidsforbruket (altså rett og slett antall timer de har brukt i prosjektet) kunne brukes som et element i karaktersettingen. Om ikke annet ville dette gjøre at studenter som er "lik i lasten" når det gjelder prosjektet ikke ville få samme karakter som det som hadde lagt ned svært mye arbeide i prosjektet.

Jeg spissformulerte det vel omtrent slik overfor studentene:

"Det er helt i orden for meg om noen av dere ikke gidder å gjøre så mye med dette prosjektet - så lenge det blir rettferdig overfor de andre. Så, hvis noen vil legge lista på 4.0, så er det greit for meg".

Kort sagt var altså slutningsrekkefølgen:

figur

Arbeidsmengde - et rettferdig karakterkriterium?

Spørsmålet om evaluering er antagelig like gammelt som skolen selv, og er aktuell i alle skoleslag, også i de som ikke har karakterer. Er det ikke viktigere at man finner på noe glupt enn at man arbeider mange timer? I høyskolesystemet har man vel ofte vurdert "gluphet", f.eks. smarte løsninger på et problem. Det at man dermed antagelig vurderer den generelle og spesielle intelligens like mye som arbeidsinnsats (f.eks. oppgaveløsning, lesing eller andre former for studering) har ikke vært særlig tatt opp i forhold til høyskolesystemet. Litt spissformulert kan man si at man til en viss grad måler studentens IQ på hver eneste eksamen. Uten å gå videre inn på det, er arbeidsinnsatskriteriet som kjent mye mer vanlig lenger ned i undervisningssystemet.

Samtidig har man i prosjektarbeide ofte nøyd seg med "bestått"/"ikke-bestått", evt. samme karakter på alle studenter, nettopp fordi den enkeltes "kvalitative bidrag" (dersom da dette er et "rettferdig" kriterium) er svært vanskelig å bedømme i prosjekter av denne typen.

Begrunnelsen for å bruke arbeidsmengde som karakterkriterium kan derfor oppsummeres med:

  • det kan kanskje være grunn til at høyskolesystemet også tenker i retning av "vurdering etter arbeidsinnsats"
  • kriteriet med arbeidsmengde er i alle fall bedre enn det tradisjonelle i prosjektarbeide, nemlig at alle i gruppen får samme karakter, evt. "bestått"/"ikkebestått".
En mer dyptpløyende debatt om dette måtte bl.a. ta for seg spørsmålet om rettferdighet, kvantitet/kvalitet, måleproblemer etc. Dette er ikke stedet for en slik debatt, og jeg konkluderer dermed bare med at karakterer etter arbeidsinnsats kanskje kan være fornuftig å brukes som kriterium. Valget falt dermed på at hvert gruppeprosjekt ble karaktersatt.

Deretter ble timetall brukt som kriterium for eventuell justering innen gruppen, men slik at bare relativt store forskjeller ble utslagsgivende for karakterene. Dette ble selvsagt klargjort for studentene på forhånd.

Gjennomføring

Kurset ble gjennomført ved at forelesninger ble prioritert den første tiden, mens prosjektet og prosjektveiledning tok over etterhvert:

figur

Opplegget gjorde at det aller nødvendigste av teori gjennomgås før studentene startet på projektet, samtidig som studentene ville få opplevelsen av å jobbe i "lengre" tid med prosjektet.

Studentene kunne velge blant noen predefinerte oppgaver eller å lage en egendefinert oppgave (men de måtte da lage en spesifikasjon av hva som var formålet med den). Oppgaver som ble valgt, var:

  • å lage et system for registrering av arbeider, prosjekter, installasjoner etc. for et elektronikkfirma. Dette var tidligere ønsket som prosjekt av et firma i distriktet (predefinert, 2 grupper)
  • å lage et selvstendig kompendium for et objektoriertert analyseverktøy, f.eks. Rational Rose (predefinert).
  • å lage et system for registrering og uthenting av informasjon om filmer m.m., inkl. søkbarhet på Internett (egendefinert)
  • å lage et system for registrering og uthenting av informasjon om maskiner, nettverk, konfigurasjoner etc. (egendefinert)
Studentene hadde 7-8 uker på seg mellom utlevert oppgave og innleveringsfristen. Det var åpenbart at arbeidsmengden var temmelig stor, noe som førte til at studentene stort sett begynte ganske fort med arbeidet. Kravet om innlevering av prosjektplan etter 2 uker og framdriftsrapport etter 4 uker bidro antagelig også til dette.

Ingen av prosjektene ble ferdige i den betydningen at det var komplette eller gjennomtestede systemer, men de som lagde konkrete systemer kom såpas langt at det hadde gode prototyper kjørende, og at det aller meste av det prinsippielle var gjennomført. Mye av det gjenstående ville altså være mer "kjedelig" fullføring (!!).

Som hjelpemiddel brukte studentene tenkemåten fra Målrettet prosjektstyring (Erling S. Andersen, K.V. Grude, T. Haug, NKI-forlaget, Bærum, 1996), samt verktøyet Microsoft Project. Rapportene var relativt omfattende, men hadde naturligvis de vanlige begynnersvakhetene som vi er vant til å se i studentprosjekter..

Erfaringer med prosjekt og bedømming - sett fra foreleser

Fordeling på grupper ble gjort av studentene, og så ikke ut til å innebære noen problemer. Gruppene ble noe mindre enn det jeg hadde håpet, hhv. 5, 6, 7, 7 og 8 studenter.

Gjennomføring

Jeg forberedte studentene både skriftlig og muntlig på at et slikt gruppearbeide kunne være krevende både faglig og sosialt, og at det kunne komme til uenigheter og konflikter underveis. Jeg antydet også at de burde finne en sanksjonordning dersom en av studentene ikke gjorde den jobben som var avtalt at han/hun skulle gjøre.

Mine erfaringer med dette opplegget er stort sett positive. Det virket som om de såpas store gruppene gjorde at man måtte "skjerpe seg", måtte være mer påpasselig med skriftlig planlegging etc. I forbindelse med veiledning diskuterte jeg også samarbeidet i gruppen etc., og det var tydelig at endel grupper hadde opplevd noen konflikter underveis (hva sa jeg ….?) - som de samtidig hadde lært av. På tross av klar påpeking av at man måtte fordele arbeidet for å få gjort mest mulig, observerte jeg litt for stor stor grad av "samling rundt skjermen". Noe av dette var selvsagt kreativt og/eller læringsutveksling, mens andre deler burde være unngått.

Karaktersetting

Grovt sett burde arbeidsmengden (med 50 timers arbeidsinnsats pr. uke for et fullt studium, i alle fall i mer intensive deler av semesteret) være ca. 80 timer pr. student.

Noen av prosjektene hadde en relativt lik arbeidsfordeling - og fikk dermed også samme karakter, mens et par av gruppene hadde svært stort sprik.

Eksempelvis rapporterte en av gruppene følgende timetall:

136 124 123 99 55 55 24

Jeg ble både overrasket over det høye tallet for noen (gjaldt også andre grupper), og det lave tallet for i alle fall en av deltagerne (gjaldt også en annen gruppe). Samtale med gruppen viste at dette var uttrykk for store forskjeller i totalbidraget til prosjektet. Samtidig var de i det øvre skjiktet enige om at forskjellen dem i mellom ikke var så stor at de ønsket noen fingradering. Resultatet, ut fra et snitt på 2.4 for prosjektet som sådan, ble karakterene 2.1 (4 stud.), 2.7 (2 stud.), 3.7 (1 stud.).

For andre grupper, hvor forskjellen var adskillig mindre, mente studentene at de burde gis samme karakterer, slik at 3 av de 5 gruppene endte opp med samme karakterer internt. Dette gjalt bl.a. den gruppen som fikk dårligst karakter (3.4).

Man kan selvsagt diskutere rettferdigheten av denne ordningen. Jeg tror imidlertid studenter på dette trinnet har godt av å se at ulik arbeidinnsats (les: lathet) i et felles arbeide på et eller annet vis får konsekvenser. I og med at prosjektet og annet arbeide i næringslivet ofte opererer med timerapportering, mener jeg også at studentene kan ha godt av å møte dette allerede i studiet.

En ting er i alle fall sikkert: Dersom jeg hadde vært blant de som hadde gjort mest innsats, ville jeg neppe synes det var rettferdig med samme karakter !

Erfaringer - sett fra studentenes side

Prosjektet telte 40% av karakteren. I tillegg til prosjektet var det et skriftlig pensum med en 4 timers eksamen, som telte 60%.

Studentenes mening var at arbeidsmengden for kurset ble for stor, ikke minst i forbindelse med "miniprosjektet". Kommentarer av typen ".. Og du kalte det miniprosjekt. Vet du hvor mye vi har jobba, eller?" ga vel inntrykk av det.

Jeg kan være noe enig i dette, samtidig som en mer effektiv utnyttelse av tiden innen prosjektarbeide (bedre fordeling av arbeidet) kunne ha gjort dette problemet mindre.

Refleksjonsnotater

Refleksjonsnotatene som ble innlevert sammen med prosjektene ga stort sett positive tilbakemeldinger mht. at man hadde lært en god del om prosjektarbeide, samarbeide og problemer i praksis. I stedet for å velge ut noe fra hvert av disse, gjengis en noe større del av refleksjonsnotatet for en av gruppene:

"…fikk en skikkelig jobb med å prøve å beskrive hva systemet slik ... ville ha det …

… her fikk nok motivasjonen en knekk, men gruppa reddet seg antagelig med .. medlemmer som tilbragte nattetimene for å finne ut ...

… forskjellige innstillinger ... Noen hadde høy motivasjon og gikk til prosjektet med full innsats. Andre hadde en 'vi blir sikkert ferdig' holdning. Dermed ble det rom for en del surmulig … Man syntes nok det var litt tøft å fortelle at andre må skjerpe seg ellers blir det sanksjoner. Det var en fordel at vi var mange i gruppa slik at den som skulle formidle beskjeden hadde gruppa i ryggen. Men stort sett fungerte dette bra. Det har selvfølgelig vært noen gnisninger, men … Selv syntes vi at vi gjorde en ganske god jobb med å skrive en detaljert kravspesifikasjon. Problemet var at den stadig ble korrigert da vi gradvis så … lærte med andre ord at forarbeidet var en meget vesentlig del ... erfaring vi har dratt svært mye nytte av, er at saksliste og møteinnkallelse må være konkrete. Dette sklei helt ut. De aller fleste møtene ble bestemt der og da … De impulsive møtene førte til at vi hele tiden måtte ha flere oppklaringsmøter "

Kort spørreskjema

I tillegg til vanlige kursevalueringer, valgte jeg å levere ut et ensides spørreskjema for å fange opp noen av erfaringene. Dette ble levert ut i forbindelse med skriftlig eksamen ca. 1 mnd. etter prosjektavslutning. Svarprosenten var 55. Undersøkelsen ble gjort ved at jeg stilte opp hva som var formålet med et eller annet forhold, og at de skulle være enig eller uenig i dette. Selvsagt kan dette virke ledende, men det gir uansatt en brukbar indikasjon, og siden dette er saker de har jobbet med gjennom lengre tid, er det grunn til å tro at de var bevisste på de forhold det ble spurt om. Studentene hadde dessuten et statistikk-kurs samtidig …

Spørsmål 1

En av hensiktene med å ha såpass store grupper, var at dere skulle oppleve de organisatoriske/samordningsmessige sidene (problemene?) med å jobbe i prosjekter.
a) I hvilken grad mener du dette ble oppfyllt med kurset?

Svært stor grad : 2
Stor grad : 11
Endel : 3
Lite : 1
Ikke i det hele tatt : 0

Noen kommentarer fra studentene:

  • Vi jobbet godt sammen, men noe av arbeidet ble gjort dobbelt
  • Problemer med å samle alle til møte
  • Vi var bare 6 personer, men trengte fler.
b) Kursansvarlig mente at det å ha så store grupper var en fordel nettopp for å oppnå denne effekten. Er du enig i dette?

5-8 var greit : 12
3-4 hadde vært bedre : 4
Ville helst ikke ha prosjektarbeid i det hele tatt: 1

Noen kommentarer fra studentene:

  • Så lenge man blir vurdert enkeltvis
  • Greit med 5-8 for å erfare problemene
  • En med avkrysning 5-8: Det er hensiktsmessig ved store arbeidsmengder
  • En med avkrysning 3-4: For å oppnå effekten var det nok riktig med 8
Mine kommenterer:
Jeg tolker svarene her til å være stort sett positive til en slikt opplegg for prosjektarbeide.

Spørsmål 2

Karakterene innen en gruppe ble bestemt ut fra arbeidsmengden som hver enkelt har oppgitt. Grunnen til dette fra kursansvarliges side var
  • at den enkeltes bidrag til gruppa skulle premieres, og manglende bidrag telle negativt på karakteren
  • at det i praksis ville være svært vanskelig gi ulike karakterer ut fra det innleverte prosjektet.
a) Synes du arbeidsmengde var en grei måte å differensiere på?

Ja : 13
Nei, alle burde fått lik karakter uansett arb.mengde: 0
Ønsker differensiering etter annet grunnlag, kommentér : 4

Blant kommentarene (4 stk) går det igjen forhold som "kvaliteter og vanskelighetsgrad ... noen jobber sakte, andre fort", "arbeider effektivt og andre bare somler".

b) Var du helt ærlig m.h.t. rappor- tering av timer? (det spørres ikke om du klarte å telle helt nøyaktig timetall, men om time- tallet som ble oppgitt virkelig er gitt etter beste skjønn). NB! Dette er ikke et forsøk mistenkeliggjø- ring, idet jeg håper at alle var ærlige på dette! Vær uansett ær- lig nå!

Ja : 16
Nei, jeg rapporterte nok ca. ____% mer enn det jeg jobbet : 0
c) Var de andre så vidt du vet helt ærlig i rapportering av timer?

Ja : 10
Nei, jeg tror/vet at noen få rapporterte for mye : 3
Nei, jeg tror/vet at mange andre rapporterte for mye : 2

Noen kommentarer fra studentene:

  • Don’t know, don’t care.
  • Vet lite om hva andre rapporterte
  • En med ".. mange andre rapporterte for mye: Ganske artig å lese noen av timelistene men det synes vel du også. Eller hva?"
  • .. ikke oversikt, men mener at de fleste var ca. ærlige.
Mine kommentarer:
De som mente at differensiering burde skje på et annet grunnlag, nevner alle behovet for en kvalitativt vurdering av innsatsen. Samtidig er det verd å merke seg at ingen av de 17 som har svart ønsker samme karakter til alle, som jo har vært det mest vanlige innen denne formen for prosjektarbeide!
Med hensyn til "ærlighetstesten", er det naturligvis umulig å vite om studentene var ærlige i denne sammenhengen, og om det bare var det utvalget som svarte som var ærlige. En dypere drøftelse av rettferdighets- og ærlighetsbegrepet i en pedagogisk sammenheng er det naturligvis ikke tid til her. Svarene skremmer meg imidlertid ikke fra å bruke en slik tidsmåling senere (på tross av et par kommentarer som jeg ikke helt liker innholdet av!)

Verd å prøve i en annen sammenheng?

Erfaringene fra "store grupper og karakterer på grunnlag av arbeidsmengde" har vært såpass positive at det hadde vært interessant om andre hadde prøvd dette i andre kurs eller i andre sammenhenger - og gjerne rapportere sine erfaringer her i HØit eller f.eks. direkte til meg. En mer omfattende beskrivelse, bl.a. med detaljert drøftelse av resultater fra spørreundersøkelsen vil antagelig bli presentert i form av en rapport el.l. senere. Watch out!

Previous article Next article TOC: Nr. 1, 199 Previous Issue Next Issue About HØit
HØit Nr. 2-97


Copyright: 1998, 1999, Høgskolen i Østfold. Last Update: March.99, Jan Høiberg.