"Min-min light" i Australia

Erling P. Strand

En l2 dagers mini-ekspedisjon, til et av Australias mest øde områder, ble gjennomført i oktober 1995. I dette området har det vært observert uforklarlige lysfenomener gjennom lang tid. Project Earth Light, ved Universitetet i Princeton, USA, er et prosjekt som har mye til felles med vårt Project Hessdalen. Project Earth Light ønsker å finne ut litt mer om disse lysfenomene. Derfor arrangerte de denne mini-ekspedisjonen. Erling Strand ble invitert med for å ta seg av instrumenteringen på denne turen. Prosjektleder Paul Devereux, som er engasjert av ICRL, tok også med seg TV-Producer Lloyd Miller.

Bakgrunn

Flere steder i verden har det blitt gjort mange observasjoner av hittil «ukjente lysfenomener». Det er visse områder som har mye mer av dette enn andre steder. Her i Norge er det Hessdalen ved Røros som er mest kjent. (Se tidligere artikkel i Høit). Disse «lysfenomene» har mange navn: UFO, Hessdals-fenomenet, Earth-light. I Australia blir de kallt «Min-min light». Det navnet fikk de etter hotellet «Min-min», som lå i et av områdene hvor dette lysfenomenet ble (blir) sett. Det området vi skulle besøke, lå i en av de mest øde delene av Australia, i et landområde som er gitt tilbake til urbefolkninge. Aborginerne virket litt skremt av disse «lysfenomenene». «Lysfenomenet» inngår også i deres barneoppdragelse. Barna blir fortalt at de ikke må følge etter lyset, for det er farlig.

Nytt forskningsområde

Paul Devereux er engasjert av International Consciousness Research Laboratories (ICRL) ved Princeton Engineering Anomalies Research (PEAR) Lab på universitetet i Princeton, USA. Der driver de med: «Scientific Study of Consciousness-Related Physical Phenomena». Vitenskapelig forskning på menneskets underbevissthet. Hva er egentlig menneskets underbevissthet, og hvordan innvirker det på vår fysikk? Dette og flere tilsvarende spørsmål, blir mer og mer diskutert i disse dager. USA er ofte tidlig ute, og allerede i 1979 startet professor Robert G. Jahn PEAR lab ved universitetet i Princeton. Han fikk fort med seg flere eksterne samarbeidspartnere som ga ham økonomisk støtte. Idag får de støtte av bedrifter som McDonald Douglas, Rockefeller, Fetzer institute, i tillegg til universitetet i Princeton. Prof. Jahn oppdaget etterhvert at flere forskere ved andre

Erling Strand foran instrumentene

universitet holdt på med tilsvarende og beslektede forskning. Han dannet da ICRL, en gruppe som består av noen utvalgte av disse forskerne. Deltagerne i denne gruppen møtes jevnlig og samkjører sine forskningsprosjekter. ICRL har også noen forskere ansatt. Paul Devereux er en av disse. Han er nå prosjektleder for to prosjekter. Det ene er «Earth light». Det prosjektet går ut på å finne ut av hva «som skjuler seg» bak disse lysfenomene. Et prosjekt mye likt vårt eget Project Hessdalen. Vår erfaring med feltarbeid og instrumentering under dårlige forhold, var en av hovedgrunnene til at jeg (Erling Strand) ble invitert med. Jeg skulle ha med noen instrumenter. For at man skal få penger til en større ekspedisjon, er det viktig å presentere dette for et større publikum. Paul tok derfor med seg TV-producer Lloyd Miller, som skulle ta seg av all filmingen. - Det er nå bestemt at det skal lages et TV-program hvor denne «mini-ekspedisjonen» skal inngå. Det programmet skal være ferdig til jul, og vil sannsynligvis bli sendt på flere større TV-kanaler verden over.

Registreringer

De første dagene brukte vi til å finne en egnet observasjonsplass. Alle nettene, fra mandag 2.oktober til tirsdag 10.oktober brukte vi til å observere. Video og fotoutstyr hadde vi med oss alle nettene. Instrumentene ble brukt 4 netter.

Allerede første natt gjorde vi 3 observasjoner. Et bilde ble tatt. Det viser et blå-hvitt lys. Neste natt var vi på samme plass. Da så vi også noen lysfenomener. Et av de var et kraftig blink, som ble sett imot nærmeste fjell, som var ca. 500 meter fra oss. Den tredje natten hadde vi funnet en ny plass, som var bare en halvtimes kjøretur fra der vi bodde. Den første plassen lå halvannen times kjøretur unna. Denne natten brukte vi spektrumanalysatoren. Vi kontrollerte hele det elektro-magnetiske spekteret fra 30 MHz til 1 GHz. Ingen registreringer ble gjort som sammenfalt med våre to observasjoner denne kvelden. Men begge disse var mange kilometer fra vår stasjon. Vanskelig å si hvor mange kilometer. De kan ha vært for langt unna til at vi kunne registrere noe på spektrumanalysatoren. Det eneste frekvensene som ble registrert på spektrumanalysatoren den kvelden var på : 88.2 MHz, 90.6 MHz, 347 MHz, 350 MHz, 362 MHz, 522 MHz og 560 MHz. Alle disse signalene var meget svake, og de kom sannsynligvis fra en eller annen radio- og eller TV-sender.

De mest interessante nettene var lørdag 7., søndag 8. og mandag 9. oktober. Da brukte vi både spektrumanalysatoren og magnetometeret. På lørdagen var det ingen observasjoner, og instrumentene gjorde da heller ingen spesielle registreringer. Stille og rolig kveld. På søndagen startet vi instrumenteringen allerede klokken 15.40. Stille og rolig helt fram til klokken 19:24. Da gjorde vi en observasjon, og 3 minutter senere begynte magnetometeret å registrere magnetisk aktivitet. En magnetisk pulsasjon startet, og den var sterk.

Bilde av lysfenomener 8. oktober
Bilde av lysfenomener fra 8. oktober 1995

I løpet av 50 minutter gjorde vi totalt fire observasjoner. I samme periode øket styrken på den magnetiske pulsasjonen. Til slutt i den perioden kom den helt opp i 800 nT (peak-to-peak). Det er ca. 1000 ganger sterkere enn normalt, for en "PC1 pulsasjon". Magnetfeltet svinget med en frekvens på 2 Hz (PC1 pulsasjon er frekvenser fra 0.2 Hz til 5 Hz.). En normal styrke på PC1 er under 1 nT. Den sterke magnetiske pulsasjonen varte helt fram til 21:45, da minket den til 400 nT. Neste steg ned i styrke var klokken 0:45. Deretter var den periodevis noe sterkere, helt til vi avsluttet klokke 4:50. Neste dag var den også periodevis sterk, men noen ganger var den nede på normal registrering. Denne perioden sluttet helt på mandag klokken 23:45. Da var alt stille og rolig igjen. På mandag kveld, fram til 22:53 gjorde vi 7 observasjoner. Det kan nesten virke som om det var større sannsynlighet med observasjonene ved økende og minkende magnetisk aktivitet.

Vi hadde håpet å få flere observasjoner som var nærmere oss. Slik sett var vi skuffet over turen. Noen av de observasjonene som ble gjort fra lang hold er det vanskelig å si noe eksakt om. Foruten de bildene og video-film som ble tatt av noen av observasjonene, er det de magnetiske målingene som er interessante. Noen tilsvarende målinger ble nemlig gjort i Hessdalen i 1984.

Hovedrapporten vil inneholde alle detaljene og vil bli skrevet av Paul Devereux. En reiserapport med flere bilder ligger på internettadressen http://www.hiof.no/crulp/prosjekter/australia/ausreise.html.

HØit Nr. 2-96