Tilpasning til år 2000, et selvforskyldt IT problem?

Robert Roppestad

År 2000 (Y2K) problemet

I datamaskinens barndom var minnekapasitet et stort problem. For å spare plass i minne, på disker og skjermer, ble programvare utviklet for kun å håndtere de to første sifrene i årstallet. Det ble innarbeidet et datoformat dd/mm/åå hvor årstallet ble angitt med to siffer, og hvor alle år ble antatt å ligge mellom år 1900 og 1999. Det skulle være unødvendig for brukeren å taste inn 19 hver gang et årstall skulle angis. Tilsvarende tenkte maskinvareprodusentene, og laget datasystemer med en sanntidsklokke som opererte med to siffer for å angi årstallet. Ved overgang til år 2000 vil årstallet i datofelt gå fra år 99 til år 00, og mange programmer vil oppfatte år 00 som år 1900, fordi 19 er underforstått. Det er forståelig at programutviklerne for en 20 år tilbake ikke kunne ane at deres programmer skulle kunne overleve så lenge, men desto verre er det at programmer og maskinvare produsert langt ut på 1990-tallet ikke vil takle overgangen til år 2000 på riktig måte.

Det er anslått å være 30 milliarder databrikker i drift verden over, og ca 80% av alle programmer benytter datoer i en eller annen form. Man tenker gjerne først på PC’en som den enheten som vil kunne få problemer, mens det i virkeligheten er langt flere mikroprosessorer i utstyr som vi benytter oss av daglig som for eksempel telefoner, telefakser, TV, video, biler og heiser. Ikke minst finnes det en rekke datasystemer som styrer industriprosesser og anlegg som gir oss produkter som vi har gjort oss helt avhengig av som for eksempel rent vann og elektrisitet. Hvis kalkulasjoner hvor dato inngår produserer feil, vil de etterfølgende oppgaver bli utført på feilaktig beslutningsgrunnlag, og i verste tilfelle vil datasystemet kunne stoppe. Ulike skrekkscenarier tar for seg hva som vil kunne inntreffe av alvorlige hendelser når datasystemer kollapser ved årtusenskiftet hvis man ikke i forkant har tilpasset systemet til å takle overgangen til år 2000.

Definisjon av tilpasning til år 2000

I dokumentet "Tilpasning til år 2000", publisert av Norges Standardiseringsforbund finnes følgende definisjon av krav som en må stille til et datasystem:

År 2000-tilpasning skal bety at verken ytelse eller funksjonalitet påvirkes av datoer før, i og etter år 2000. Særlig:

Regel 1.: Ingen verdi for en dags dato skal forårsake avbrudd i drift.
Regel 2.: Databasert funksjonalitet skal være ensartet for datoer før, i og etter år 2000.
Regel 3.: I alle grensesnitt og datalagre skal århundret i enhver dato oppgis enten eksplisitt eller med entydige algoritmer eller logiske regler.
Regel 4.: År 2000 skal oppfattes som et skuddår.

Hvordan løse problemet?

En fornuftig fremgangsmåte for å sikre tilpasning til år 2000 i et datasystem er:

Kartlegge programvare og maskinvare som benyttes.
Fastsette status med hensyn på tilpasning til år 2000.
Finne løsninger på eventuelle problemer. Prioritere de viktigste funksjonene
Tilpasse programvare og maskinvare.
Teste enkeltfunksjoner.
Teste totalsystemet.
Installere løsninger.

Kostnader

Å tilpasse et datasystem til år 2000 vil medføre personalmessige kostnader og kostnader til utskifting av programvare og maskinvare. Kostnadsberegningene på verdensbasis spriker mellom NOK 1500 og 10000 milliarder. Selv det laveste anslaget viser at det vil bli benyttet enorme beløp for å sikre seg mot år 2000 problemer. I Norge er det anslått at kostnadene vil kunne beløpe seg til NOK 50-60 milliarder. Telenor har alene avsatt 750 millioner kroner.

Et år 2000 prosjekt i en mindre bedrift.

En studentgruppe gjennomførte våren 1998 et prosjekt hvor de skulle analysere en mindre bedrifts datasystemer med hensyn på år 2000 problemer. Først ble alle maskinvare- komponenter som nettverkskort, hub’er, routere, skrivere, faksenheter og BIOS (Basic Input Output System) på hovedkortet undersøkt for om de hadde en datofunksjon. Dersom et produkt skal kunne ha et år 2000 problem må det inneholde en datofunksjon. Deretter ble det laget en oversikt over all programvare som ble benyttet i bedriften. Ved å kontakte leverandører og benytte oversikter over år 2000 kompatible produkter på Internett kunne man sette opp en status for bedriftens datasystemer.

På maskinvaresiden fant man at enkelte BIOS’er ikke var tilpasset år 2000, samt at det var vanskelig å framskaffe status for enkelte nettkort. På programvaresiden fant man at flere dataprodukter var år 2000-tilpasset, men noe overraskende viste det seg å være problemer både i standard programvare og operativsystemer av nyere dato som gjør at disse systemene ikke er 100% år 2000 tilpasset. For de fleste standard programvareløsningene finnes det imidlertid oppgraderingsløsninger på Internett. Man kom også bort i programvare som produsenten ikke kunne gi noen status på, og som dermed må testes spesielt.

Oppsummering

År 2000 problemet anses som det mest omfattende og ressurskrevende som IT-bransjen noen gang har stått ovenfor. Problemet er viet stor oppmerksomhet fra høyeste regjeringshold ned til ledelsen i den enkelte bedrift. De fleste statlige og private bedrifter har tatt problemet på alvor og er godt i gang med å kartlegge og tilpasse sine IT-systemer. Det er samlet store mengder informasjon om temaet tilgjengelig via Internett, noe som burde forenkle jobben for de som ikke er ferdig.

Selv med den store fokuseringen på problemet så forventes det at overgangen til et nytt årtusen ikke vil forløpe uten at både bedrifter og enkeltpersoner vil merke konsekvensene av et problem skapt av IT bransjen selv.

Referanser

Tilpasning til år 2000, Norges standardiseringsforbund , 1998, ISBN 82-7202-405-5
Delås, Sorknes Moe, Pedersen, Jensen, Tilpasning til år 2000 og Web profilering, Prosjektrapport HIØ, A-98-08.
Årtusenskiftet, Informasjonsmateriale fra NHO.
Microsoft Magazine nr 2. April 1998.
http://www.year2000.com
http://www.sommersoft.no
http://www.standard.no/nsf/nyheter/y2k2.htm

HØit Nr. 1-99