Fra avdelingslederen

Litt forsinket, men her er vi igjen. HØit og lavt, med stort og smått fra avdelingens virksomhet.

Siden sist har avdelingen blitt utpekt til "knutepunkt i norgesnettet for kandidatutdanningen i informatikk". Dette er vi selvsagt stolte av. Nå er ikke alle plikter og rettigheter som følger med en slik utnevnelse helt klare, verken for oss, høgskolen eller departementet, men vi ser det som en mulighet til å stikke fram hodet av og til. Vi ser det dessuten som en annerkjennelse for at vi driver en bra virksomhet, og vi opplever det som en spore til å holde dampen oppe.

Vi er nå midt i studieåret og de nye studentene har lagt ett semester bak seg. Disse studentene kom inn med høyere konkurransepoeng enn vi har opplevd noengang før. Antall søkere til hver studieplass i informatikk var i høst den største blant alle de åpne informatikkutdanningene i landet, og søkningen til dataingeniørstudiet, som krever realfagsbakgrunn, var relativt sett god. Det er interessant å merke seg at vi nå har halvparten jenter på informatikkstudiet. Jenter synes å være mer rasjonelle enn gutter i valg av studier. Når etterspørselen i arbeidslivet øker, så øker antall jenter som søker studiet. På dataingeniørstudiet er det fortsatt guttene som dominerer kraftig.

Det er på mange måter en litt rar følelse å lese gjennom et nytt nummer av HØit. Som avdelingsleder er jeg aldri i tvil om at vi har en bred og god kompetanse på avdelingen, men det er like fullt overraskende å se hvor bredt spekteret av interesser og kunnskap er.

Når sant skal sies er det slik hos oss som jeg antar at det er ved de fleste institusjoner av vår type, at hver dag har en tendens til å fylles med sine egne trivielle bekymringer. Notater til neste forelesning, inndriving av obligatoriske oppgaver, maskiner som bryter sammen og frustrasjon over allehånde regler og forskrifter har en tendens til å spise mye av oppmerksomheten. Nettopp derfor er det morsomt, og litt betryggende, å se med hvor stor entusiasme mange av bidragene ser framover på sentrale områder. Det er viktig at vi gjør dette og det bidrar til vår felles styrke at den enkelte får det til.

Steffen Log tar virkelig i når han spekulerer over utviklingen av robotbegrepet i neste århundre. Åge Eide har funnet et utgangspunkt i sin kombinerte bakgrunn som fysiker og informatiker og ser litt på begrepet kvantemaskin.

Harald Nordgård-Hansen tar for seg det klassiske problemet innen informatikkutdanning: Å lære å programmere framfor for å lære et programmeringsspråk, altså problemløsning i stedet for syntaks. Han introduserer programmeringsspråket Python som et argument i debatten.

To artikler er rettet mot å ekstrahere informasjon fra internett. Torleiv Jahnsen bidrar med erfaringer fra søkemaskiner og søketeknikker, mens Martin Kermit ser på muligheter for å automatisere informasjonsinnhenting ved hjelp av ferrets.

Håkon Tolsby og Jon Kolbeinsen tar opp et tema som burde ha allmen interesse, både for de som er opptatt av undervisning og andre som er opptatt av ungdomskultur i forbindelse med Internett.

Trond Løvereide har siste semester bygget opp et kurs ved avdelingen som tar for seg objektorientert analyse og design ved hjelp av UML. Dette er en angrepsvinkel til program og systemutvikling som vi kommer til å følge opp.

Ky Van Ha bringer gode gamle Shannon fram i lyset, og bidrar med det til å sette på plass en historisk kontinuitet i dette nummeret av HØit.

HØit

Nr. 1-99