HØit

Nr. 1-99

Hvordan finne stoff med høy kvalitet på Internett?

Torleiv Jahnsen

Har du ikke noe eget forhold til Internett, men bare følger med i media kan du fort få inntrykk av at barneporno og bombeoppskrifter er det viktigste som finnes. I virkeligheten holder vi på å få tilgang til spennende og interessant stoff på de fleste fagområder, men det er ikke alltid like lett å finne.

Internett representerer en utfordring for utdanningsinstitusjonene fordi vi på mange måter kan si at vi er på vei mot en ny form for alfabetisme. Mens vi tidligere bare trengte å lære studenter å lese kvalitetsvurderte tekster (sammen med litt skriving for små fora) trenger alle nå å lære både å være leser, forfatter og redaktør. Det betyr at alle nå trenger å lære

hvordan de skal finne stoff
hvordan stoff må kvalitetsbedømmes
hvordan stoff skal struktureres
hvordan stoff skrives og presenteres i en multikulturell omgivelse

Dette stiller helt nye krav som ikke er lette å få gjennomslag for. I denne artikkelen skal jeg si noe om temaet "hvordan finne stoff".

Dessverre synes det som om de fleste hittil er fornøyd med en søkestrategi som går ut på:

å skrive et ord eller to inn i en søkemaskin som Alta Vista og så lete blant de tusenvis av svar de får, eller
å lete i en av de mange menneske-lagde temakataloger som Yahoo eller Kvasir.

Hva kan vi så gjøre?

1. Lære å søke

Først og fremst bør man satse på å lære seg mer om søking etter informasjon og det finnes mange gode steder med mye lærerikt om dette. Tre eksempler er på universitetsbibliotekene i Lund, Albany og Berkeley.

Universitetsbiblioteket i Lund:
http://www.ub2.lu.se/nav_menu.html

Universitetsbiblioteket i Albany:
http://www.albany.edu/internet/

Universitetsbiblioteket i Berkeley:
http://www.lib.berkeley.edu/TeachingLib/Guides/

Blant annet vil mange trenge å lære seg Boolsk algebra med bruk av AND, OR og NOT for å kunne formulere mere avanserte søk. Alternativt kan de bruke HotBot som søkemaskin, som har laget et enklere grensesnitt for akkurat det. I tillegg har alle søkemaskiner en rekke egenskaper som bør læres for å utnytte dem best mulig.

Som et minimum bør alle lære seg minst én til bunns, men siden ingen dekker hele Internett bør alle venne seg til å bruke flere metoder.

2. Kvalitetsbedømmelse

Hva er kvalitet og hvordan lærer man seg å bedømme det? Hvilke kriterier er viktige når hvem som helst kan skrive hva som helst og publisere – og vi får dette stoffet som svar på våre forespørsler? Også her finnes det mye å lære på nettet for dem som vil bruke litt tid på å utvikle sin egen vurderingsevne. Under har jeg oppgitt et sted som holder en bibliografi om dette tema og et utvalgt sted.

Bibliografi:
http://refserver.lib.vt.edu/libinst/critTHINK.HTM

Widener University:
http://www.science.widener.edu/~withers/webeval.htm

3. Utvikling av søketeknikker

Det foregår en kontinuerlig utvikling av søkemulighetene på nettet. Dels utvikles de eksisterende verktøy med stadig nye muligheter og dels forskes det på mange områder for å forbedre alle elementer. Utover å lese nyannonseringer på din foretrukne søkemaskin vil en naturlig oppgave være å følge med på hva som skjer ellers ved å besøke steder som overvåker utviklingen av søketeknologi.

Searchenginewatch:
http://www.searchenginewatch.com/

Searchengineinsider:
http://www.searchengineinsider.com/

4. Fagspesifikke søkemaskiner

På en rekke fagområder finnes det dessuten egne søkemaskiner som bare søker dette fagområdet. Skal du seriøst undersøke et område kan det derfor være bryet verdt å se om du finner noe som passer på et av de to følgende steder.

CNET:
http://www.search.com/

Geocities:
http://www.geocities.com/SiliconValley/Heights/5296/index.html

5. Metasøkemaskiner

Selv har jeg funnet ut at metasøkemaskiner ofte gir gode svar, og to jeg har gode erfaringer med er:

Metacrawler – som søker i 6 forskjellige søkemaskiner og gir et overkommelig antall svar meget raskt:
http://www.metacrawler.com/

Profusion – hvor du som bruker kan velge alle 9, de 3 raskeste, de 3 beste (og det er gjort et arbeid for å vite hvilke 3 som er best på forskjellige fagområder), eller gjøre manuelle valg. Du kan også på en enkel måte velge mellom boolsk søk eller hele setninger. Og du kan velge mellom web og Usenet. Antall svar er også her overkommelig.
http://www.profusion.com/

6. Temaoversikter

I tillegg er det et hav av andre muligheter knyttet til innsats som enkeltpersoner eller grupper gjør, frivillig eller betalt, for å lage interessante temaoversikter med pekere. Flere av disse kan du abonnere på og få tilsendt som mail. Jeg har valgt ut noen som jeg har hatt glede av i én eller flere sammenhenger.

To gode universitetsbibliotekoversikter er:

Herriot-Watt University:
http://www.hw.ac.uk/libWWW/irn/pinakes/pinakes.html

Strathclyde:
http://bubl.ac.uk/link/five/

Argus Clearinghouse - en samling av bedømte peker samlinger laget av interesserte personer, innenfor mange fagområder. Her kan du selv også sende inn oversikter du måtte lage innenfor et fagfelt. Deretter blir oversikten din bedømt og får karakter av andre:
http://www.clearinghouse.net/

Scout Reports – et stort prosjekt ved Kansas universitet, betalt av regjeringen, som sender ut oversikter, generelle, social sciences, business and economy, science and engineering. Disse kan du få som mail, eller du kan bare bookmarke stedet og gå tilbake når du trenger noe. Min erfaring er at jeg oppdager minst ett nytt spennende sted jeg har lyst til å se i hver mail:
http://scout.cs.wisc.edu/scout/

Voice of the Shuttle – humanistiske fag, inkl. teknologi og samfunn:
http://users.ox.ac.uk/~enginfo/shuttle/index.html

Britannica Online – med 125.000 vurderte og karaktersatte pekere sortert i fagområder:
http://www.eBLAST.com/

Computer Mediated Communications – alt om dette tema samlet av John December, som også har gitt ut flere bøker (noen kapitler på nett), og som redigerer et månedstidskrift om temaet:
http://www.december.com/cmc/study/center.html

My Virtual Reference Desk – med veldig mange gode oppslag (> 16000 pekere) og hvor du med fordel kan starte om det er enkle fakta du søker:
http://www.refdesk.com/

7. Diskusjonlister

Et annet alternativ er å finne diskusjonlister på Usenet eller i chat-grupper og melde seg inn for å kunne spørre andre som er interessert i det tema du søker opplysninger om. Kvalitetskontrollen blir igjen veldig viktig. Hvem gir svar og hvilke forutsetninger har de for å svare? Et sted å lete etter diskusjonsgrupper er:
http://www.liszt.com/

Pr. oktober 98 er det over 90.000 av dem.

8. Agenter

En begynnende mulighet er å forsøke en av agentene som finnes på nettet. Disse kalles ”intelligente”, men de bruker forskjellige teknikker for å finne mønstre, f.eks å finne musikk du liker ved å sammenligne dine preferanser med andres og deretter foreslå nye ting som de andre liker, som synes å ha samme smak som deg. Eller de brukes til å lete etter billigste variant av et produkt du er interessert i. For en oversikt over slike, se:
http://www.cs.umbc.edu/agents/

Konklusjon

I tillegg til å lære seg et mye bredere repertoar av søkemuligheter er det også viktig å utvikle forståelse for alle de gamle begrepsproblemene med søking .

Dels har vi bruken av hierarkier som f.eks animal – dog – setter – gordon setter og hva som kan lønne seg? Så har vi flertall/éntall og store/små bokstaver som håndteres til dels forskjellig. Et veldig vanskelig tema er valg av riktig uttrykk, som f.eks resepter på norsk som kan være aktuelt å lete etter med recipes, cookbook, dinner,….). Slike eksempler finnes det et uttall av. Det er ofte vanskelig å finne ut hva UK/US bruker for uttrykk om et bestemt tema, det kan være noe helt annet enn det du finner i en ordbok.

I de menneskelagde indekser har du både problemet med valg av riktig søkebegrep i forhold til dem som har laget kategoriene og at en rekke temaer hører under flere, men kanskje bare plassert under ett, men også at terminologien ofte utvikler seg over tid.

Bruk litt tid på å utvide dine søkeferdigheter så vil du få godt betalt for tidsinvesteringen.

HØit Nr. 1-99