Nettbasert læring

Børre Stenseth

Denne artikkelen er noen betraktninger omkring et tema som har stor oppmerksomhet i tiden. Både en antatt etter- og videreutdanningsreform og den økonomiske og pedagogiske situasjonen ved høgre utdanningsinstitusjoner bidrar til temaets aktualitet.
Dette er interessant fordi det fører til en fornyelse av tenkning om pedagogikk og om teknologiske løsninger. Det er imidlertid litt betenkelig at mye av det som gjøres er ganske historieløst. Det har foregått en god del på dette feltet over en lang periode og mye av det som er framme i den dagsaktuelle debatten gir en slags déjà vu opplevelse.
Jeg har forsøkt å samle noen tråder i et historisk perspektiv i en artikkel: Pedagogikk og teknologi, se http://www-ia.hiof.no/~borres/pedtek/. Mitt hovedanliggende er å se på det fra et pedagogisk ståsted. De økonomiske implikasjonene er i og for seg interessante, men det vil skape mye ødeleggelse dersom disse skulle styre utviklingen uten at det finnes et pedagogisk resonnement som fundament. Vi må finne løsninger som fører til en kvalitativt bedre læring.
Denne artikkelen fokuserer på noen erfaringer og synspunket knyttet til et konkret utviklingsprosjekt. Materialet det referes til ligger på http://www-ia.hiof.no/~borres/gb/.

Et utviklingsprosjekt

Jeg har det siste året, til og fra, arbeidet med å tilrettelegge et materiale for grafisk databehandling på nettet. Materialet ligger i skjæringspunktet mellom matematikk, grafiske metoder og algoritmer og programmering som praktisk disiplin.

Hvorfor

Det er flere spørsmål som reiser seg når en skal vurdere å legge så mye arbeid ned i et kursmateriale at det i en viss forstand kan stå for seg selv som nettbasert materiale. I dette tilfellet er det to hovedspørsmål som melder seg.

Hvorfor ikke basere seg på eksisterende lærebøker? Hver av de tre temaene ovenfor er hver for seg bearbeidet i mange dårlige og mange gode lærebøker. Samtidig vet vi av erfaring at de er ganske tungt materiale for dagens studenter. Hensikten min er å binde temaene sammen slik at de gjensidig motiverer hverandre.
Hvor går grensen mot å lage en ny lærebok? Det er lett å skrive for mye og faktisk lage en ny lærebok på et medium som ikke er velegnet for lesing. Mitt svar på dette er den modulariseringen som er omtalt nedenfor.

En utviklingsstrategi

Det er ganske mye arbeid forbundet med å legge til rette et så vidt omfattende materiale. Det er en rekke valg som skal treffes, resonnementer som skal gjennomføres, programmer som skal skrives og detaljer som skal på plass.
For mitt vedkommende har utviklingen fulgt en rimelig godt planlagt progresjon.

Utgangspunktet er et sett med forelesningsnotater av den typen de fleste lager for seg selv i forbindelse med et kurs. Disse er gradvis bearbeidet til en slik form at de er nyttig lesing uten at de støttes av en forelesning. Kurset er kjørt to ganger med materialet i en slik form sammen med regulære forelesninger. Formen på materialet var et slags brevkurs på nettet. Dog uten at det er lagt opp til systematisk oppgaveløsning i selve modulene.
Den interessante oppdagelsen når materialet, i form av moduler, ble tilstrekkelig rikt og selvstående, var at materialet egnet seg utmerket til støtte for andre pedagogiske opplegg enn de regulære forelesningene. Det var et svært fleksibelt opplegg for å holde kurs i litt forskjellige tapninger. Jeg kommer tilbake til dette nedenfor.
I vårsemesteret 1998 arbeider en gruppe tredjeklassinger med å lage et 3-dimensjonalt grensesnitt mot materialet. Dette er interessant som eksperiment, men det er fortsatt uavklart hvorvidt det er effektivt. Det er relativt uproblematisk å begrunne en slik løsning i dette materialet siden det gir en viss konsistens mellom form og innhold.
Det neste planlagte steget er å integrere flere medier og spesielt å planlegge en kombinasjon av passivt materiale og fysiske og virtuelle forelesninger, eller etterlesninger.

Åpen kunnskapsbase

Et slikt sett med moduler er en fleksibel kunnskapsbase som kan konfigureres på forskjellige måter, for forskjellige formål. Jeg opplever det som et personlig arkiv som kan brukes til problemløsing og undervisning. Ambisjonen er at det også kan brukes til læring.
Det er mulig å sette sammen modulene på forskjellig måte avhengig av studentenes bakgrunn og interesser. Spesielt er det interessant med tanke på et voksende etter- og videreutdanningsbehov.

En forutsetning for at dette skal lykkes er at modulene gis en utforming som gjør at de er relativt frittstående. I mitt tilfelle har hver modul en heading som angir:

Mål, i betydningen læringsmål
Stikkord som gjør det enkelt å identifisere de viktigste temaene, gitt at leseren er litt fortrolig med terminologien
Referanser til bøker, eksempelprogrammer, nettressurser og andre moduler.
Problemstilling. Intensjonen er at hver modul gis en utforming som er problemorientert. Det skal annonseres og løses et problem i hver modul.

En mer langsiktig ambisjon er at slike moduler ikke bare skal være personlige ressurser, men kollektive. Det er relativt lett å se at fleksibiliteten i å lage læringsomgivelser for ulike formål kan bli ganske stor dersom vi er kjent med og kan benytte andre læreres moduler. Det er selvsagt mange problemer knyttet til dette, både når det gjelder fag og form, men kanskje ikke ambisjonen er helt urealistisk.

Problemorientert struktur

Hensikten med en modultankegang som beskrevet ovenfor er at den i ganske stor grad er uavhengig av pedagogisk opplegg. Det er mulig å bruke materialet som grunnlag for et rent forelesningsbasert kurs og det er mulig å finne andre former.
Jeg er opptatt av å finne former som er prosjektbaserte etter en struktur som følger.

Der ressursene er moduler som er gruppert og anbefalt til de forskjellige delprosjektene. Andre ressurser er forelesninger på bestilling og selvsagt all annen veiledning over nettet eller ved direkte diskusjoner.
Jeg ser for meg en arbeidsform der antall forelesninger reduseres og erstattes av veiledning og oppsummerende og problemløsende etterlesninger. Det vil si samlinger, fysisk eller via nettet, som er svar på uttrykte spørsmål fra studentene etter at de har arbeidet med problemstillinger. Eller for å sitere kollega Harald Nordgård Hansen: forelesningene blir mer “just in time” enn “just in case”.

Lærerrollen

Det vil være en farlig misforståelse å tro at dette vil gjøre det “lettere” for læreren i den forstand at det blir mindre å gjøre. Det vil ha den effekten at det blir mindre tid bundet til forelesninger, men det vil kreve mer av faglig kunnskap, problemløsningsevne og fleksibilitet.
Blooms taksonomi for kognitiv forståelse fra 50-tallet kan tjene som et godt utgangspunkt for noen sentrale problemstillinger som utfordrer lærerrollen.

Vurdering	Avgjøre, bedømme, velge
Syntese	Foreslå, generalisere, organisere, trekke slutninger
Analyse	Dele opp, idenitifisere,klassifisere, sammenligne
Anvendelse	Bruke, demonstrere, måle
Forståelse	Bevise, forklare, tolke, oversette
Kunnskap	Beskrive, definere, gjengi, presentere

Dagens situasjon med en rik, ukontrollert tilgang på informasjon understøtter en aktivitet lavt ned på denne stigen, samtidig som en orientering i et fritt informasjonsmarked stiller store krav til å være bevisst på de øvre stegene. Dette stiller krav til en lærerolle som kan bidra til trening i analyse, syntese og vurdering. Trening i evnen til å være bevisst sin egen læring i et slikt perspektiv er av avgjørende viktighet i den situasjonen vi står i, der evaluering av informasjon og livslang læring blir mer enn munnhell. Ett av de store problemene vi opplever i høgskolesystemet er at forventningene om å bli undervist indikerer en holdning hos studentene der lærerrollen på mange måter forventes å kommunisere på de laveste nivåene.
Det ligger en stor utfordring til lærerrollen på alle nivåer i skolen i denne situasjonen. Lærerrollen blir på mange måter vanskeligere når kontrollen over informasjonstilgangen minker. En utvikling i retning av en mentor- eller eventuelt prosjektlederrolle stiller flere krav. Det som kanskje er det viktigste kravet, eller i hvert fall det kravet som lett kan bli undervurdert, er kravet til faglig kompetanse. Lærere som slår seg til ro med å kommunisere på de laveste nivåene, enten fordi de ikke er bevisste på situasjonen eller fordi de faktisk ikke kan annet, vil bli avslørt når de konfronteres med kunnskap fra andre kilder.
En tilrettelegging av materiale på nettet må sees i en slik sammenheng. På den ene siden er et godt tilrettelagt materiale en strukturering av læringsomgivelser som kan bidra til en viss orden i kaos. På den andre siden er et slikt opplegg basert på at selve informasjonsformidlingen blir mindre sentral og kravene til å kunne operere på de øverste nivåene blir tydeligere og viktigere.

Tekniske vurderinger

I et fagmiljø som vårt er det minst like mange meninger om hvordan en best skal produsere nettmateriale, som det er personer. Vi har “programmers don’t eat quiche” holdningen som sier at det eneste saliggjørende er å håndkode HTML og deretter operere alt fra finurlige UNIX-kommandoer, og vi har i den andre ytterkanten de som synes det er helt greit å gjøre en “save as HTML” fra Word.
Det er mange argumenter til og fra i slike spørsmål, kodens robusthet i forhold til nettlesere, mulighetene for estetiske løsninger, muligheten for scripting, fleksibiliteten i reformatering, integrering av media osv.
Det som er avgjørende for meg er at jeg finner en løsning som er vedlikeholdbar. Hele ideen med moduler som skal vedlikeholdes, erstattes og rekonfigureres må baseres på at det ikke er for mye jobb forbundet med vedlikeholdet. Det er skremmende enkelt å sette seg i en situasjon som blir enormt arbeidskrevende.
Mitt utgangspunkt var “save as HTML” i Word. Jeg mente å kunne gjøre dette fordi leserkretsen var begrenset og brukte kjente nettlesere. Jeg ønsket dessuten i starten å vedlikeholde et kompendium på papir paralellt. Status nå er at jeg har reformulert materialet slik at jeg har oversiktlig håndkodet HTML som jeg vedlikeholder i VC++ editoren som har fargekoding for HTML-kode og som jeg kan lage makroer i etter behov. Layouten er i noen grad styrt av cascading style sheets. Jeg bruker animerte GIF-bilder til enkle illustrasjoner og all eksempelkoden er nedlastbar fra modulene i form av zip-ede prosjektmapper.
Eksperimentene med 3-dimensjonale grensesnitt mot materialet er laget i VRML/Java med utgangspunkt i Cosmo Homepage Builder. Vi har tanker om et objektresonnement som gjør at vi lett kan fylle et 3D rom med materialet fra en modul ut fra en standardisert beskrivelse av modulen i en database eller en tekstfil.

HØit Nr. 1-98