Fra avdelingslederen

Børre Stenseth

Vi er inne i en turbulent tid i faget. Faget selv endrer seg med en takt som ikke ser ut til å avta og etterspørselen etter den kompetansen vi har som fagfolk og utdannere ser ikke ut til å ha noen ende. I universitets- og høgskolesystemet har dette en rekke effekter som i øyeblikket synes ganske uoversiktlige og tildels motstridende.
På den ene siden er det klare programerklæringer fra staten om å trappe opp utdanningskapasiteten. Næringsdepartementets IT-plan tildeler KUF et ansvar for å øke utdanningskapasiteten dramatisk. Norsk forskningsråds langtidsplan legger opp til det samme.
Samtidig fortsetter KUFs nedskjæring av budsjettene til høgre utdanning og det finnes ingen styringsmidler for å rute midler til de fagene som vokser. Resultatet blir en allminnelig ressursknapphet som ikke gjør det mulig å øke utdanningskapasiteten uten at det får alvorlige følger for kvaliteten.
Nasjonalt fagråd for informatikk har kommentert situasjonen og har gjort en undersøkelse som viser at over 20% av undervisningsstillingene i informatikk er ubesatt, at rekrutteringssituasjonen er svært vanskelig og at forholdstallet student pr.lærer er gjennomgående svært høyt. Fagrådets anbefaling er at lønnsgapet for kvalifisert IT-personell mellom næringslivet og de offentlige undervisningsinsitusjonene reduseres og at handlingsplanen for økt IT-utdanning utsettes inntil mottaksapparatet er rustet opp.
Det er liten grunn til å forvente en slik rasjonalitet. Presset på utdanningene vil øke og det er liten tvil om at vi vil se høgskoler og universiteter som ut fra en kortsiktig økonomisk gevinst vil ta på seg større undervisningsoppgaver enn de strengt tatt burde ut fra en kvalitetsbetraktning. Det er et åpent spørsmål om fagmiljøenes advarsler vil nå fram overfor høgskolenes styringsorganer. Ved Høgskolen i Østfold har vi en god dialog om disse problemstillingene og jeg har all grunn til å tro at vi vil finne løsninger som ikke setter en allerede hardt presset IA-avdeling i en vanskeligere situasjon.
Et perspektiv som ofte tapes av syne i denne situasjonen er forholdet mellom offentlig og privat utdanning. Det er liten tvil om at det i enda større grad enn på slutten av 80-tallet vil bli et marked for private IT-utdanninger. Et nytt element i situasjonen er nettbaserte, gjerne internasjonale utdanningstilbud. Det er svært viktig at det offentlige kjenner sin besøkelsestid og sørger for at den offentlige utdanningen ikke blir satt på sidelinja i denne situasjonen. Det er en svært kortsiktig tankegang å overlate utdanning innen et sentralt felt som IT til private entrepriser eller internasjonale tilbydere. Selvsagt har disse sin rolle, ikke minst som korrektiver og utfordring til det offentlige og nasjonale, men det er forbløffende få innslag i debatten som tar for seg utdanningssystemets rolle som tradisjonsbærer og langsiktig operatør.
Vi må som fagmiljø holde hodet kaldt og se etter både kortsiktige og langsiktige løsninger som gjør at vi kan bevare et godt fagmiljø. Vår situasjon er spesielt interessant fordi vi har et svært aktivt og ekspansivt IT-miljø rundt oss. Halden har trolig det tetteste IT-miljøet i Norge, regnet etter folketallet, og prosjektet IT-byen Halden har uttrykt klare forventninger til oss som utdanningsinstitusjon og som medspiller i en utvikling.

HØit Nr. 1-98