HØit Nr. 1-98 
Previous article Next article TOC: Nr. 1, 1998 Previous Issue Next Issue About HØit  


Elektronisk demokrati - en interessant problemstilling?

Torleiv Jahnsen 

 

Innledning

Statsvitere, journalister, politikere og andre har sagt og skrevet mye om politikerforakt og den reduserte interesse og deltakelse i de politiske prosesser. Også massemedienes rolle og den økende kompleksitet i samfunnet, og farten i den teknologiske utvikling er det sagt og skrevet mye om. 
Forslagene om bruk av teknologi i de demokratiske prosesser har foreligget lenge, blant annet i forbindelse med radio og fjernsyn, og Internett-utbredelsen de siste årene har satt fart i diskusjonene i mange land. 
Det er viktig å registrere at “elektronisk demokrati”. ikke er noe som beskriver en bestemt struktur en gang i en fjern framtid, men at det mere er en samlebetegnelse på en rekke aktiviteter hvor det gjøres forsøk i lokalsamfunn og utarbeides forslag  på hvordan nye kommunikasjonsmuligheter og teknologi kan brukes til å gi alminnelige borgere bedre muligheter til aktiv deltakelse i de politiske prosesser. 
Bruken av informasjonsteknologi vil neppe føre til mere eller bedre demokrati automatisk. Etablerte interesser og organisasjoner er allerede i gang med slik bruk. Skal det bli mulig for vanlige borgere å kunne delta mere må det etableres åpne rom for deltakelse i de politiske prosesser og beslutninger, og innflytelsen må bli reell. 
 

Litt historikk:

Forestillingene om et nasjonalt nettverk for politisk deltakelse går i hvert fall tilbake til 1940-tallet da Buckminster Fuller foreslo daglige voteringer over telefon om dagens tema. Senere, i 1955, ga psykologen Erich Fromm ut boka The Sane Society hvor han skrev om et “ekte folkeparlament” hvor borgerne ville stemme på saker ved hjelp av aktuelt teknisk utstyr. I 1982 skrev Alvin Toffler om at et slikt system ville rette et drepende slag mot interessegrupper og lobbier som plager de fleste nasjonalforsamlinger. Den amerikanske presidentkandidaten Ross Perot har foreslått elektroniske folkemøter i over 20 år, men ble ikke tatt alvorlig før i 1992. 

Noen eksempler på forsøk med utvidelse av de demokratiske prosesser hvor det teknologiske element er tilstede i større eller mindre grad. 
 

  1. Borgerjuryer. (Citizens Juries). Utviklet i Minneapolis som en alternativ demokratisk prosess hvor borgerne kan diskutere og foreslå politiske valgmuligheter ved hjelp av en rettssal lignende prosess. 
  2. Fremtidsundersøkende konferanser (Future Search Conferences) En gruppe personer med forskjellig utgangspunkt og interesse planlegger og aksjonerer i forhold til en felles framtid innenfor valgte tema fra et vidt spekter. Det lages en serie åpne dialoger hvor nye visjoner for framtida genereres og så defineres initiativer og samarbeidsformer videre. 
  3. Teknologirådet i Danmark (http://www.ingenioren.dk/tekraad/) har utviklet demokratiske konferanser (Consensus Conference) som involverer vanlige borgere i vurdering av teknologi og spørsmål i offentlig debatt. Møtene varer tre dager og foregår som en dialog mellom eksperter og utvalgte borgere. Møtene er åpne for et antall publikummere og det lages rapporter fra møtene. 
  4. Teleavstemninger (TeleVote) er testet ut i mange variasjoner som en billig og enkel teknikk for å informere borgerne om viktige saker og så få meninger raskt tilbake. Ofte gjøres det ved en TV - sendt analyse av saken og innringing etterpå. 
  5. Elektroniske bymøter (Electronic Town Meetings) er elektronisk assisterte dialoger med innbyggerne. Det har blitt eksperimentert med en rekke formater for å knytte innbyggerne til saksorienterte dialoger for å gi tilbakemelding til valgte representanter. http://www.clearlake.ibm.com/Alliance/clusters/etm/citirtj2.htm 
  6. Forum for nasjonale tema (National Issues Forum Institute - http://www.nifi.org/) er lokalt initierte diskusjoner om viktige politiske spørsmål i grupper fra noen få mennesker til å omfatte hele lokale samfunn. Kettering Foundation forbereder oversiktsmateriale til 3 temaer hvert år, trener temaledere og publiserer resultater fra dialogene. Målet er å utvikle større innsikt blant befolkningen. De siste to årene har det vært avholdt slike fora i mer enn 200 samfunn i 37 stater i USA. 
  7. Senter for  fremtidens samfunn (Virtual Center for the Communities of the Future - http://www.bev.net/cotf/principles) Over 30 lokalsamfunn i 18 stater i USA er med i arbeidet som går ut på å involvere borgerne i å utvikle en felles visjon for utviklingen. Både vanlige møter og elektronisk kopling inngår i prosessen. 

Noen motforestillinger og spørsmål i tilknytning til dette tema:

  • Vil det ikke bli enda vanskeligere for folkevalgte å stå på viktige kompromisser mot det populære ved rådgivende folkeavstemninger? 
  • Kan deltakernes personvern opprettholdes/sikres mot markedsføringsfolk og forskere som vil ha tak i data? 
  • Hvordan sikre muligheter for alle til å delta? 
  • Ønsker befolkningen å delta, og i tilfelle hvem? 
  • Vil de folkevalgte og interessegrupper frivillig gi fra seg makt og innflytelse? 
  • Hvordan sikre at sakspresentasjonen blir balansert  og klargjørende? 
  • Når vet befolkningen nok om en sak til å ta stilling? 
  • Hvordan sikre alle syn rettferdig tilgang til prosessen? 
  • Hvordan sikre at et avstemningsresultat ikke blir manipulert?  

En optimistisk betraktning.

En gruppe nedsatt av EU, The Information Society Forum, har i sin første årsrapport (juni 96) - Networks for People and their Communities - Making the Most of the Information Society in the European Union - skrevet: 

 “Våre demokratier står overfor nye muligheter og risikoer: vi kan revitalisere dem ved å bringe befolkningen med i beslutningsprosessen og gjøre det mulig for dem å granske myndighetene nærmere. Eller vi kan la "Informasjonssamfunnet" utvikle seg til  "Overvåkningssamfunnet" og miste individuelle  friheter om ikke basis rettigheter som personlig integritet og frihet fra inntrengere forsvares” 

De skriver videre at “de nye teknologier kan ha ekstraordinært positive virkninger på våre demokratier og individuelle rettigheter” og foreslår at teknologiene kan: 
 

  • garantere pluralisme i opinion og informasjon 
  • styrke publikums tilgangsrettigheter til offentlig informasjon 
  • gi umiddelbar tilgang til slik info 
  • gjøre det mulig for borgerne å delta mer i politiske beslutninger og å granske myndighetene 
  • gi publikum muligheter for å bli aktive informasjons produsenter, ikke bare passive forbrukere 
  • styrke personvern og anonymiteten i personlig kommunikasjon og transaksjoner 
 

Noen utvalgte oversikts ressurser:

Democracy International - (http://www.e-democracy.org/intl/) har pekere både til konkrete forslag, diskusjonsgrupper og en rekke andre interessante kilder. 
The Effects of Community Networks on Political Participation (A Resource Guide) (http://www.ezinfo.ucs.indiana.edu/kgregson/teledemocracy.html) som inneholder 25 sider med korte omtaler av, og pekere til,  slike nettverk, organisasjoner som arbeider med dette tema, aktuelle prosjekter, populærartikler og akademiske avhandlinger/artikler. 

America Speaks - en organisasjon som arbeider med å finne svar på aktuelle spørsmål i tilknytning til dette tema. Her finnes bl.a. et policy dokument som beskriver deltakelse, ferdigheter, teknologi, metoder og aksjon. (http://www.tmn.com/americaspeaks/). 

democracy.net - den amerikanske kongressens hjemmeside om dette tema  med bl.a. kongresshøringer om aktuelle saker 

Internet and Politics: The Modernization of Democracy through the Electronic Media. En internasjonal konferanse i Munchen i februar 1997. (http://www.akademie3000.de/overview/conf/politics/e_index.html). Her finnes både foredrag, program og en serie pekere. 

Steven Miller: Civilizing Cyberspace. Addison Wesley 1996 


Previous article Next article TOC: Nr. 1, 1998 Previous Issue Next Issue About HØit
HØit Nr. 1-98


Copyright: 1998, Høgskolen i Østfold. Last Update: 01.07.98, Trond Løvereide