To års erfaring med videreutdanning av Yrkesfaglærere i bruk av informasjonsteknologi i arbeidsliv og undervisning.

I 1995 og 1996 har avdeling for informatikk og automatisering gitt et undervisningstilbud til en gruppe på ca. 10 yrkesfaglærere som en del av deres praktisk-pedagogiske utdanning. Yrkesfaglærerne som underviser på videregående skole, yrkesfaglig studieretning, kan som en del av 2. studieenhet (Fordypnings-enhetene) ta Informasjonsteknologi som valgfag. Kurset har et omfang på 5 vekttall og fyller fagplanen for informasjonsteknologi i arbeidsliv og undervisning.

I følge denne skal studentene etter å ha gjennomført studieenheten

• Ha tilstrekkelige ferdigheter om personlig datamaskin (PC) til å forstå og utnytte dens grunnleggende funksjoner og aktivt kunne bruke tekstbehandling.
• Kunne vurdere pedagogisk anvendelighet og faglige bruksområder av IT i tilknytning til eget fagområde.
• Ha kunnskaper og holdninger som gir grunnlag for å analysere og forstå informasjonsteknologi både som praktisk hjelpemiddel og som virksom faktor i samfunnet - i såvel organisasjoner som for enkeltmennesket.

Det ble valgte en løsning som besto i å videreutvikle og tilpasse kurset Grunnleggende IT (GRIT) slik at det passet inn i fagplanen. Delene i GRIT som omhandlet avansert bruk av lyd- og videoteknologi ble erstattet med utvidet tekstbehandling og bruk av pedagogisk programvare. Fordi kurset var lagt opp som problembasert læring (PBL) var det i tillegg til forelesninger og laboratorieveiledning en stor del praktisk arbeid for den enkelte student.

Kurset ble organisert rundt seks temaer:

• Kokeboken - med stikkordene PC, tekstbehandling og internett.
• Stortingsvalget - med stikkordene internett, database, regneark, dataformater og konvertering
• Bruksanvisningen - med stikkordene grafikk og illustrasjoner.
• Undervisningsopplegget - med stikkordene dokumentbehandling og pedagogisk bruk av informasjonsteknologi.
• Presentasjon på Internett - med stikkordene presentasjon, multimedia, internett og WWW-servere.
• Fortid og fremtid - med stikkordene historiske perspektiver, IT og samfunnet og teknologiutviklingen fremover.

Temavalget gjenspeilet en økende kompleksitet og vanskelighetsgrad i undervist stoff gjennom hele kurset. I tillegg ble det gitt undervisning om generelle informasjons-teknologiske emner. Spesielt ble det lagt vekt på å benytte Internett som et viktig hjelpemiddel for å finne og utveksle informasjon.

Fire av temaene dannet utgangspunkt for et obligatorisk prosjektarbeid. Hver prosjektgruppe måtte utarbeide et løsningsforslag og presentere dette. For å få gå opp til eksamen måtte hver gruppe ha alle prosjektoppgavene godkjent. Eksamen ble avlagt samtidig med avdelingens fulltidsstudenter og sensurert av samme sensorer.

Gjennom undervisningen ble studentene fortrolige med sentrale deler av moderne informasjonsteknologi. De fikk god oversikt over de vanligste tilgjengelige maskiner og programmer og ble bevisst til å kunne vurdere bruk av informasjonsteknologiske hjelpemidler for å hente og avgi informasjon. Hele tiden var det lagt vekt på at informasjon var det sentrale.

Studentene tilegnet seg ferdigheter slik at de kan benytte de vanligste programprodukter og hjelpeverktøy på markedet til å løse utfordringer som angår informasjonsutveksling og som et hjelpemiddel i undervisningen. Det ble lagt vekt på at løsningene skal kunne utvikles uavhengig av hjelpemidlene. Hvordan informasjon brukes er tildels styrt av de tekniske muligheter og det er derfor viktig med ferdighet i forskjellige verktøy for informasjonsbehandling.

Gjennom hele undervisningen ble studentene motivert til å vurdere styrke og svakhet ved å bruke elektroniske hjelpemidler fremfor de tradisjonelle. Det ble lagt vekt på at de skulle være åpne til å bruke tradisjonelle metoder der dette er mest effektivt.

Hvordan ble så resultatet av undervisningen og hva mener studentene selv? I 1995 valgte vi å la studentene følge forelesningene sammen med avdelingens fulltidsstudenter. I tillegg ga vi tilpasset undervisning i tekstbehandling og bruk av pedagogisk programvare og tilbød to ukentlige veiledningstimer. Evalueringen etter kurset viste at denne modellen ikke var helt vellykket. Undervisningsopplegget skapte vansker for studentene som også skulle følge kurs utenfor vår avdeling. I tillegg følte de at de ikke kom til orde med egne problemer og ønsker blant de andre studentene og at tilgangen på maskinutstyr var dårlig.

I 1996 valgte vi å gjennomføre kurset som et to-ukers intensivt sommerkurs samt undervisning på fire lørdager. Hver undervisningsdag var organisert med vekselvis forelesninger og veiledning der studentene kunne fordype seg i stoffet som var gjennomgått på forelesningene.

Evalueringen denne gang var overveiende positiv. Vi oppnådde også flere positive effekter hvorav de viktigste var:

• Ingen av deltakerne hadde behov for permisjon fra sin arbeidsgiver
• Det var god maskinkapasitet på laboratoriene da de ordinære studentene hadde ferie
• Laboratorieveiledningen ble gitt i nær tilknytning til forelesningene
• Graden av tilbakemelding fra lærerne var god
• Klassen fungerte som en sammensveiset enhet.

Andre indirekte positive effekter var at:

• Vi får utnyttet høgskolens maskin- og bygningsressurser utenom den tradisjonelle undervisningstiden
• Når studentene benytter deler av sin fritid til å skaffe seg kompetanse vil de ha en høy egenmotivasjon.
• Kostnadene arbeidsgiver påføres er mye mindre enn om studentene måtte ha permisjon med lønn.

Erfaringen med å undervise studentgrupper ved å tilpasse standardkurs sammen med laboratorieveiledning utenom den tradisjonelle undervisningstiden er god. Det er kommet forespørsler også fra andre om det er mulig å gi dem et tilsvarende tilbud. Det er ikke noe faglig hinder for at tilbudet kan videreutvikles så det kan tilbys andre yrkesgrupper.

HØit

Nr. 1-97