Aktiv bruk av Internett i skoleverket

Det er et nasjonalt mål at IT skal trekkes inn i den ordinære undervisningen i grunnskolen og den videregående skolen. I den nasjonale handlingsplanen, "IT i norsk utdanning", heter det blant annet at lærerne skal bli personlige EDB-brukere, og at IT skal være et integrert hjelpemiddel i alle fag. Problemet er at skolene har liten erfaring med bruk av IT. De mangler nødvendig kompetanse, og det er et stort behov for etter- og videreutdanning av lærere.

Et spørsmål man må stille seg er hvilke behov denne etter- og videreutdanningen skal fylle. Hva skal den være svaret på?

Vi vet at situasjonen for skolene og lærerne er sammensatt. Som regel er det ikke bare kompetanse som mangler, men vesentlige faktorer som utstyr, penger, tid, strategi og motivasjon. Derfor er det viktig at man setter kompetansehevingen i skolen i et større perspektiv som omfatter mer enn bare kursing.

Aktiv bruk av internnett i skoleverket er et prosjekt for skolene Haldendistriktet som har som mål å demonstrere hvordan kompetanse kan overføres til skolene i en større sammenheng. Prosjektet ønsker å finne ut hvor mye innsats som må til for at det skal kunne skapes et miljø ved en skole som muliggjør aktivt bruk av nettet. I tillegg ønsker prosjektet å starte en prosess hvor skolene selv utvikler undervisningsmateriell for nettet.

Prosjektet omfatter 12 skoler og 34 lærer fra videregående og grunnskole. Hver skole stiller med tre lærere. Til gjennomføring av prosjektet har man fått noe støtte fra KUF. Modellen og ideen til prosjektet er hentet fra det europeisk initiativet, WfS (Web for Schools), hvor Avdelingen for informatikk og automatisering har deltatt.

Bruk av internett i undervisningen

Ulempen med pedagogisk programvare er at det sjelden har en generell anvendelse. Det er koblet til bestemte fag og ofte til bestemte temaer innenfor faget. Dette har gjort bruk av IT i undervisningen komplisert, fordi det har stilt krav til at lærerne og elevene må beherske mange programmer og forskjellige programmer i ulike fag.

Internett åpner nye veier for å ta i bruk IT i undervisningen i alle fag og på tvers av fagene. Dette kan vise seg å bli den største endringen i skoleverket siden Gutenberg oppfant boktrykking. Med internett har man fått verden som klasserom og tilgang til kunnskap er ikke lenger forbeholdt læreren. Dette motiverer for nye undervisningsmetoder og -situasjoner hvor lærere og elever vil ha andre roller enn de vi kjenner i dag. Begreper som problembasert læring har fått et nytt innhold.

Terskelen for å lage materiale som publiseres på nettet gjennom www er relativ lav. Det er ikke særlig mer komplisert enn å lære å bruke en tekstbehandler. Men mulighetene er så mange flere: For eksempel får prosjektarbeid i skolen et helt annet innhold når elever i forskjellige skoler, forskjellige byer og forskjellige land kan samle seg om et felles tema. Det finne flere slike eksempler på nettet. Acid Rain er et skoleprosjekt hvor elevene ser på effekten av surt nedbør i ulike land (http://wfs.vub.ac.be/schools/timeline/acidrain/index.html). Et annet prosjekt er Vicing Network som tar for seg vikingenes utbredelse i Europa ( http://www.nls.no/viking/index.html).

Det er også her den største utfordringen ligger. Lærere og elever må bli aktive brukere av nettet, og de må selv kunne bidra med materiell. Dette er vesentlig kunnskap i et informasjonssamfunn, og spesielt hvis man ønsker å kunne påvirke eller sette krav til innholdet av det som finnes på nettet.

Aktiviteter

1. Opplæring

Lærerne får opplæring i bruk av internettresurser som elektronisk post, news, cuseeme og www, og hvordan disse kan brukes i undervisningssammenheng. Sentralt i opplæringen står utviklingen av materiell som kan legges på nettet. Motivasjonen for dette er flere. Det er et utgangspunkt for å lære å beherske teknologien samtidig som de lærer å bruke nettet som et publikasjonsmedium. Resultatet er at alle skolene har laget egne hjemmesider.

Opplæringen har gått over fire hele dager, to i desember og to i januar, og det har vært arrangert arbeidskvelder utover dette. Lærerne har også kunnet benytte høgskolens resurser i fritiden. Fordelen med å legge opplæringen i denne tidsperioden er at det er mindre å gjøte i skolen og lettere for lærerne å få fri.

2. Prosjektarbeid

3. Oppfølging

Lærere på kurs i aktiv bruk av Internett.

Skolene og lærerne vil bli fulgt opp gjennom hele prosjektperioden, og det arrangeres samlinger i løpet av våren og høsten 1997. Målet med disse møtene er å få en oversikt over hvordan utviklingen går på skolene og for å kunne gi veiledning til de undervisningsprosjektene som de arbeider med.

4. Skolen kobles til internettet

Prosjektet dekker også skolenes kostnader til ISDN-forbindelse, og byens banker og næringsliv har sponset hver skole med en to nye datamaskiner. Dette er viktige effekter av et slikt prosjekt.

5. Skoleserver

Veien videre

Det er satset på å lære opp tre lærere fra hver skole. Tanken er at disse skal utgjøre en resursgruppe på skolen de kommer fra og sørge for at aktiviteten sprer seg. Et viktig spørsmål blir hvordan denne kompetansen skal overføres til resten av skolen? Det hadde vært interessant om skolene, lærer og elever, kunne trene hverandre internt. Dette har flere fordeler. Man må bruke skolens utstyr, treningen kan skje på skolene, man kan velge tidspunkt friere og det vil styrke skolens IT aktivitet.

Referanser

HØit

Nr. 1-97