Reiserapport fra
Interkama Dusseldorf

Helge Mordt

Generelt

Interkamamessen som er Europas største messe innefor måle- og reguleringsteknikk ble besøkt av undertegnede mandag 30 og tirsdag 31 november. Messen dekket 9 av totalt 15 haller på messesentret og det var totalt 1400 utstillere fra 30 forskjellige land, hovekten av utsillerne var fra Tyskland. Med to dager til rådighet var det begrenset av hva en kunne bruke av tid på å diskutere teknikk med utstillerne, enkelte stands var også vanskelig tilgjengelig på grunn av stor publikumstilstrømning. Inntrykk fra messen kan summeres opp som følgende:

Måleteknikk

Innenfor basismåleteknikk kunne jeg ikke observere de store nyhetene bortsett fra Danfoss som hadde utviklet et system for måling av partikkelstørrelse og partikkelfordeling for en produksjonslinje. Typisk anvendelsene er for eksempel innen for fullgjødsel fabrikasjon eller annen pelletsproduksjon som lettklinker.

Et gjennomgangstrekk på selve måleteknikk siden var utvidelse med bruk av elektronikk og konfigurering av instrumentet fra PC. I tillegg er det flere og flere som legger seg opp mot en på en feltbuss løsning.

Feltbuss

Interkamamessen må sees som et gjennombrudd for Feltbuss teknologien, og det synes nå som Profibus er den som vil gå seirende ut av slaget om feltbus tekniske løsninger. I samtale med flere utstyrsleverandører indikerte disse at de relativt snart vil komme med Profibus baserte løsninger. Det sentrale element i spillet om feltbuss er at SIEMENS med sin nye PLS serie S7, har satset tungt på bruk av Profibus både som et kommunikasjonsnettverk mellom de enkelte PLS enhetene og også som en feltbuss løsning mot I/O enheten. Dette kombinert med at SIEMENS også utvikler ferdig chips med PROFIBUS innebygd, noe som gjør det enkelt for andre og henge seg på bussen gjør dette konseptet interessant. SIEMENS har også en kopling mot ASI-bus for initiatorer og enkle pådragsorgan. Andre buss løsninger som var profilert spesielt:

CAN bus (BOSH)
HART (Fisher Rousemount)
INTERBUS-S (Phønik kontakt)
LON-works (ECHELON)

CAN Buss

CAN-buss var opprinnelig utviklet av BOSH for bruk mot bilindustrien, men på grunn av sin enkelhet og robusthet, kombinert med at en rekke halvlederprodusenter lager chips med integrert CAN-bus løsning har denne også blitt interessant for industriell anvendelse. På den spesielle standen for CAN-buss var det kun Weidemuller som representert en større industriforetak. Det var i hovedsak mindre firmaer som laget applikasjoner med bruk av CAN-buss. Applikasjonene var alt fra datainnsamling til mer komplekse sammensatt løsninger mot spesielle applikasjoner.

HART

Hart er fremdeles oppegående og har på grunn av sin hybride struktur fått en stor brukergruppe. Protokollen er åpen og HART har til en viss grad også hatt interchangeability. Ved at produkter fra forskjellige leverandører kan kommunisere sammen. Det andre interessante trekk er at systemleverandører som Hartmann & Braun (nå Eilsag Bailey) har løsninger hvor de gjennom sine I/O kort kan kommunisere med HART-produkter. Allen Bradely presenterte en tilsvarende løsning for sin PLS serie. HFC Hart Communication Foundation har 44 medlemmer, og en forutsetter en sterk vekst på 10 % pr år i antall produkter som er knyttet seg opp mot HART som kommunikasjons protokoll.

INTERBUS-S

Interbuss-S som opprinnelig er Phønix kontakts løsning for Remote I/O, har også fått en voldsom oppslutning med en rekke firmaer som har produkter med kommunikasjon basert på Interbus-S. En liten artig sak her var en løsning med PLS -prossesor integrert på i PC, og kommunikasjon med I/O systemet basert på Interbus-S.

LON-Works

LON-Works er et system utviklet av ECHELON med tanke på bygningsautomasjon. Dette systemet har fått en viss utbredelse blant annet ved bruk i kommunikasjon over lysnettet. Tilsvarende som for CAN-bus har LON-Works også blitt tatt i bruk for industrielle anvendelser. Standen presenterte en rekke mindre firmaer som leverte produkter med LON-Works.

Prosesskontroll og MMI

Det tradisjonelle skillet mellom PLS og prosesskontroll er i ferd med å forsvinne, samtidig som vi ser en sterk dreining mot de åpne systemene. Det var her klart to trender som fremkom klart, de tradisjonelle prosesskontroll leverandørene holdt fremdeles fast på sine proprietær løsninger, men legger seg opp mot en åpen løsning gjennom bruk av grensesnitt. En rekke andre produsenter spesielt på PLS siden har gått mot en direkte åpen løsning gjennom bruk av Windows, Windows NT og åpne kommunikasjonsløsninger.

For konfigurering av PLSer er det flere og flere leverandører som har basert seg på IEC-1131-3 standarden, endel har gått med i gruppen PLC-open. En PLC-open løsninger åpner muligheten for at styringsprogrammer lett kan transporteres fra en maskin plattform til en annen.

Windows-NT er helt klart det systemet de fleste leverandører satser på som basis for MMI. Med den utvikling det har vært på feltbus siden med fokusering mot PROFIBUS, kombinert med SIEMENS store satsing på Windows med sitt system WinCC (lanseres mars 96) og PROFIBUS, vil en klart få en utvikling innenfor prosessautomatisering lik den enn har sett innenfor kontorautomatisering.

Med de åpne systemer vil det bli enkelt å knytte sammen software og hardware moduler fra forskjellige leverandører. En åpen løsning gjør det også enklere for mindre firmaer med spesielle løsninger og integrere sinne programvaremoduler inn i en større systemløsning.

Et virkemiddel her er OLE-PC, et standardiserings arbeide drevet frem av Intellution, Rockwell og Fisher Rousemount for å få til en enhetlig form for utveksling av data mellom objekter innenfor et windows miljø.

Oppsummering

Det er helt tydelig at en innenfor prosessautomatisering i løpet av få år vil vå en total omvelting av teknologien. Propritære løsninger vil det om noen få år være vanskelig å selge. Fordi kravet til åpenhet og integrering vil være et basis krav ved valg av teknologi. Et åpent system vil åpne for systemtekniske løsninger hvor totalsystemet er sammensatt av enheter fra forskjellige leverandører. For oss som en utdanningsinstitusjon gir dette nye utfordringer, på den ene siden må vi innenfor utdannelsen av våre egene studenter satse på å bygge opp et undervisningsopplegg som bygger oppunder denne teknologien. Sentralt står her Windows NT og kommunikasjon. Vi må ha mulighet til å kunne ha laboratoriumsoppgaver innenfor feltbuss teknologi for å vise studentene hvordan systemene henger sammen fra de fysiske signaler og opptil operatørstasjonen. Den utviklingen som en nå kan skimte konturene av, skaper også et stort behov for etterutdanning av personell fra næringslivet, dette er et potensiale som kan utnyttes dersom vi er tidlig ute. Utvikling innenfor prosessautomatisering viser at ved samling av de fagmiljøene vi representerer muliggjør, utvikling av et sterkt faglig miljø innenfor dette feltet. Det er derfor viktig at vi tar hensyn til dette ved planlegging av undervisningen samt at vi trekker dette inn i strategiplanen. For den utfordringen vi har er å bygge opp vår egen kompetanse i takt med og helst litt i forkant av utviklingen. Dette må derfor inngå som endel av vår strategi.

Industriell informatikk er høyst aktuelt og bør kunne bli et samlebegrep for et av våre satsingsområder.

HØit Nr. 1-96

Reiserapport fra Interkama Dusseldorf