Sanntids multimediakommunikasjon
i UNINETT
Halvor Kise Jr.
UNINETTs sanntid multimedia-aktivitet har fått et nytt skudd på stammen. Et
støttesenter for personlige datamaskiner ble startet i midten av juni.
Støttesenteret var i full drift 1. september og skal hjelpe UNINETT's
brukere med veiledning i bruk av PC-basert sanntidskommunikasjon som video,
tale og samarbeidsomgivelser.
Historien
Det startet med at Avdeling for Informatikk og Automatisering ved Høgskolen
i Østfold begynte å bruke CU-SeeMe aktivt like etter den første versjonen
kom ut høsten 1993. CU-SeeMe er et videokonferanseverktøy for PC og Mac og
er for øyeblikket det eneste konferanseverktøyet hvor det er mulig å
kommunisere med både bilde og lyd mellom disse platformene. Som en del av
arrangementet av UNINETT'94 konferansen stod avdelingen for kringkasting av
sesjoner med CU-SeeMe, og våren '95 ble det gjennomført et studentprosjekt
i 3. års multimediaspesialiseringen. Prosjektet bestod i å lage en norsk
hjemmeside for CU-SeeMe brukere. Som en del av prosjektet skulle man
dokumentere en del muligheter og begrensninger med CU-SeeMe samt å
undersøke tjenester som kunne tilbys med hjelp av CU-SeeMe. Integrering
mellom CU-SeeMe og MBONE var også en del av prosjektet. HiØ har hatt egen
reflektor igang siden høsten 1993. Dermed kunne noen erfaringer legges til
grunn for en støtteaktivitet for miljøer utenfor selve skolen.
I februar '95 ble det første Radionettprogrammet (NRK P2) sendt med
CU-SeeMe samtidig som det gikk ut på lufta. Programmet brukes til å sende
lyden mens videobildet er en plakat. Radionettet er egentlig et
Internettprogram med "sendinger" hele døgnet i form av tidligere program og
bakgrunnsstoff, sanntidssendinger hver torsdag kveld både på nettet og i
radio.
Kringkasting
Like etter den første versjonen ble sluppet ut, ble CU-SeeMe brukt til å
kringkaste på nettet. I mai '94 kunne brukere over hele verden se på en
total solformørkelse som viste seg bare over USA. Selv sto HiØ for sending
av Lillehammer OL i '94 og fredsprisutdelingen tidligere i år.

Bilder fra STS-59 romfergen "Endevour" i april '94. Til venstre etter
landing og til høyre Payload Commander Linda M. Godwin i interview med
fjernsynsseere fra rommet. (Legg merke til den " svevende" frisyren.)
|
Høgskolen i Østfold kringkaster NASA-TV fast på reflektoren
kark.hiof.no (158.36.33.5). Disse sendingene kom igang i samarbeid med NASA
i april '94 og har gått døgnet rundt siden det. Størst interesse knytter
det seg selvfølgelig til romfergene når de er oppe, spesielt
direktesendingene fra rommet.
Den satelitten som sender NASA-TV fast henger under vår horisont, så det er
umulig for oss å se det på TV. Det var også bare romfergesendingene som var
tilgjengelige for MBONE, som foreløpig ikke kan mottas på PCer. Høgskolen i
Østfold tok kontakt med NASA Lewis Research Center, som sendte NASA-TV og
spurte om det var mulig å få sendt NASA-TV til vår reflektor. Den norske
NASA-TV-reflektoren ble da den første reflektoren utenfor USA som
kontinuelig sendte video fra NASA. Siden har dette vokst til å bli et
nettverk av reflektorer og pga. båndbredde begrensninger får vi nå videoen
fra Lund universitetet i Sverige i det avdelingen påtok seg å ta andre
kringkastningsprosjekter.
President Clintons tale til avgangsstudenter ved Dartmouth College som ble
sendt som "BillVision".
|
Støttesenteret har kringkastet flere internasjonale begivenheter ved å
konfigurere reflektorer og reflektornett. Slik aktivitet består i å veilede
teknisk arrangør for konferansen i hvordan å kunne levere et videosignal
til primær reflektor og sette opp denne for videresending på nettet. Som
oftest består utfordringene i å konfigurere nettet av reflektorer på en så
effektiv måte som mulig for å konservere båndbredden. Samtidig så har det
vært ønskelig å få en så god dekning som mulig og for INET'95 konferansen
besto nettet av 11 reflektorer.
UNINETT'95 konferansen vil bli kringkastet over CU-SeeMe fra Trondheim fra
27. til 28. november. Se ellers http://www.hiof.no/cusm/.
Problemer med privat kringkasting
Med nye medier følger både fordeler og ulemper. Slik er det også med
telekonferanseverktøyene. Med muligheten for å kunne sende fra en PC
hvorsomhelst oppstår lett vanskeligheter med innholdets karakter i forhold
til mottagergruppene. Når brukere oppfører seg krenkende på åpne
konferansegrupper enten det ved bilder, tale eller tekst, blir de
umiddelbart utestengt og deres internettleverandør varslet. De fleste
systemoperatører er samarbeidsvillige og anstrenger seg for å finne slike
brukere.
Klager fremmes bilagt skjermdump eller tekstutskrifter som er
fanget opp ved støttesenteret, og de utestengte domenene blir åpnet så
snart systemansvarlig varsler at vedkommende bruker er fratatt sin konto
eller på annen måte utestengt lokalt. Ettersom reflektorer ofte er
sammenbundet og sender video til hverandre gjensidig må
reflektoradministratorer i større grad samarbeide med å utelukke eller
begrense enkelte uønskede domener.
Global Schoolhouse
Global Schoolhouse er et godt eksempel på PC-basert sanntidskommunikasjon.
Mange vil sikkert huske Yvonne Andres, leder av Global Schoolhouse. Det var
hun som holdt avsluttningsforedraget på UNINETT'94. Prosjektet startet med
at noen lærere i 1985 koblet sine elever i San Diego til noen andre elever
på østkysten. Det utviklet seg videre til at Global Schoolhouse startet i
1992 med støtte fra National Science Foundation. Global Schoolhouse hjelper
nå barneskoler med å komme på internettet og lærer dem å bruke programmer
for å komme i kontakt med mennesker over hele verden. Mye av
kommunikasjonen mellom Global Schoolhouse skoler baserer seg på bruk av
CU-SeeMe, email, talk, og andre kommunikasjonsprogram.
Skolebarn i samtale med National Science Foundation.
|
Eksempelvis får barna som oppgave å foreta enkle spørreundersøkelser ol.
som en del av undervisningen. Global Schoolhouse mener at det er viktig at
barna i en ung alder blir vant til de nye mediene som man må forholde seg
til resten av livet.
På denne måten har skoleungdom vært i kontakt med kjente politikere,
forskere, forfattere og verdensledere. Noen av dem man har kunnet møte med
CU-SeeMe er Dr. C Everett Koop (omdiskutert amerikansk helsedirektør) og
Mitch Kapor (kjent grunnlegger og styremedlem av EFF).
Det finnes for øyeblikket ikke noen norske skoler som er med på dette
prosjektet, derimot finnes det deltagere fra Sverige.
Støttesenterets oppgaver
Støttesenteret skal utvikle og drive infrastruktur for effektive og
rasjonelle anvendelser av egnede sanntids multimedia kommunikasjonsprogram
for PC-maskiner. Det skal også tilrettelegge og formidle informasjon om
sanntidsmultimedia for brukerne. Målgruppen her er i første omgang UNINETTs
kunder og brukere men det vil også ta imot henvendelser fra andre om
ressursene strekker til.
Støttesenteret skal kunne bistå med å sette opp konferanse-reflektorer på
høgskoler og universiteter. Støttesenteret skal også sette opp reflektorer
for kringkasting av spesielle konferanser og begivenheter. Trafikken skal
forsøksvis tilpasses annen MBONE trafikk for å konservere båndbredde. På
lengere sikt er det ønskelig at all audio/video trafikk mellom reflektorer
sendes med IP multicast.
Det er også laget en dokumentserver som inneholder relevant informasjon om
multimedia-applikasjoner. Dokumenter fra serveren kan bestilles i papirform
fra støttesenteret.
Hvor får man vite mer?
Støttesenteres websider finner man på URL: http://www.hiof.no/smm/ som
inneholder opplysninger om programvare og brukerdokumentasjon. Endel
programvare er også tilgjengelig på serveren.
Det finnes en mailingliste for PC-basert sanntidsmultimedia. Adressen er:
. Opplysninger om hvordan melde seg på fås ved å sende en mail
til med en "help" i selve tekstfeltet. Mailinglisten er
ment som et diskusjons og kunnskapsforum for sanntidsmultimedia.
Direktehenvendelser til støttesenteret kan gjøres på telefonnummer 69 18 54
00, faxnummer 69 18 54 85, mailadresse eller til
adressen:
Støttesenteret for sanntidsmultimedia
Høgskolen i Østfold
N-1757 Halden
Copyright: 1996, Høgskolen i
Østfold. Last Update: 28.06.97,
Thomas Malt.
|