 |
  |
Forhistorie
Ved studiestart var det to linjer ved ØDH, Økad og Data, og det var i alt 61 elever som møtte opp (40 på Økad og 21 på Data). Børre Stenseth, Torleiv Jahnsen og Per Ofstad møtte studentene på Datalinjen velkommen. Hadde ikke Halden vært på banen lenge før konkurrentene, er det tvilsomt om Østfold Distriktshøgskole og IT-avdelingen hadde ligget her i byen. På et møte i rival-byen Askim ga fylkestinget Halden en klar stemmeovervekt. At byen allerede hadde en lærerhøgskole var en viktig faktor i valget. Institutt for Energiteknikks posisjon som tungt kompetansesenter innen elektronisk databehandling var også en styrke. Lektor Ivar Bjørndal ved Halden offentlige høyere allmennskole skrev i 1967 til kommunen og foreslo at det skulle nedsettes en lokal komité. Denne skulle se på mulighetene for å skaffe Halden nok et høyere utdanningstilbud. Haldens initiativ vakte oppsikt. Utredningen om høyere utdanning i Norge, "Ottesen-komitéen", var på langt nær ferdige med sitt arbeid, og begrepet "distriktshøgskole" var ikke oppfunnet. I et møte med kirke- og undervisningsminister Kjell Bondevik i 1969 fikk initiativtakerene et løft. Bondevik støttet tanken om en desentralisert høyskoleutdanning fullt ut! Så gikk det slag i slag, det ble opprettet en distriktshøgskolekomite under rådmann Thorleif Nilsens ledelse. Ivar Bjørndal var nå fylkesskolesjef og påtok seg vervet som sekretær. Magnus Øvereeide ved IFE dokumenterte at EDB utdanningen ved en ny høgskole ville kunne trekke på de store ressurser Instituttet satt inne med. Kampen om plasseringen gikk først mellom Askim, Skjeberg og Halden, helt til Skjeberg trakk seg. Halden ble foretrukket og fikk støtte fra et samlet Østfold. Ved hjelp av hyppige henvendelser til departementet, møter og korridorpolitikk sørget man for at ingen i beslutningsposisjon fikk anledning til å glemme Haldens kandidatur.
|
