Akademisk skriving

Strukturering av et akademisk arbeid

En akademisk rapport eller et vitenskaplig paper følger som regel en fast struktur.

(Forside med tittel, forfattere, sted, dato)

1. Tittel
2. Forord (egen side)
3. Abstrakt/Sammendrag
4. Introduksjon
5. Relaterte arbeider
6. Teori
7. Caset
8. Metode
9. Resultater
10. Diskusjon/Drøftelse
11. Konklusjon/Oppsummering
12. Referanser

Avhengig av hva som er målet med det du skriver vil noen deler være mer eller mindre viktige, eller også utelatt. Det er også vanlig at man bruker andre benevnelser på kapitlene.

Tittel: Færrest mulige ord som beskriver innholdet dekkende og presist.

Forord: I en rapport er det vanlig med et forord som beskriver det som ligger utenfor selve rapporten. Her beskrives rammene for rapporten, hvor den ble skrevet, i hvilken sammenheng osv.

Abstrakt: Skal beskrive det grunnleggende innholdet for leseren: målet, metoder, resultat og konklusjoner.

Introduksjon: Presentere feltet som det skrives om, og en problemformulering som beskriver hva det er du har fordypet deg i. Problemformuleringen kan gjerne formes som et undersøkelsesspørsmål eller flere.

Relaterte arbeider: En oversikt over hva andre har skrevet om tilsvarende problemstillinger. Du skal vise at du kjenner og har satt deg inn i faget samtidig som du presentere det for leseren.

Teori. Handler om hvilke teorier du har brukt. Det kan være filmteori, databaseteori osv. Ofte vil du også redegjøre for metodeteorien som du har anvendt.

Caset (programmet/materialet): Hvis det er et case, program eller en film som du skriver om så skal det beskrives.

Metode: Denne delen handler om hvordan du har gjennomført arbeidet. Hvordan du har gjennomført filmingen, programmeringen, undersøkelsen, eksperimentet etc

Resultater. Omfatter det som du har funnet ut. I enkelte prosjekter kan produktet være resultatet andre ganger er det snakk om resultater fra et eksperiment.

Diskusjon: Her skal resultatene diskuteres og drøftes. Det kan være vanskelig å holde resultater og diskusjon adskilt. I diskusjonen trekker man gjerne inn andres teorier og arbeider.

Konklusjon: Teksten avsluttes gjerne med en konklusjon hvor du oppsumerer det viktigste i diskusjonen.

Referanser: Til slutt kommer en liste over referanser som du har brukt i teksten. Bare referanser som er eksplisitt referert til i teksten skal føres opp.

---

Litt om teksten

Unngå blåbærstil

Da vi begynte på dette kurset, skulle vi lage et prosjekt. Vi gikk da til vår veileder som formidlet en oppgave. Så tok vi kontakt med firmaet Dataskrekk, og snakket med ...

Alle påstander skal begrunnes

• Det er få datamaskiner i den norske skole
• Studentene liker ikke MS.

Setningsbygging

• Ikke veldig viktig. Vi skal ikke skrive poesi.
• ...men språket skal ikke være et hinder.
• En setning bør ikke være for kort eller lang: 10-20 ord.
• Prøv å variere språket, setningsoppbygging og bruk av ord.
• Unngå ord delings feil (Word-syndromet).
• Unngå å lage substantiv av verb ("substantivsyken").
  • dårlig: Vi gjennomførte testingen i uke 5
  • bra: Vi testet i uke 5
• Unngå å lage substantiv av adjektiv ("adjektivsyken").
  • dårlig: et måleinstrument med høy følsomhet
  • bra: et følsomt måleinstrument
• Unngå unødvendige ord:
  • småord: da, jo, så
  • superlativer: kolossal, veldig
• Unngå upresise beskrivelser
  • Brukerne var ganske fornøyde
  • De fleste likte programmet
• Bruk riktig tid av verbet:
  • vedvarende tilstander beskrives i presens
  • Avsluttede forhold i preteritum eller perfektum
  • Ikke skift unødvendig mellom ulike verbbøyninger
• Bruk aktiv form.
• Bruk positiv form.
  • dårlig: brukerne var ikke fornøyde
  • bra: brukerne var missfornøyde
• Skyv verbet fram i setningen
  • dårlig: Prosjektet vårt ved avdeling for informasjonsteknologi, som var et samarbeidsprosjekt, og som ble gjennomført på fire uker med flere prosjektleder, var vellykket.
• Lær deg kommareglene

Bruk av passiv form / tredje person

• Tradisjon for bruk av tredjepersom
  • Programmeringen ble gjennomført i uke 5
  • Vi programmerte i uke 5
• ønske om intersubjektivitet
• Bruk personlig pronomen når det har betydning for historien du skal formidle.

---

Skriving av referanser

Fire grunner til å bruke referanser i teksten:

• Redegjøre for hvilke kilder; teorier, prosjekter eller undersøkelser som du bygger på.
• Dokumentere hva som er egen tankevirksomhet, og hva som stammer fra andre.
• Leseren av arbeidet skal kunne finne tilbake til refererte kilde.
• Leseren av arbeidet skal kunne etterprøve din fortolkning av kildene.

Generelle referanseregler

• Allment kjente opplysninger og synspunkter trenger ikke referanser
• Sitatet skal alltid refereres
• Alle referanser skal føres to steder: Referansen skal oppgis på det relevante stedet i selve teksten og i en alfabetisk referanseliste helt til slutt.
• To systemer for: referanser
  • IEE: med tallreferanse [6]
  • Harvard: med en forkortet referanse i parentes i den løpende teksten (Tolsby, 2002)
• Plagiat = juks = underkjent

Sitering

Sitater fra andres tekster skal stå i anførselstegn. Etter sitatet skal det være en henvisning til forfatter, år for utgivelsen og sidetall. Om deler av sitatet blir utelatt, markeres det med en parentes i teksten, slik: ”En akademisk forfatter må identifisere de kildene han bygger på. (…) Referansene bør derfor inneholde sidetall” (Knutsen 2005: 3).

Sitater over to linjer i teksten skal ikke settes i anførselstegn, men ha marginnrykk og åpen linje over og under i 10 punkts skrift for tydelig å skille dem fra egen tekst, som vist her:

Kildene er argumentets ankerfeste. Referansene er argumentets ankerkjetting. De forbinder argumentet med kildegrunnlaget. En akademisk forfatter må identifisere de kildene han bygger på. Han skal ikke bare opplyse om hvor eller hvem han henter empirien fra; han plikter å opplyse på en slik måte at en skeptisk leser lett kan finne samme kilde og undersøke originaldokumentet på egen hånd. Referansene bør derfor inneholde sidetall (Knutsen 2005: 3).

Eksempler på artikler

1. Tolsby, Håkon (2008). Virtual environment for project based collaborative learning.
2. Misund, Gunnar, Håkon Tolsby og Øyvind Håkestad (2008). Learning from Spatiotemporal Stories with Storix - One Size Fits All?

Eksempler på templates

1. CHI2009 publikasjonsformat.
2. CSCL guidelines